Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Erland Kjesbu Otto Sjelmo Kjell StavenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ane Margrethe Lyng Jon SværenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.
Forfattere
Terje HaugSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca.1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker enkeltvis tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for andre deler av landet, som Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2000-2004 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en kortfattet tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2004 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflaterte etter konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.
Forfattere
Gudbrand Lien Audun Korsæth Keith D. Schumann James W. Richardson Ragnar Eltun J. Brian HardakerSammendrag
En stokastisk simuleringsmodell ble spesifisert for å sammenlikne risiko ved økologiske, integrerte og konvensjonelle driftssystemer i planteproduksjonen. Med nåværende tilskottsordninger og økologiske pristillegg svarte det seg best økonomisk med økologisk dyrking, også for gardbrukere med sterk motvilje mot å ta risiko. Sjøl om tilskott til økologisk drift falt bort, kunne økologisk drift fortsatt være fordelaktig. Dersom pristilleggene også forsvant, ble økologisk drift klart minst gunstig.
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Mål Studentene skal ha kunnskaper om prinsippene i økologisk ingeniørarbeid og forstå hvordan forbindelsen mellom natur og samfunn kan utnyttes i planleggingen av desentraliserte systemer for vannforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann. Studentene skal kunne identifisere parametere som er nødvendig i planleggingen av systemer for grunnvannsforsyning, bioenergi og gjenbruk av organisk avfall og avløpsvann og bruke dette til å planlegge slike systemer. Innhold Emnet dekker grunnleggende begreper for å forstå økologisk konstruerte systemer. Nøkkelord: biogeokjemisk resirkulering, analyse av livssykluser, forvaltning av nedslagsfelt, grunnvannshydrogeologi, eksempler på moderne økoteknologi. Emnet vil også ta for seg de innbyrdes forholdene til den institusjonelle og sosiale settingen, begrensninger og potensialet ved konstruksjon av økologisk tilpassete systemer. Det er mulig å skrive en semesteroppgave innen et av temaene som gis i dette kurset. Dette vil gi et tillegg på 5 studiepoeng, se beskrivelse av THT299.
Forfattere
Hege StubberudSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å fremskaffe ny kunnskap om økotoksikologiske effekter av PFOS, PFOA og 6:2 FTS på terrestrisk miljø. Som testorganisme har vi valgt meitemark(Eisenia fetida), hvor vi har undersøkt evnen til å overleve og til å reprodusere, samt vekst av avkom fram til de er kjønnsmodne. Meitemarken har økologisk viktige funksjoner både som nedbryter av organisk materiale i jord, og som matkilde for andre jordlevende sekundærkonsumenter, gnagere og ikke minst fugl. Den gjennomtrengelige kroppsoverflaten til meitemark bidrar til at forbindelser som er delvis løst i vann lett tas opp i organismene, ogmulighetene for en oppkonsentrering av PFAS-forbindelser i meitemark har derfor også blitt undersøkt.
Sammendrag
Reindriftsnæringen i Norge er en av de viktigste bærerne av samisk kultur og identitet, og har en stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sysselsettingsmessig, sosialt og kulturelt. Reindriftsbransjen produserer årlig mellom 1 500 og 2 500 tonn reinkjøtt til det norske markedet, dvs. et relativt lite volum som tilsvarer et forbruk på kun 0,5 kg per person i året. Reineiernes slakteuttak påvirkes av endringer i både produksjons- og markedsforhold og slakteuttaket er derfor noe varierende. Importvernet skal også skjerme reindriftsnæringen mot konkurrerende import. For å sikre stabil tilførsel av reinkjøtt til det norske markedet, har man regulert importen med sikte på å kompensere for svingninger i slakteuttaket. På bakgrunn av den vanskelige markedssituasjonen i 2003, ble det verken i 2004, 2005 eller foreløpig i 2006 åpnet for importkvoter for reinkjøtt. I 2005 var importen kun på 15,3 tonn reinkjøtt mot 713,7 tonn i 1999. Mesteparten av det som ble importert siste året, var fra Sverige og Finland. Eksporten av reinkjøtt fra Norge er relativt begrenset, bl.a. pga. høyt prisnivå. Reineiere og driftsenhetene i reindriftsnæringen utgjør det første leddet i verdikjeden frem til forbruker. Reineierne har på markedssiden liten tradisjon for å organisere seg og står i markedet dermed frem som en fragmentert gruppe. Dette har delvis endret seg de siste årene som følge av at Boalvvir BA, reineiernes eget salgslag, ble etablert i 2004. Industrileddet er naturligvis mer konsentrert. I dag finnes det 20 registrerte reinslakterier hvorav de fem største slakteriene står for 8085 % av all slakt. Enkelte av disse slakteriene videreforedler og distribuerer kjøttet ut til forbrukermarkedet selv, mens andre leverer kjøtt til ulike videreforedlere og grossister, deriblant Gilde Norsk Kjøtt. Reinkjøttet blir videre distribuert til de ulike forbrukermarkedene. Tidligere gikk den største andelen av reinkjøtt til storhusholdningsmarkedet, men det har de senere årene blitt en vriding der større deler av reinkjøttet selges i dagligvaremarkedet. En økende del av reinkjøttet selges også som lokalproduserte produkter gjennom andre markedskanaler. […]
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for Ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Byggherrene må imidler-tid selv søke om byggetillatelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 100 nye hyttetomter og et førtitalls tidligere godkjente hytter og tomter. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser med marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløpsvann. Avløpsvannet fra den konsentrerte delen av hyttene må derfor renses i et mekanisk-biologisk-kjemisk rensean-legg før utslipp i grunnen. For den delen av hyttefeltet som har "spredt bebyggelse" kan avløpsvann renses lokalt. Toalettavløp må trolig ledes til oppsamlingstank eller behandles lokalt. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskilder.
Forfattere
Steinar Dragland Olav SkarpaasSammendrag
Østersurt, oyster plant eller oyster leaf, - bare navnet kan sette i gang produksjonen av fordøyelsesvæsker i munn og mage. De saftige blågrønne bladene hevdes å smake som østers, og det skiller produktet fra de andre grønnsakene som vi dyrker. Østersurten skiller seg også ut ved at den ikke er innført fra sørligere breddegrader, men tvert i mot hører heime langt mot nord. Den synes å ha sin sørgrense på nordspissen av Danmark. I Danmark er forresten østersurt fredet. Hos oss er den mest vanlig langs kysten i Nord-Norge, men finnes også på Vestlandet og til og med ved Oslofjorden. En slik eksotisk grønnsak fra arktiske områder, bør ha mulighet til å bli en etterspurt gourmetbit ikke bare i vesten, men kanskje spesielt i de asiatiske landene… Nedlagt i saltlake på små glass, sammen med noen rødsprakende tyttebær… Det må være et ideelt grunnlag for en fantasifull kokk som ønsker å lage en spennende forrett, eller trenger pynt på fatet til hovedretten.
Forfattere
Martin E. Smith John Linnell Scott Brainerd Maria Levin Jens KarlssonSammendrag
Brosjyrene er tilpasset informasjonsbehovet til de ulike Fylkesmennene, og er ment som et ledd i informasjonsarbeidet i Norges "bjørnefylker". Det er gitt ut tre brosjyrer som omhandler følgende temaer:Innbyggere i bjørneområder: Råd og tips for hus- og hytteeiere om hvordan forebygge problemer med bjørn før de oppstår.Birøkt i bjørneområder: Råd til birøktere om hvordan forebygge bjørneskader i forbindelse med vandrebirøkt.Friluftsliv i bjørneområder: Råd og tips til turgåere, bærplukkere, jegere, fiskere og andre som driver med friluftsliv i bjørneområder.