Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Populærvitenskapelig – Rødlisteprofilen 4: Eremitt. Rødlistet bille med forviklinger
Torstein Kvamme
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Eremitten er en av de billeartene som virkelig kan behøve litt hjelp for å greie seg i et moderne landskap. Den lever i gamle innhule løvtrær, særlig eik. Arten er fredet i store deler av Europa på grunn av Bernkonvensjonen. Det er forsket mye på eremitten, ikke minst i Sverige. I Norge vet vi ikke engang om arten fremdeles finnes. Hva arten skal hete på latin er ikke endelig avklart.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Svarthjorten kan regnes til de artene som kalles urskogsarter. De krever ikke urskog i strengeste forstand, men at skogen har noen av de samme egenskapene. Gamle grove graner som kan ligge og brytes ned over lang tid er en viktig faktor for denne sjeldne billen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
En gladmelding: Panterbukken er gjenfunnet og lever fremdeles i Norge.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er tre velkjente bladbiller fra or som har opptrådt med masseangrep i Norge. Disse artene er stripet orebladbille (Galerucella lineola), blå orebladbille (Agelastica alni) og grønn orebladbille (Plagiosterna (=Linaeidea) aenea). Stripet orebladbille har jevnlige masseangrep, særlig på Vestlandet. Den blå og den grønne orebladbillen har i flere tiår vært nesten borte fra faunaen.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
«Strandsandjegeren» har store øyne, og en har lurt på om den kan ha stereoskopisk syn. Har den det vil det bety at strandsandjegeren har en bedre evne til å vurdere avstand enn andre biller.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
I noen tilfeller er det lett å forstå at arter har problemer med å overleve. Kystområdene fra Sørlandet til svenskegrensa er utsatt for et sterkt press på grunn av menneskelige aktiviteter. Kystoreskoger har i mange tilfeller blitt hugget og områdene brukt til ulike formål.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Bioforsk har de siste fem åra gjennomført tre forsøk med ulike grasarter og "sorter til fairway. Resultatene viser at en rein rødsvingelblanding med alle tre underarter representert gir best fairwaykvalitet. Sortsvalget, og dermed vektforholdet mellom de tre underartene, avhenger av vinterklimaet og hvor utsatt fairwayene er for tørke.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen viser hvordan latinske navn på ulike grasarter er bygd opp og gir eksempler på hvordan navn på arter kan forandre seg etter hvert som ny kunnskap kommer til. Rødsvingel til grøntanlegg har tradisjonelt vært inndelt i de underartene Festuca rubra ssp. commutata (uten utløpere), Festuca rubra ssp. trichophylla (med korte utløpere) og Festuca rubra ssp. rubra (med lange utløpere), men Lids flora (2005), den største autoriteten på plantesystematikk i Norden, operer bare med to to underarter , én med og én uten utløpere.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over salinitet fordelt på områder og dyp i den svenske del av Østersjøen, med en påfølgende vurdering av potensialet for produksjon av saltkraft i regionen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Statkraft Development. For ytterligere informasjon, kontakt Statkraft Development (www.statkraft.no).
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ståle Haaland Helen French Per Anker Pedersen Gunnhild Riise Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag