Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høstbærende bringebær har evnen til å blomstre og sette frukt på årsskudda og dermed gjennomføre hele livssyklusen på ett år. Dette medfører at de blir svært seine (høstbærende), og de må derfor dyrkes i plasttunnel eller veksthus hos oss. Vi har tidligere vist for sorten "Polka" at den, i motsetning til de vanlige sortene med toårig livssyklus, ikke trenger kort dag (KD) eller låg temperatur for å danne blomster. Tvert i mot var blomstringen framskyndet av lang dag (LD) og høg temperatur. Selv ved konstant temperatur på 30°C var det ingen problem med blomstringen. Dette stemmer også med engelske undersøkelser med sorten "Autumn Bliss". Det har i det siste kommet flere nye sorter av høstbærende bringebær på markedet, og vi har nå utført forsøk med noen av disse sortene. Vi presenterer her noen resultat fra denne undersøkelsen
Sammendrag
Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljøblad 59.Rapporten er en webtilpasset oppdatering av NORVAR rapport 49/1994 tilpasset Forurensningsforskriftens kap. 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Versjon 2 av rapporten med flere oppdaterte figurer vil etter planen foreligge i 2010/11 som en web versjon på http://www.avlop.no/ og en rapport i Norsk Vann sin rapportserie.
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Økt frøavl av grøntanleggsgras i Norge
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Bruk av Minorga-gjødsel i korndyrkinga
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Norsk frøavlsnytt har denne gangen tatt turen til Bogsti Gård på Rudshøgda i Hedmark og snakket med tidligere formann i Hedmark og Oppland frødyrkerlag, Eivind Bogsti. Bogsti, som totalt driver 2200 dekar sammen med naboen, har i år høstet om lag 50 daa med Lidar timotei (basisfrø) og 150 daa med Grindstad timotei. I tillegg ble det lagt ut om lag 80 daa med Reipo rødkløver og nye 75 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Strand Unikorn tidligere i vår.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Innhøstingsperioden var preget av mye bygevær mange steder, men de fleste klarte å få avlingene i hus. Status fra frørensinga hos såvarefirmaene pr. 7. november kan tyde på at avlingsnivået hos hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver vil ende rundt eller litt over gjennomsnittet for de siste fem åra. Av andre arter ser det lovende ut for raigras, hvor det meldes om pene avlingstall godt over normalen. Kvalitetsmessig ligger det an til dårligere spireevne hos rødkløver og timotei, men noe bedre for engsvingel, sammenlignet med fjorårssesongen.