Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2006

Forfattere

Nina Trandem Einar Nordhus Nina Johansen

Sammendrag

Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004.  Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.

Forfattere

jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien Roe Moe Dag-Ragnar Blystad

Sammendrag

Poinsettia, Euphorbia pulcherrima Willd & Klotsch, is an ornamental flower which grows in many countries. Two viruses i.e. poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus (PnCV) can cause diseases on modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic transformation has been considerated. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresis-based transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here, we report our preliminary results.

Forfattere

Jihong Liu Clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad Sissel Haugslien Anne Kathrine Hvoslef-Eide Roar Moe dag-ragnar blystad

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

jihong liu clarke Sonja Klemsdal Erling Fløistad A.K. Hvoslef-Eide Sissel Haugslien R Moe Dag-Ragnar Blystad

Sammendrag

Poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is a major ornamental pot plant in many countries. Two viruses, poinsettia mosaic virus (PnMV) and poinsettia cryptic virus, often infect modern poinsettia cultivars. To produce virus-resistant poinsettia plants, genetic engineering has been considered. Since there is no established method available for the transformation of poinsettia, we have chosen an electrophoresisbased transformation method to generate poinsettia transformants. The main advantage of this method is that we can avoid the time-consuming tissue culture and regeneration procedure. To develop a reliable transformation method, the green fluorescent protein (GFP) gene has been used as a reporter gene. Here we report our preliminary results.

Forfattere

Lars Sekse

Sammendrag

Artikkelen gjev ei kortfatta oversikt over genetiske ressursar innan slekta Prunus i Noreg; samlingar som er etablerte i samarbeid med Nordisk Genbank og som er omtala på nettsstaden www.plantearven , samlingar elles som er forvalta av FoU-institusjonar og dessutan viltveksande arter.

Forfattere

jihong liu clarke Sonja Klemsdal Gunnhild Wærsted Takle

Sammendrag

Kloroplaster er organellene i grønne planter som utfører fotosyntese. De har sitt eget lille genom med noe over 100 gener. Allerede på 1980-tallet genmodifiserte man planter ved å introdusere genetiske endringer i kloroplastgenomet. Genmodifisering (transformasjon) av kloroplaster har enkelte fordeler sammenlignet med de mer kjente og brukte teknikkene for cellekjernetransformasjon. Hos de fleste plantearter kan ikke transgener som er satt inn i kloroplastgenomet spres til andre slektninger med pollen, siden pollen ikke inneholder kloroplaster.

Forfattere

Leif Sundheim

Sammendrag

Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 %  årlig. Sorter med herbicid- og insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri

Forfattere

Leif Sundheim

Sammendrag

Globalt øker arealet av genmodifiserte planter (GM planter) med 20 % årlig. Sorter med herbicidog insekticidresistens har dominert det første tiåret, mens neste generasjon er GM planter med bedre næringsinnhold og som råvare for farmasøytisk og annen industri.

Forfattere

Kristen Fretheim

Sammendrag

Genetisk modifisert skog finnes hittil bare i Kina, men forskning der genetisk modifisering av skogstre inngår, pågår også i et trettitall andre land. Denne forskningen må sees i lys av (a) at planteforedlinga innen skogbruket er kommet mye kortere enn innen jordbruket, og (b) at genetisk modifiserte jordbruksplanter har hatt stor suksess. Kineserne har primært modifisert trea for å oppnå høgere motstandsevne mot insektangrep, mens amerikanerne har flest feltforsøk knytta til motstandsevne mot ugrasdrepere. Forskningen omfatter også endring av ei rekke andre egenskaper til de aktuelle trea. Bekymring for miljøpåvirkninger er viktigste grunnen til motstand mot utplanting av genetisk modifiserte skogstre, som for øvrig Levende Skog-standardene ikke tillater i Norge. Men vil opinionen kunne endre seg ved f.eks. et nytt, massivt angrep av barkbiller? European Forest Institute har tatt et betimelig initiativ til en debatt om bruk av genmodifisering innen skogbruket.

Forfattere

Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu Azerefegne Trygve Berg

Sammendrag

En undersøkelse over den geografiske utbredelsen av Chnootriba similis (Thunberg), tidligere kjent som Epilachna similis, ble foretatt fra 2001 til 2003 in hovedområdene for korndyrking i Etiopia. Populasjonstettheten for insektet ble estimert ved bruk av insekthåv (100 slag/åker). I tillegg ble det utført mer detaljerte studier av variasjonene av tettheten av C. similis gjennom vekstsesongene og på årsbasis i Sør-Etiopia i 2003-2003. Billene ble talt opp i ruter på 0,25 m2, 10 ruter per åker. Skaden ble beregnet ved gradering på en skala fra 0-9. C. similis er vanlig utbredt i forskejllige deler av korndyrkingsområdet i Etiopia. Det ble observert biller fra 1217 til ca. 3000 meter over havet. Men variasjonen i populasjonstettheten hadde ingen direkte sammenheng med høyde over havet, siden det ble observert store forskjeller i lokaliteter med samme høyde. Årlige og vekstsesongmessige variasjoner i populasjonstettheten ble observert på forskjellige steder i Sør-Etiopia. Disse resulatene tyder på at C. similis opptrer sporadisk, men kan fra tid til annen bygge seg opp til skadelige nivåer. Billene lever på både korn (bygg, hvete, tef, mais, sorghum og fingerhirse) og ville grasarter (Leersia hexandra (Sw.), Avena abyssinica (Hoechst) og Lolium temulentum (L.)). Populasjonstetthetene og skadeomfang på korn viste stor variasjon med høyest tetthet og skadenivå på bygg.