Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Innmeldt kontraktareal av konvensjonelt og økologisk dyrka frø i 2006 var totalt 30803 daa. Dette er 9 % lavere enn tilsvarende areal i 2005, men 20 % høyere enn i 2004. Nedgangen i kontraktareal fra 2005 til 2006 skyldtes særlig mindre konvensjonelle utlegg av Vega og Grindstad timotei og Norild engsvingel. Timotei la i 2006 beslag på 53 prosent av det totale arealet, etterfulgt av engsvingel (22%), rødkløver (15%) og engrapp (3%). Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 69, 23 og 8%, mens Norild, Fure, Stella og Salten ble frøavlet på henholdsvis 53, 40, 6, og 1% av det totale engsvingelarealet i 2006. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Bjursele (36%), Lea (25%) og Nordi (22%). Det ble i 2006 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er likt med året før. Forsøkene ble utført på Bioforsk Øst Landvik (17 felt) og i regi av Vestfold forsøksring (11 felt), Buskerud forsøksring (6 felt), Hedmark forsøksring (5 felt), Telemark forsøksring (5 felt), Forsøksringen SørØst (5 felt), Aust-Agder forsøksring (3 felt), Forsøksringen FABIO (2 felt), Trøndelag forsøksring (2 felt) og Romerike forsøksring (1 felt).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
Overview of the research concerning mycotoxin producing fungi and molecular methods for the diagnosis of Fusarium species
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kronevurdering av trærne på observasjonsflatene i 2006 viste at tilstanden fortsatt var god og som forventet ut fra vekstforholdene, og bekrefter de foregående undersøkelser. Vi kan ikke se at variasjon og forskjeller fra år til år i kronetilstanden kan tilbakeføres til utslippene fra Kårstø gassprosesseringsanlegg. På lang sikt kan man likevel ikke se bort fra at enkelte av økosystemene kan være følsomme for tilførsel av nitrogen, på grunn av områdets langvarige mottak av stort nedfall av langtransporterte luftforurensninger. Det er derfor fornuftig å følge med i økosystemenes skoglige tilstand fremover.
Forfattere
Wendy FjellstadSammendrag
Kulturlandskapets fuglearter sliter i Europa, noe som primært ser ut til å være forårsaket av intensive driftsformer i landbruket. Kunnskapen om fugleartenes bestandsutvikling har vi fått fra overvåkingsprosjekter i de ulike land. Medlemmene i de ulike europeiske fuglevernorganisasjonene yter med sin deltakelse en unik innsats for å få fram denne viktige kunnskapen. Det å kunne identifisere fuglene på sangen deres er en ettertraktet og verdifull kompetanse! I Norge er det 3Q-prosjektet til Norsk institutt for skog og landskap (tidligere NIJOS) som bedriver overvåking av fuglene i kulturlandskapet.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter SnilsbergSammendrag
Sigevannet ved Oksrud og Paddetjern er overvåket ved å ta stikkprøver nedstrøms deponiene. Utslippsmengder er anslått med bakgrunn i vurderinger av gjennomsnittsverdier for avrenningen. Det er særlig fenoler, PAH, Fe, Cd og Zn som øker tildels kraftig nedstrøms deponiet ved Paddetjern. Det er tildels høye konsentrasjoner av tungmetallene Zn, Ni og Cd i kilden ved deponiet Oksrud. Det er en klar forbedring av vannkvaliteten ved kilden lenger nedstrøms, men konsentrasjonen både av Zn og særlig Cd er fortsatt høy. De foreslåtte tiltak ved lokalitetene anbefales gjennomført i 2007
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved Esval ble i 2006 overvåket ved å ta blandprøver før og etter rensing, samt stikkprøver for utvidet analyseprogram. Rensingen av sigevann fra Esval har vært svært god i 2006, med rensegrad for alle konsesjonsparametrene >99%. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 1753 kg KOF, 701 kg NH4-N
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Sigevannet ved HRA ble i 2006 overvåket ved å ta stikkprøver før og etter rensing. Renseanlegget omfatter luftet lagune og sedimentering. I tillegg ble det tatt prøver av grunnvannet i 4 brønner. Brønn B6 nedstrøms er blitt ødelagt pga. isspregning. Rensingen av sigevann har vært god i 2006, med følgende rensegrader; 93 % for KOF, 50 % for Tot-N, 70 % for NH4-N og 95 % for Fe, til tross for en tilsynelatende betydelig økning i konsentrasjonene. Basert på totalavrenningen utgjør utslippet med sigevann om lag 80 t KOF, 4 t Tot-N og 700 kg Fe. Organiske miljøgifter analysert i 2006 omfatter fenoler, metylfenoler, klorfenoler og BTEX. Innholdet i renset sigevann er lavt. Sigevannet som slippes ut til infiltrering i grunnvann, har høye nivåer av N, Fe, Mn, Cu, Cr og Ni. Grunnvannet under deponiet har forhøyde nivåer av Mn, Cu.