Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
Elveperlemuslingen Margaritifera margaritifera er en av våre fire store ferskvannsmuslinger, og den eneste som er utbredt gjennom hele landet. Norge har om lag halvparten av Europas elveperlemuslinger. Elveperlemusling har en nær sameksistens med laks og ørret. Truslene mot elveperlemuslingen influerer også på disse fiskeartene.
Sammendrag
Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
http://www.regjeringen.no/upload/LMD/kampanje_landbruk_og_klima/vedlegg/Endret_klima_avrenning_i_jordbrukslandskapet.pdf
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Cristina L. Marolda Miguel A. Valvano Henning SørumSammendrag
Et felles mål for medisinen og landbruket er å redusere bruk av antibiotika for på denne måten begrense utviklingen ab bakteriell antibiotika resistense. I landbruket vil dette bare kunne oppnås ved en forbedre dyrehelse. Bruk av organiske syrer (OS) som maursyre blandet i fôret eller vannet er en praksis som ar ganske utbredt i svin of fjørfe produksjonen. OS reduserer antall bakterier i tarmen og endrer balansen i tarmfloraen, noe som har vist å gi god smittekontroll og tilvekt. I Norden er det også vanlig å bruke maursyre for surfôr produksjonen på grunn av klimatiske forhold. Tarm bakterier har mekanismer for å overleve syreholdige forhold. På denne måten, en langsiktig bruk av OS kunne selektere for for stammer som uttrykker egenskaper som tillatter dem å overleve under syreholdige forhold. Økt syre toleranse-/resistense i bakterier ville øke smitte risiko. Etter å ha studert ulike egenskaper i et E. coli stamme under påvirkning av mild organisk surhet over tid har vi observert at tilstedetværelsen av OS i mediet er tilknyttet til endringer i O-antigen og cellulose-lignende karbohydrat. Vi konkluderer med at lang tidseksponering av E. coli overfor mild sur pH og små konsentrasjoner av OS svekker E. colis evne til å overleve magesekke barrieren.
Sammendrag
Denne oppdragsrapporten er utarbeidet for å få en oversikt over energipotensialet fra skogen i Norge. Grunnlaget for dataene er Landskogtakseringens materiale samt Marklunds funksjoner for beregning av greiner, topper og stubber.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Lars Nesheim Åge Susort Trond Olav Pettersen Frank Enger Jan Tangsveen Lasse WeisethSammendrag
Denne rapporten beskriver bakgrunn og forsøksmetodikk, samt gir resultater fra etableringsåret 2008 i et nytt fireårig prosjekt med sammenlikning av engrapp og raigras på ’fotballbaner’ anlagt ved Bioforsk Landvik (Grimstad), Apelsvoll (Østre Toten) og Kvithamar (Stjørdal).
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Artikkelen gir oppskrift på hvordan greener kan bygges på enklere måte enn UGGA anbefaler. Mange golfbaner burde velge enklere konstruksjoner både med tanke på økonomi og fordi de krever mindre ressurser til vedlikehold. Artikkelen angir trinn for trinn hvordan en green kan bygges og begrunner hva som gjør dette til en en god, men rimelig green. Hovedprinsippet er at gressrøttene skal ha tilgang på vann og næring i opprinnelig god jord. På toppen legges et vekstlag av sand som fungerer som sikrer luftfylte porer og hindrer sammenpakking av jorda under.
Forfattere
B. Kronvang H. Behrendt H. E. Andersen B. Arheimer A. Barr Stig A. Borgvang F. Bouraoui K. Granlund B. Grizzetti P. Groenendijk E. Schwaiger J. Hejzlar L. Hoffmann H. Johnsson Y. Panagopoulos A. Lo Porto H. Reisser O. Schoumans S. Anthony M. Silgram M. Venohr S. E. LarsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag