Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er grunn til å vurdere gjødslingsnormene og praktisk gjødslingsplanlegging for nitrogen og fosfor for å sikre en gjødslingspraksis som gir minst mulig tap av næringsstoffer til vassdragene samtidig som dagens avlingsnivå opprettholdes.
Sammendrag
I to av nedbørfeltene i overvåkingsprogrammet Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er gjødslingspraksis vurdert ut fra anbefalt gjødsling til oppnådd avling. Det ene feltet har korn som dominerende vekst, mens det andre feltet har mye potet- og grønnsaksproduksjon. Nitrogen- og fosforbalanser er beregnet for ulike vekster i de to undersøkte JOVA feltene for å gi en indikasjon på risikoen for næringsstofftap ved den aktuelle gjødslingspraksisen. I korn ser det ut til at det planlegges for avlingsnivåer som ofte ikke oppnås. Dette gjenspeiles i et høyt nitrogen (N) overskudd. Spesielt for hvete er N gjødslingen betydelig sterkere enn N behovet til oppnådd avling som beregnes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan. Økonomiske beregninger utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap viser imidlertid at gjødslingspraksisen til hvete i det undersøkte overvåkingsfeltet er økonomisk lønnsom. På den annen side viser beregning av N balanser at gjødslingspraksisen gir et betydelig økt N overskudd i forhold til en gjødsling som tilsvarer N behovet beregnet i Skifteplan. Fosforgjødslingen til bygg, havre og høsthvete var i middel i rimelig godt samsvar med fosfor (P) behovet som beregnes i Skifteplan. Likevel er det et betydelig P overskudd i mange tilfeller. Årsaken til dette er at anbefalt P gjødsling er høyere enn mengden P som fjernes med avling. For vårhvete lå middelverdien for tilført P 0.9 kg P/daa over anbefalt mengde. Årsaken til denne høye P tilførselen til vårhvete er i hovedsak tilførsel av husdyrgjødsel i mengder som gir et stort P overskudd. I tillegg har tilførsel av husdyrgjødsel kun i begrenset grad ført til reduksjon i P tilførselen med mineralgjødsel. Det samme gjelder for N. Det ser ut til at det tas lite hensyn til mengden N som tilføres med husdyrgjødsel. Grønnsak- og potetproduksjon fører mange steder til svært høye P-AL tall i jorda. Fosfortilførselen til grønnsaker og poteter i det undersøkte JOVA feltet lå ofte langt over P behovet beregnet ved hjelp av Bioforsks gjødslingshåndbok. Tilførsel av husdyrgjødsel har gitt store totale P tilførsler i en del tilfeller. Store P tilførsler og høye P-AL tall i jorda fører til store P tap fra det undersøkte grønnsak/potetområdet. Ut fra registrerte avlinger ser det ikke ut til at de høye P-tilførslene har vært nødvendig for å sikre gode avlinger.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
De første sikre opplysninger om potetdyrking i Nord-Norge er fra 1760-1770. Men først utover 1800-tallet ble poteten utbredt hos "almuen" og fikk betydning i kostholdet. Noen av de tidligste sortene var det vi i dag kaller Gammel Svensk Rød, Rød Kvæfjord, Lang Svenske, Blåpotet/Svartpotet og Rød Mandel. Utover 1900-tallet gjorde vanlig Mandel og Gullauge sitt inntog og er de eneste av gammelsortene som dyrkes kommersielt i dag.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola Øyen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Presentasjonen gir en oversikt med fullstendige forsøksresultater for kornsorter som skal vurderes for godkjenning.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Insekter og -midd kan angripe og gjøre stor skade på planter som dyrkes inne- og utendørs, og det er ofte nødvendig med tiltak for å bli kvitt skadedyrene. Alle som vil kjøpe eller bruke kjemiske plantevernmidler må ha gyldig autorisasjonsbevis, men dette gjelder ikke for preparater med nyttedyr eller for kjemiske hobbypreparater merket med "Tillatt brukt i småhager". Per i dag er det godkjent 14 kjemiske hobbypreparater mot ulike skadedyr på planter inne- og utendørs. Det finnes også hobbypakninger med nyttedyr beregnet mot skadedyr på planter innendørs.
Sammendrag
Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen. Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger. Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.