Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Kulturlandskapet byr på en rekke kvaliteter og opplevelser, men dette er ressurser som bygdas egen befolkning ofte ikke er oppmerksomme på. Man tar dem for gitt fordi de alltid har vært der. For å forandre denne situasjonen kan det faktisk være nødvendig at noen kommer utenfra og "påpeker og synliggjør" de kvalitetene kulturlandskapet inneholder, gjerne fra et faglig ståsted. I enkelte bygder har man oppdaget og satt et spesielt fokus på sine kulturlandskapskvaliteter. Erfaringer fra slike bygder viser at interessen for å videreutvikle kulturlandskapet som en ressurs da ofte øker og at flere nye produkter og tjenester utvikles. Samtidig ser man at det gjerne oppstår nye samarbeidsrelasjoner og nettverk som vitaliserer bygda.
Forfattere
Svein Bovim Kari Margrethe Munthe Erling Fløistad Bjørn-Tor Svoldal Leif Sundheim Tor Munthe Jan Netland Trond Hofsvang Helge Sjursen Heidi Heggen Bonsak Hammeraas Guro BrodalSammendrag
Kortfattet oppslagsbok for bønder, skoleelever og andre, gjennomillustrert med korte tekster på alle de viktigste ugras, plantesjukdommer, skadedyr og næringsmangelprolemer i korn, potet, oljevekster og fôrvekster
Forfattere
Eivind Vangdal Lars Sekse Rune SlimestadSammendrag
Søtkirsebær dyrka i Norge vart analysert for innhald av fenoliske sambindingar. Dei viktigaste fenolemna i sortar med frukter med mørk raudfarga fruktkjøt og saft var antocyanar. I sortar med gult fruktkjøt var fenolsyrene neoklorogensyre og p-koumaroylquninik syre dominerande. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidine 3-rutinoside og cyanidine 3-glucoside. I tillegg finn ein peonidine 3-rutinoside og pelargonidine 3-rutinoside i sortar med mørke bær. Det var store skilander mellom sortane. Sorten med høgast antocyaninnhald hadde meir enn 17 gonger så høgt innhald som sorten med lågast innhald. Ein fann og årsvariasjonar, men sortar med høgt antocyaninnhald eitt år, var mellom dei sortane som hadde høgast innhald også andre år. Innhaldet av antocyanar auka fram mot mogning . Dermed fann ein og ein signifikant auke i totalt fenolinnhald fram mot mogning. Det var ingen signifikante endringar i fenolsyreinnhaldet gjennom mogninga. Søtkirsebær utviklar kutikulære frakturar fram mot mogninga. Frukter med mange frakturar hadde høgare innhald av fenoliske syrer og totalt fenolinnhald enn frukter med lite frakturar. Dette kan indikera at fenolane spelar ei rolle i det naturlege forsvaret mot rotning i søtkirsebær.
Forfattere
Lise HaugSammendrag
Forderaget handlet om Ferskvannsoppdrett i Norge. sammenligning ble gjort med sjømatproduksjon på verdensbasis og med den marine sektoren i Norge. Generellet om status i Norge, Utfordringer og tiltak.
Sammendrag
Bioforsk Nord er tillagt nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, jfr Stortingsmelding 19 (1999-2000). I Nordnorsk kompetansesenter ved Bioforsk Nord arbeider utviklingspiloter med næringsutvikling innen fisketurisme, yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. Nettverksbygging, etablering av arenaer samt prosjektutvikling er sentrale oppgaver. Senteret ønsker å bidra til prosesser som fører til økt oppdrettsvirksomhet, både på eksisterende og nye arter. Det er også en oppgave å initiere FoU-arbeid som kan bidra til utviklingen av en bærekraftig næring. Som et ledd i dette arbeidet ble en nasjonal konferanse ”Ferskvannsoppdrett 2006” arrangert. ”Ferskvannsoppdrett 2006” ble arrangert i Tromsø 8.-9 mars 2006 på Scandic hotell. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk og Fiskeriforskning og med finansiell støtte fra Statskog SF, Landsdelsutvalget og Skretting. Målsetting med konferansen - Etablere en årlig nasjonal møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat. - Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av markedet og næringen. - Bidra til å øke fokus på ferskvannsoppdrett som en bærekraftig og konkurransedyktig næring i Norge. Fokus for denne samlingen var å se på utfordringer og muligheter innen næringen med følgende hovedtema, status og trender innen ferskvannsoppdrett, rammebetingelser, flaskehalser og marked. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok i overkant av 70 personer.
Sammendrag
Artkkelen gir en oversikt over innholdet av noen fettsyrer i norskdyrket raps og rybs
Forfattere
Peder Gjerdrum Mauro BernabeiSammendrag
Vridd vekst gir opphav til hellende fiber, som øker tørkedeformasjonene og reduserer styrken i trelast. Resultater fra nyere nordisk forskningblir her presentert for det italienske publikum, med utgangspunkt i egne undersøkelser (se bl.a. Oppdragsrapport 7/2000). En enkel modell for fibervinkel i en granstamme blir foreslått. Modellen har to parametre og er basert på én prediktor: avstand fra marg. Normalverdier og spredning for de to parametrene er oppgitt for nordiske forhold.
Sammendrag
Passive drift samplers were mounted on a frame, attached to the sprayer, at 2 m behind the nozzles of different strawberry spraying systems. The spraying systems were operated at a common tractor speed of 2 m s-1. The drift samplers were made of cotton and acryle thread of 2 mm diameter, 3 m long and these were mounted horizontally on a frame at different heights up to 2.0 m above the ground. Comparing measurements at different growth stages (1 in May and 2 in August) demonstrated that drift was reduced by 75% due to the increased filtering effect of the leaf density in August. The drift from a tunnel sprayer was 10% and 13% of a reference sprayer when using an end-curtain and 55% and 37% without any end-curtain at growth stages 1 and 2, respectively. At growth stage 1, using 80 015 nozzles at 200 mm from the plants gave a significant increase in drift compared with the same nozzles at 100 mm from the plants. At growth stage 2 the reference sprayer at 1.0 MPa gave a significant higher drift than at 0.5 MPa. Using AI nozzles reduced the drift significantly.
Forfattere
Nils Bjugstad Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hege HovdSammendrag
I områder med storskalalandbruk er de udyrka sonene langs eng- og åkerkanter viktige leveområder for mange ville planter og dyr. Imidlertid har antallet kantsoner blitt sterkt redusert i mange slike områder de siste tiåra. Dette studiet er gjennomført i et intensiv dyrka jordbrukslandskap i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det beskriver floraen i to hovedtyper kantsoner: mellom to oppdyrka arealer (eiendomsgrenser) og mellom oppdyrka arealer og veg (vegkanter). Effekter av skjøtsel og ulike økologiske faktorer på kantsonefloraen er identifisert. I tillegg er det undersøkt om mangfoldet av plantearter i eksisterende eng kan økes ved å skape nye kantsoner. Eiendomsgrensene og vegkantene var veldig ulike med hensyn til sammensetning og antall plantearter på grunn av ulike økologiske forhold og ulik kantskjøtsel. De fleste vegkantene ble slått hvert år, mens eiendomsgrensene var uslåtte. Eiendomsgrensene var ofte dominert av noen få høytvoksende generalister og inneholdt busker og trær. I vegkantene vokste lave og ofte lite konkurransedyktige plantearter, blant anna flere som er vanlige i tradisjonelt drevne semi-naturlige enger. Seks av de undersøkte økologiske og skjøtselmessige faktorene på virka kantsonefloraen: tykkelsen av strøsjiktet, kantens bredde og helning, fuktighetsgraden samt produksjonstypen på tilgrensende areal (Gras eller korn) i undersøkelsesåret og i tidligere år. I nyskapte og uslåtte kantsoner ble vegetasjonen raskt dominert av kveke (Elymus repens). Nyskapte kantsoner som ble slått hvert år ble kolonisert av flere nye plantearter, men de fleste artene var generalister eller trær. Innsåing av gras og urter i de nye kantsonene førte til et høgere antall flerårige, konkurransesvake urter og økte mangfoldet av plantearter i stripene sammenligna med enga rundt. I studieområdet er flere av kantsonene i ferd med å gro igjen på grunn av manglende bruk eller skjøtsel. I forhold til lokalt biologisk mangfold er det derfor viktigst å ta vare på de kantsonene som fremdeles er lysåpne med lavtvoksende vegetasjon. De kan fungere som habitat for lysavhengige og konkurransesvake engplantearter som i dag er i tilbakegang på grunn av mangel på tilgjengelige leveområder. Å skape nye habitater for slike arter er vanskelig i dette området på grunn av svært fruktbar jord. Det gjør det spesielt viktig å ta vare på de artsrike kantsonene som fremdeles finnes. I denne sammenhengen er vegkantene de mest verdifulle habitatene i dag. Jevnlig skjøtsel, f.eks. slått, er nødvendig for å ta vare på mangfoldet av planter i vegkantene.