Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
The effects of photoperiod (12, 13, 14, 15 or 16 h), day-temperature (12, 15, 18, 24 or 27"C) and night-temperature (6, 9 or 12 oC) and their interactions on flower and inflorescence emergence were investigated by exposing 4 week old runner planst of strawberry cvs. Korona and Elsanta during a period of 3 weeks. A daily photoperiod of 12 or 13 h resulted in the highest numbers of plants with emerged flowers. A photoperiod of 14 h or more strongly reduced this number, while no flowers emerged at a photoperiod of 16 h. Plants exposed to photoperiods of 12 or 13 h flowered earlier and had longer flower trusses. A day-temperature of 18 oC and a night temperature of 12 oC were optimal for plants to emerge flowers and resulted in shortest time to flowering. A night temperature of 6 oC strongly reduced the number of plants that emerged flowers, especially when combined with lower day-temperatures. Photoperiod and temperature had no effect on the number of inflorescences, all flowering plants produced on average one inflorescence. The number of flowers on the inflorescence increased with decreasing day temperature and when photoperiod was raised fra 12 to 15 h. In general, `Korona" was more sensitive to photoperiod and temperature than `Elsanta", and had a lower optimal day-temperature for flower emergence. Results of this experiment may be used to produce high quality plant material or to define optimal conditions when combining flower induction and fruit production.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Informasjonsfaldar om utegangarsau. Faldaren tek føre seg delar av undersøkingane Bioforsk Vest Fureneset har gjort på utegangarsau på Lyngheisenteret på Lygra.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
En oversikt over hvilken informasjon om plantevernmiddelresistens som kan finnes hos EPPO ble presentert.
Sammendrag
Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk, rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper. Målsettingen med Inn på tunet er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter som bygger på både gårdens og bondens ressurser. Gårdbrukeren er direkte involvert i tilbudet, enten som leder eller i en assisterende rolle. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter - for eksempel ved. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet (IPT) gjennom en telefonundersøkelse og økonomiundersøkelse blant tjenesteytere. Telefonundersøkelsen hentet erfaringer fra alle fylker, hvor vi tok for oss omfang og daglig drift av IPT fra Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) sin side. Økonomiundersøkelsen av IPT-aktiviteten omfattet åtte gårdsbruk for regnskapsåret 2005. Her kartla vi inntekter, kostnader, investeringer og arbeidsforbruk i forbindelse med IPT. Gårdene ble plukket ut i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene vi har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. […]
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Møte med Mattilsynet HK og NaS Ås angående problematikken rundt import av grønanleggsplanter og faren for innføring av nye organismer.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter utgjør en stor risiko for å innføre nye arter til Norge. Dette bekreftes nå i en undersøkelse i 2006 der en hel del insekter og edderkoppdyr ble funnet som blindpassasjerer på slik import. 15 av disse var nye arter for den norske fauna, og viser at det er behov for en bedre regulering/kontroll av slike varer.
Forfattere
Arnstein StaverløkkSammendrag
Presentasjon av undersøkelse på importerte planter. Ved undersøkelse av nylig importerte planter fra Nederland, Tyskland og Danmark ble det funnet 16 nye arter for Norge. Undersøkelsen viser at det kommer inn mange nye organismer som det ikke blir kontrollert for.