Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Authors
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin LøesAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin LøesAbstract
Earthworm casts were collected from two soil depths by litterbags in an organic arable crop rotation, and compared to bulk soil. The aim was to study if casts from geophagous (soil eating) earthworm species (Aporrectodea caliginosa and A. rosea) contained more plant available nutrients than bulk soil, as is well known for detritivorous species that eats plant residues. The average earthworm abundance for three seasons was 229 earthworms m-2 and the average biomass (fresh weight) was 73 g m-2. Significantly higher concentrations were found of all nutrients in casts as compared to bulk soil. On average for the two sites, these differences corresponded to amounts of kg ha-1 y-1, 5.6 for P, 8.9 for K, 5.3 for Mg, 144 for N and 2542 for C. The study indicates that earthworm casts are valuable nutrient sources for plants even in soils where the earthworm fauna is dominated by geophagous species.
Authors
Anita LandAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Jihong Liu ClarkeAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ingunn M. VågenAbstract
Selv om løk er den grønnsaken vi i Norge spiser tredje mest av, er løkforbruket i Norge lavt sammenlignet med mange andre land. Det er relativt lite kjent i Norge at løk gir redusert forekomst av en rekke sykdommer, bl.a. hjerte-karsykdom, kreft, diabetes og astma. Løk reduserer også betennelsesrespons i kroppen, og motvirker sopp og bakterier. Å spise mer løk bør derfor være positivt for folkehelsa.
Authors
Rune Slimestad Ingunn M. VågenAbstract
Onions, Allium cepa L., have been investigated with respect to distribution of sugars, fructo-oligosaccharides (FOS), flavonols, total antioxidant capacity (TEAC), pyruvate, dry weight content and total soluble solids (SSC) in the different edible scales of the bulbs. Six scales from the cultivars ‘Red Baron" and ‘Hytech" were analyzed in fresh onions. The red cultivar ‘Red Baron" showed an increase in SSC from 10.1 in the outermost to 12.8 ºBrix in the innermost scales. The content of fructose decreased inwards whereas the content of sucrose showed a slight increase (both p < 0.001). The level of glucose was nearly the same in the different scales. FOS was found to increase inwards (p < 0.001). The total amount of flavonols in ‘Red Baron" was found to decrease inwards from 368 to 45 mg/ 100 g FW. The greatest drop in flavonol concentration was found between the first and the second scales in all samples. Quercetin 3,4"-diglucoside was the most predominant flavonol in the all samples. Strong correlations (r = 0.90) were found between the total amounts of quercetins and the antioxidant capacities.
Authors
Anne Kari BergjordAbstract
I områder der vinterskader kan ha stor betydning for høstkveitens vekst og yteevne i den påfølgende vekstsesongen, vil modeller som gjør det mulig å estimere grad av overvintring og vekstpotensial om våren være et viktig tillegg til eksisterende plantevekstmodeller. Hovedformålet med studien har vært å generere kunnskap og funksjonelle sammenhenger som kan gjøre det mulig å utføre risikoanalyser for overvintring og vekst av høstkveite i nåværende og fremtidige dyrkingsområder og klima.To sorter av høstkveite ble dyrket i kasser satt ut i felt, og planter ble tatt inn regelmessig fra til sammen fire steder gjennom tre vintre. Plantenes frosttoleranse (LT50) og vekstpotensial ble testet, utviklingstrinnet til vekstpunktet ble undersøkt, og konsentrasjonen av vannløselige karbohydrater analysert. En modell, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av frosttoleranse gjennom vinteren, ble utviklet. Modellen er basert på en kanadisk modell, og den ble kalibrert og optimert ved bruk av resultater fra testene av frosttoleranse, samt daglige målinger av jordtemperatur (2 cm) og snødybde fra tre av de fire stedene. Optimering av i alt fem koeffisienter, i fire av enkeltfunksjonene, ga et godt samsvar (R2 = 0.84) mellom registrert og simulert LT50. En kryssvalidering tydet på at koeffisientene var tilstrekkelig upåvirket av variasjon i vinterværet.En serie med finske sortsforsøk ble brukt for å evaluere modellens evne til å estimere grad av overvintring i felt gjennom vintre