Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Questions: Could the seed bank increase biodiversity during restoration of abandoned, species-poor, formerly cultivated vegetation? Is it possible to identify how climate, soil and former and present management and vegetation affected the seed bank? Location: The study sites were eight abandoned grasslands, four in Orkdal, central Norway and four in Gaular, western Norway. Methods: 144 seed bank samples were collected from three depths. Each sample was sown and placed in a greenhouse. After three months, the trays were dried and stored at 4°C in a dry place for two months. This was repeated twice. Results: There was a separation of the two regions along the first DCA axis in both the seed bank and in the vegetation analysis and also a clear separation of the seed bank from the vegetation along the second axis. These results are caused by differences in former management as well as temperature, precipitation and soil type between Gaular and Orkdal. We found more annuals, short-lived species and species demanding light open conditions in the seed bank than in the vegetation probably because these species have the capacity for producing persistent seeds. Most of the species found only in the seed bank were found in very few samples and with few individuals. Conclusion: These results suggest that it may be difficult to increase vegetation biodiversity through restoration of grasslands such as those investigated if the natural soil seed bank is the main seed source.

Sammendrag

Foreløpige resultater fra feltforsøk og labforsøk for å studere spiring og frøhvile til vårrybs ble presentert.

Sammendrag

På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.

Til dokument

Sammendrag

Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.

Sammendrag

Foredraget presenterer praktisk planleggingsverktøy til bruk ved planelgging av gjødsling på fotballbaner og gir noen eksempler.

Sammendrag

Presentasjon av gjødslingsstrategier. Hvilke næringsstoffer skal vi styre etter? Hva er prinsippene for dynamisk, balansert gjødsling. Diskusjon av ulike formuleringer og presentasjon av to ulike gjødselplaner basert på henholdsvis fast og flytende gjødsel. Sammenhengen mellom nitrogentilgang og plantenes skudd/rot-forhold.

Sammendrag

Bakgrunnen for prøvingene med gjødsling og delgjødsling i kålrot med insektsnett på Toten og Hedmark sommeren 2007, er den nye situasjonen som kommer når kjemiske midler mot kålflue faller bort. Kan det være aktuelt å dekke helt fra oppspiring og frem til høsting for å unngå angrep av kålfluer? Dersom en ikke skal ta av insektduken i vekstperioden, hvordan bør en da gjødsle for å få optimal kvalitet?

Sammendrag

I stedenfor kunstgjødsel brukes organisk gjødsel i økologisk landbruk. Husdyrgjødsel er viktig og må tas best mulig vare på. Belgvekster fikserer nitrogen fra lufta. Grønngjødsel kan være aktuelt, særlig på husdyrløse garder.Begrensa mengder ikke-økologisk gjødsel kan brukes, men for de fleste stoffene må det innhentes forhåndstillatelse før bruk. Tangmel og steinmel kan være aktuelle gjødselmidler.