Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Abstract
Hønsehauken er oppført som "nær truet" (NT) i Norsk Rødliste for Arter 2015. Det antas at arten påvirkes negativt av skogbruk fordi skogsdrift forringer jakthabitat, tilgang på byttedyr, og tilgjengelige reirplasser. Den ble i 2010 nedgradert fra kategorien sårbar (VU) til nær truet (NT) basert på at bestanden trolig ikke lenger avtar men har stabilisert seg på et lavt nivå. Det har vært indikasjoner på at bestanden kan ha økt i kulturlandskap. Prosjektet er en videreføring av prosjektet "Varaldskogen: Hønsehauk, skogsdrift og skogshøns" i 2013-2014. I denne oppfølgingen har målsetningen vært å: (1) Kartlegge og sammenligne hekkebestand, ungeproduksjon, og habitatbruk under jakt ved hjelp av GPS-telemetri i et intensivt drevet skoglandskap (Varaldskogen) og et intensivt drevet kulturlandskap (Follo). (2) Vurdere hvordan reirlokaliteter for hønsehauk bedre kan kartlegges og gjøres tilgjengelig for skogeiere og driftsselskaper i skogbruket. I 2013-2016 er 6 lokaliteter overvåket på Varaldskogen, med en gjennomsnittlig beboelsesrate på 50%, 58% vellykket hekking, og 2,6 utflydde unger pr. vellykket hekking. Tilsvarende tall for 7 lokaliteter i Follo i samme periode var 96% bebodd, 92% vellykket hekking, og 2,4 utflydde unger pr. vellykket hekking. Bestandstetthet basert på bebodde lokaliteter var over dobbelt så høy i Follo (3,4 par pr. 100 km2) som på Varaldskogen (1,5 par pr. 100 km2).
Authors
Kirsten TørresenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Kirsten TørresenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Grantrærne danner høstskudd dersom knoppene som dannes etter vekstavslutning, bryter på nytt samme sommer. Dette kan føre til skader og feil på stammen i form av gankvist og krok som gir redusert virkeskvalitet. Denne rapporten presenterer resultater fra registreringer av høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med provenienser, familier og kloner av gran. Den viser at det er stor genetisk variasjon i forekomst av høstskudd på alle tre nivåer, og at det kan være klare sammenhenger mellom frekvens av høstskudd og skader, og mellom høstskudd og tidspunkt for vekststart og vekstavslutning. Samtidig er det store forskjeller mellom år og mellom forsøkslokaliteter - noe som sannsynligvis skyldes variasjon i klima og vekstforhold (bonitet). Det vil være store muligheter for å produsere plantematerialer som gir redusert andel trær med toppskader forårsaket av høstskudd ved å gjøre utvalg enten direkte (mot høstskudd og toppskader), eller indirekte gjennom utvalg for senere vekststart om våren.
Abstract
Beitedyr i utmarka vandrer over store avstander og sprer plantemateriale og frø fra ett område til et annet. Dette har fanget forskernes nysgjerrighet. Hanne Sickel, Ellen Svalheim og flere av forskerne i NIBIO har fulgt beitedyra for å se hva de spiser, og hvordan beitinga påvirker det biologiske mangfoldet i utmarka.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Net blotch, caused by the necrotrophic fungus Pyrenophora teres, is one of the major diseases in barley in Norway causing quantitative and qualitative yield losses. Resistance in Norwegian cultivars and germplasm is generally insufficient and resistance sources have not been extensively explored yet. In this study, we mapped quantitative trait loci (QTL) associated with resistance to net blotch in Nordic germplasm. We evaluated a collection of 209 mostly Nordic spring barley lines for reactions to net form net blotch (NFNB; Pyrenophora teres f. teres) in inoculations with three single conidia isolates at the seedling stage and in inoculated field trials at the adult stage in 4 years. Using 5669 SNP markers genotyped with the Illumina iSelect 9k Barley SNP Chip and a mixed linear model accounting for population structure and kinship, we found a total of 35 significant marker-trait associations for net blotch resistance, corresponding to 13 QTL, on all chromosomes. Out of these QTL, seven conferred resistance only in adult plants and four were only detectable in seedlings. Two QTL on chromosomes 3H and 6H were significant during both seedling inoculations and adult stage field trials. These are promising candidates for breeding programs using marker-assisted selection strategies. The results elucidate the genetic background of NFNB resistance in Nordic germplasm and suggest that NB resistance is conferred by a number of genes each with small-to-moderate effects, making it necessary to pyramid these genes to achieve sufficient levels of resistance.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Liv Røhnebæk Bjergene Gry Alfredsen Vincentius Gerardus Henricus Eijsink Aniko Varnai Olav Aaseth HegnarAbstract
Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra ei gran eller furu, er en omstendelig prosess.
Abstract
The ongoing climate change may have a distinct effect on Norway spruce growth, one of the most important tree species in European forest management. Therefore, the understanding and assessment of climate-growth relationship can help to reveal relevant patterns in temporal variability that may result in lower tree vitality and decline. The main objective of our study was to evaluate the long-term climate-growth variability of Norway spruce in south-eastern Norway, at the northern edge of the temperate zone. We sampled in total 270 dominant and co-dominant trees from 18 plots in south-eastern Norway. We analysed stem cores and evaluated crown condition parameters to assess the retrospective tree growth and vitality. Despite considerable differences in the crown parameters, high similarity among tree-ring width (TRW) series allowed compiling the regional tree-ring width chronology. Correlations between TRW and climate parameters showed temporal instability in their relationship during the period 1915–2012. While we did not detect any significant relationships between TRW and climate parameters in the first half of the study period (1915–1963), a significant correlation between TRW and spring precipitation was observed for the period 1964–2012. This shift appeared concurrent with temperatures reaching above-average values compared to the average of the climate normal period 1961–1990.