med ulike værforhold. Korrelasjonen mellom simulert, kumulativt stressnivå og prosent overlevende planter registrert i feltforsøkene var relativt svak (R2 = 0.34). FROSTOL beregner imidlertid kun skader forårsaket av lav temperatur, mens feltforsøkene uttrykker sortenes generelle evne til å tåle ulike former for påkjenning gjennom vinteren. Resultatene antydet at FROSTOL-simuleringene samsvarte rimelig godt med observasjoner fra felt i de tilfellene der lav temperatur var den dominerende påkjenningen.Flere forsøk har vist at det er nær sammenheng mellom induksjon av generativ utvikling og tidspunktet for når plantenes frosttoleranse begynner å avta. En fortsatt økende frosttoleranse etter fullført vernalisering ble observert under utviklingen av FROSTOL, og det antyder at den fenologiske modulen i modellen burde videreutvikles til også å omfatte daglengde som en drivvariabel, i tillegg til temperatur. Studiene av vekstpunkt hos planter som hadde vokst ved henholdsvis kort og lang dag etter inntak fra felt, bekreftet at vernalisering alene ikke var nok til å indusere plantene til generativ utvikling. Det var ingen synlig utvikling av vekstpunktet hos planter som ble dissekert ved inntaket fra felt, før våren kom. På et eller annet tidspunkt mottok plantene likevel signaler, og gjennomgikk fysiologiske endringer, som gjorde dem i stand til å gå over fra vegetativ til generativ fase også ved kort dag. Fordi kveiteplantenes vernaliserings- og daglengdekrav er av en kvantitativ karakter, som også påvirkes av plantenes alder, er det vanskelig å definere enkle kriterier for når plantene er indusert til generativ utvikling i tilstrekkelig grad til at frosttoleransen påvirkes. Tidspunktet for registrering av maksimal frosttoleranse tydet på at generativ induksjon under kortdagsforholdene i felt fant sted omtrent én måned etter fullført vernalisering.I løpet av herdingsperioden om høsten akkumulerer høstkveiteplantene reserver av fruktan og andre vannløselige karbohydrater (WSC) i bladslirer og kroner. Disse er avgjørende for plantenes mulighet til å overleve gjennom vinteren, når fotosyntesen er satt tilbake av lav temperatur og snødekke. Det var imidlertid ingen statistisk sikker sammenheng mellom konsentrasjon av WSC og plantenes tilvekstpotensial i denne studien. Resultatene tydet derimot på at kondisjonen til plantene ved vinterens slutt var sterkt påvirket av deres tilstand ved innvintring, og med varigheten av snødekket. Planter som hadde stått under et langvarig snødekke, hadde en lavere veksthastighet om våren enn de som var dekket av snø i en kortere periode. Varigheten av snødekket påvirket også hvor raskt konsentrasjonen av WSC sank i løpet av vinteren ved sin virkning på jordtemperatur og innstråling til plantene. Konsentrasjonen av WSC økte imidlertid raskt igjen etter snøsmelting, når en positiv karbonbalanse ble gjenopprettet.Vinterværets virkning på utviklingen av frosttoleranse og vekstpotensial har vært hovedemnet i dette arbeidet. De presenterte resultatene har gitt grunnlag for utvikling av en frosttoleranse-modell som ser ut til å kunne estimere grad av overvintring relativt godt under forhold der lav temperatur er hovedårsaken til utgang av planter. Studien har også vist at plantenes vekstpotensial om våren er sterkt påvirket av deres tilstand om høsten. For å utvikle modeller som kan predikere både vinteroverlevelse og vekstpotensial om våren, er det derfor nødvendig å studere nærmere sammenhengen mellom plantenes yteevne og vær- og dyrkingsforhold også om høsten.
Abstract
In a four year project (2008-2011) the potential will be examined for commercial production of the European blueberry (V. myrtillus ) inNorway, with most effort investigating semi-cultivation practices on forestland. However, adaption to growth on agricultural land will alsobe in focus as well as selecting superior clones adapted to Norwegian regions, and development of effective propagation methods. Also, it isgiven priority to find how the European blueberry (EB) react to climatic parameters, which will be examined under controlled experimentsand paralleled by meteorological data from forest fields.
Abstract
Foredraget gir en oversikt over metoder som er prøvd ut for å rense julestjernestiklinger for bomullsmellus (Bemisia tabaci)
Abstract
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.