Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). I Rendalen østfjell er det vegetasjonskartlagt eit areal på 414 km² på oppdrag frå Rendalen kommune. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleia temakart for sauebeite, storfebeite og naturtypar. Kartleggingsområdet ligg frå 688-1604 m o.h. Vel halvparten av området er over den klimatiske skoggrensa som her går kring 850-950 m o.h. Resten av arealet er fordelt på bjørkeskogregionen og litt ned i barskogregionen. Området har eit typisk innlandsklima med kald vinter og varm sommar sett i høve til høgda. Årsnedbøren i bygda ligg rundt 550 mm. Tungt vitterlege bergartar som gjev lite næring for plantevokster, dominerer berggrunnen. Området har eit jamt og ofte tjukt lausmassedekke.
Sammendrag
På oppdrag frå Stasskog SF, Forvaltningssekretariatet SVR og kommunane Bykle, Sirdal og Valle har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for delar av beiteområdet til Jæren smalelag i Setesdal vesthei. Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført ved ei utvalsundersøking i eit nett av flater lagt ut med ein avstand på 9 kilometer. Dette er ei fortetting av Skog og landskap sitt landsdekkande nett for prosjektet AR 18x18. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Agder frå 1940-talet har òg vore viktig grunnlag for ressursvurderinga. Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på heienivå. For kvar hei er det sett ein verdi for kvalitet av beite, og ut frå berekning av nyttbart beiteareal, er det tilrådd eit sauetal. Eit særpreg for området er det sterkt kuperte terrenget med mange høgder og ryggar, små dalar, botnar og vatn. Vatn utgjer omlag 13% av arealet. Berggrunnen er fattig med omsyn på næringsstoff for plantevokster. Lausmassedekninga er god i dalar og botnar. Mot høgdene blir dekket tynnare og ein finn store parti med nakne sva som særleg er karakteristisk i nordvestre delar. Klimatisk har området kystpreg. Nedbøren er høg, men det er ein klar gradient der nedbøren aukar frå nordaust mot vest og sør. Det meste av nedbøren kjem frå september til og med januar. Mykje av dette vil da koma som snø. Dei undersøkte heieområda har varierande beitekvalitet. Beitet i heiane har ikkje høg produksjon, men det finst likevel jamt med gode beiteareal. Friske risheiar med god smylevokster utgjer største delen av beiteressursen. Det som gjer desse beita særleg verdfulle er den høge snøleieprosenten ein finn over det meste så nær som lågtliggande areal i sør og ned mot skoggrensa. […]
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt 16 større og mindre øyer (37,8 km²) i Bjarkøy og Harstad kommuner. Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Kartleggingsområdet har et typisk fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somrer og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen på øyene har store variasjoner. Næringsfattige bergarter dominerer på det meste av Bjarkøya og øyene nordafor, samt Kjøttakalven og størstedelen av Kjøtta. Nautøya, Gårdsøya og store deler av Krøttøya består av gabbro, en mer næringsrik bergart. Næringsrike bergarter med amfibolitt, glimmerskifer og kalkspatmarmor dominerer Åkerøya og Sandsøya. Lausmassedekket på øyene varierer mye. Karakteristisk og dominerende for området er likevel et tynt eller manglende dekke. De djupeste lausmassene består av strandog havavsatt materiale, og de fleste stedene er dette oppdyrka og bebygde areal. […]
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ressursregistreringer i utmark i Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner. Dette omfatter skoglige registreringer i plantefelt og produktiv skog, samt inndeling av bjørkeskogen i volumklasser. Det er også kartlagt miljøregistreringer i skog (MiS). Som basisdata for utmarksforvaltning er det utført vegetasjonskartlegging. Ressurskartlegginga er utført i 15 områder på til sammen 123 314 dekar i de tre kommunene. Dette er først og fremst arealer der skogbruksinteressene er store. Områdene er avgrenset av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Evenes, Narvik og Tjeldsund kommuner, samt etter innspill fra Skog og landskap. I Evenes er det 4 områder på til sammen 40 974 dekar. I Narvik er det 7 områder på til sammen 55 818 dekar. I Tjeldsund er det 4 områder på til sammen 26 522 dekar. Skogregistreringene omfatter avgrensing av granplantefelt etter hogstklasse og bonitet, samt tilleggsinformasjon om tetthet (a- eller b-bestand), tilstand, tiltak m.m. I bjørkeskog er det gjort en voluminndeling i 3 klasser. Miljøregistreringer i skog (MiS) er gjennomført i alle områdene. Furuskogen er inndelt etter vegetasjonstyper, men har også forenkla informasjon om tetthet og grunnforhold. […]
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
En vegetasjonssone er overgangssonen mellom dyrket mark og vassdrag. Vegetasjonssonen virker ved at avrenningen bremses. Partikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres i sonen, bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at vegetasjonssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren. Bredden på slike soner bør være minimum fem meter.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
En overgangssone med naturlig vegetasjon mellom dyrket mark og vassdrag kan være viktig for å redusere avrenning og eutrofiering av vassdrag. Denne vegetasjonssonen bremser avrenningen fra dyrkede områder ved at jordpartikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres, og bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at slike overgangssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og raser med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge er havrecystenematoden (H. avenae) rase Ha 11, H. avenae "svensk rase Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk rase vest" de vanligste nematodetypene. Med støtte fra Norges forskningsråd er prosjektet "Studier av arts- og rasedifferensiering innen korncystenematode-komplekset med hensikt å effektivisere tiltak mot skader i korn " gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk, Rothamsted Research og Sveriges lantbruksuniversitet. Hovedhensikten med forskningsarbeidet var å sikre en korrekt kjennskap til nematodeart, rase og resistensforskjell mellom kornsorter, for å kunne gi riktige tilrådinger om dyrkingsopplegg og sortsvalg for den enkelte dyrker. I prosjektet har populasjoner av korncystenematoder blitt karakterisert ved bruk av morfologi, biotester og molekylære metoder. Resultatene har dannet et grunnlag for en effektiv bekjempelse, og en inntektsøkning for kornprodusenter. I dag benytter flere produsenter resultatene i praksis.