Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Atle Wibe Berit Marie Blomstrand Lisa Deiana Davide Bochicchio Tommy Ruud Richard Helliwell Matthias Koesling Anne Grete Kongsted Marina Štukelj Marina Spinu A Vasiu Andrew Richard Williams Amalie Camilla Pedersen Helena Meijer Stig Milan ThamsborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I perioden 2019 til 2024 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært forholdsvis stabil, men med enkelte variasjoner. Brønn B2 viste spesielt høye ammoniumkonsentrasjoner i 2021 og 2024, mens B3 hadde økte sulfatverdier i 2024, noe som førte til at tilstanden ble vurdert som dårlig. Sulfatnivåene i B1 og B2 har vært avtagende, men fortsatt innenfor dårlig tilstand. pH-verdiene i alle tre brønner har ligget mellom 7,3 og 8,0, og alkaliteten har variert, med en økning i B3 det siste året. Urankonsentrasjonene i B1 og B2 var fortsatt over WHO sin grenseverdi, til tross for en reduksjon siden 2021. I B3 lå uran innenfor anbefalte nivåer. Bly, kadmium og arsen viste stabile og lave konsentrasjoner. Brønnene oppstrøms masselageret, særlig B05 og B06, hadde i hovedsak lave verdier av næringsstoffer og tungmetaller. Et unntak var B05, som hadde moderat til svært dårlig tilstand for enkelte parametere i 2019, 2020 og 2022. B06 viste forbedringer i ammoniumkonsentrasjonen og redusert sulfatnivå over tid, mens alkaliteten gikk noe ned. Brønn B13 hadde høyere nivåer av ammonium og sulfat enn anbefalt, men nitrat var lavt, og tungmetaller som nikkel og sink har hatt en fallende trend. Nedstrøms viste brønnene B01 til B04 mer varierende resultater. I B01 ble det registrert høye verdier av sulfat og klorid i 2023, som igjen sank i 2024. Konsentrasjonene av tungmetaller holdt seg stabile og innenfor god kjemisk tilstand. B02 hadde en kraftig reduksjon i nitratnivå fra 2022 til 2024. I B03 var ammoniumkonsentrasjonen svært høy i 2024, og selv om uran har blitt redusert, lå det fortsatt over grenseverdien. B04 utmerket seg med høyere gjennomsnittskonsentrasjoner av uran, sulfat og sink sammenlignet med de andre brønnene, men viste kun mindre endringer i tungmetaller i 2024. Når det gjelder resipientene, viste vannprøvene fra Vøyenbekken og utløpet fra Grantunnelens dreneringssystem, TUN-UT, varierende konsentrasjoner av uran, nikkel, sulfat og sink, med høyere nivåer nær tunnelutløpet, særlig i 2020 til 2022. I 2022 var det også svært høye verdier i prøver tatt fra TUN-RØR, kummen som fører vann videre til TUN-UT. I Vigga ble det registrert større variasjoner i næringsstoffer enn i tungmetaller, med høyere ammoniumkonsentrasjoner oppstrøms enn nedstrøms. Urankonsentrasjonene var rundt 0,75 μg/l høyere nedstrøms. Horgenbekken viste spor av påvirkning fra både geologi og jordbruk. Spesielt i 2019 og 2020 var nitratkonsentrasjonene høye oppstrøms, men de sank til sine laveste nivåer i 2024. Tungmetaller, særlig sink og uran, lå høyt i flere år, men verdiene bedret seg mot slutten av perioden. I Nortangenbekken var nivåene av sulfat og tungmetaller generelt høyere nedstrøms enn oppstrøms, med tydelige topper i 2022 og 2023 som ble etterfulgt av en nedgang i 2024. Til slutt viste analyser av bunndyr at den økologiske tilstanden var god eller svært god ved de fleste prøvepunktene. For stasjonene NOR-N og NOR-O var det en forbedring i tilstanden mellom 2020 og 2023, noe som tyder på en positiv utvikling i miljøforholdene i disse områdene.
Sammendrag
Boreal hei i god økologisk tilstand er en åpen naturtype på grunnlendt mark dominert av lyng og gras, og med et spredt busksjikt av einer, dvergbjørk eller vier. Den forekommer nedenfor skoggrensa og hovedsakelig i seterregionen der naturtypen har oppstått i etterkant av at det ble hogd ut store mengder skog til ved i forbindelse med setring, og der beiting hindret reetablering av skog. Etter at setringen opphørte er mye av den tidligere heia i ferd med å gro igjen.
Sammendrag
Naturtypen hagemark er en kulturbetinget naturtype. Den gjenkjennes som en åpen tresatt seminaturlig eng der feltsjiktet gjerne er frodig og grasrikt. Hagemark har vært lite eller sparsomt gjødsla, fortrinnsvis med husdyrgjødsel, og graset har vært kontinuerlig beitet. Naturtypen er vurdert som sårbar (VU), og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel.
Sammendrag
Kystlynghei forekommer i vintermilde deler langs kysten fra Hvaler i Viken og helt nord til sørspissen av Sørøya i Finnmark. Naturtypen er dominert av lyngarter der røsslyng er den viktigste arten. I kalkrike områder går røsslyng noe tilbake til fordel for gress, urter og einer. Kystlynghei er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Lauveng kjennetegnes av at både feltsjiktet og tresjiktet høstes til fôr. Skjøtselen følger gjerne en veksling gjennom året med; vårbeiting, sein slått, lauving (styving eller stubbelauving) og høstbeiting. Lauveng er en av våre mest trua kulturbetingede naturtyper, og det kan søkes om tilskudd til restaurering og skjøtsel av naturtypen.
Sammendrag
Naturbeitemark er grasdominert seminaturlig eng påvirket av mer eller mindre ekstensivt beite gjennom flere år og lite eller ingen gjødsling. Den kan ha spredt busk- eller tresjikt. Der beitepåvirkningen blir for lav vil naturtypen gro igjen til skog. Det er sjelden beitepåvirkningen blir for høy i naturbeitemark, fordi dyra da vi søke annet beite dersom det er tilgjengelig. Men ved for intensivt beite vil artsmangfoldet kunne gå ned, samtidig som gjødsel og trakk kan skade naturtypen. Den viktigste trusselen mot seminaturlig eng er opphør av beite eller intensivert arealbruk med jordarbeiding eller gjødsling.
Sammendrag
Naturtypen seminaturlig eng omfatter all grasdominert gammel kulturmark der arealbruken er udefinert i forhold til om bruken har vært til slått eller beite. Naturtypene slåttemark, lauveng, naturbeitemark og hagemark er alle undertyper til seminaturlig eng med spesifisert arealbruk. For å bevare disse naturtypene for fremtiden er de avhengig av fortsatt skjøtsel, enten ved slått eller beite eller ved en kombinasjon av disse.