Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Effekter på skogøkosystemer i grensetraktene Norge-Russland-Finland av luftforurensing fra smelteverket i Nikel og briketteringsanlegget i Zapoljarnij noen få km fra grensen mot Norge har vært overvåket i de siste tiårene i ulike overvåkingsprogrammer. Norske lokaliteter for overvåking av tungmetaller i biologisk materiale og forekomst av lav på trær ble sist gang analysert i 2004. Fylkesmannen i Troms og Finnmark engasjerte i 2019 forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å oppdatere kunnskapen rundt tungmetaller og forekomst av lav, slik at det ville være mulig å påvise eventuelle trender i endringer fra 2004. Fem overvåkingsflater ble analysert i 2019. Fire av disse ligger langs en tilnærmet horisontal linje fra Svanvik og vestover, mens den fjerde flata ligger i Jarfjorden nord for Nikel. Analysene viser ei langt større dekning av makrolav i 2019 enn i 2004 på alle de tre overvåkingsflatene hvor lav på bjørk overvåkes. Økninga er svært betydelig, hhv. 194 %, 287 % og 352 %. På de to flatene hvor lav på furu overvåkes, som begge ligger nær Nikel, var det i 1995 og 2004 ikke registrert noen lav på stammene. I 2019 ble det registrert noen få individer, noe som ledet til ei dekning på 1,5 %. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i etasjemose og reinlav var i 2019 to til tre ganger høyere enn i 2004. Konsentrasjonene var høyest på overvåkingsflata nærmest Nikel. Også flata i Jarfjorden hadde i 2019 høye konsentrasjoner til tross for betydelig avstand til Nikel. Tre årganger med furunåler (dvs. fra 2017 til 2019) viste høyere konsentrasjoner med økende alder. Konsentrasjonen av bly viste omtrent det samme geografiske mønsteret som nikkel og kobber. Konsentrasjonen er imidlertid mye lavere for bly enn for de to andre tungmetallene. Overvåkinga av avsetning av svoveldioksid og tungmetaller, som rapportert årlig av Norsk institutt for luftforskning (NILU), viser en nedadgående trend for svoveldioksid og en økende trend for tungmetaller. Ei rådende vindretning fra sør om vinteren fører imidlertid til at Jarfjordenområdet får store avsetninger av forurensning vinterstid. Tungmetallanalysene fra biologisk materiale samsvarer derfor godt med NILUs overvåkingsresultater. Høye konsentrasjoner i furunåler viser at det også de siste tre årene har vært betydelig avsetning av tungmetaller. Økninga i lavdekning tolker vi som en respons til reduserte utslipp av svoveldioksid. Disse boreale treboende lavene er generelt mer sensitive til svoveldioksid enn til tungmetaller, men fortsetter akkumuleringa av tungmetaller vil det med tida kunne reversere den registrerte økende trenden for lavdekket på trær. Vi anbefaler at overvåkinga av epifyttiske lav og tungmetaller gjentas hyppigere i kommende år for å ha bedre kontroll på de biologiske responsene til endringer i forurensning.
Forfattere
Iwona Dembicz Jürgen Dengler Idoia Biurrun Manuel J. Steinbauer Thomas J. Matthews Jutta Kapfer David Storch Werner Ulrich GrassPlot ConsortiumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. Vågen Ulrika Carlson-Nilsson Karolina Aloisi Søren K. Rasmussen Gert Poulsen Matti W Leino Pertti Pärssinen Ari Rajala Anna PalmeSammendrag
The “Arctic peas” project Climate changes expected in the near future will result in higher temperatures and longer growing season at high latitudes. This might open up for possibilities for pea production in Arctic and northern areas, and the need for cultivars more adapted to northern conditions is likely to increase. At NordGen - a common genebank for all the Nordic countries - a large number of Nordic pea accessions are conserved, including both cultivars, landraces and breeding material. Does this material hold keys to the future? The ongoing Nordic cooperation research project «Arctic peas» aims to identify germplasm of peas well adapted either for breeding or immediate cultivation in the Arctic/Nordic regions. The project evaluates important traits in 50 selected accessions from NordGen in field trials at four contrasting Nordic locations, at latitudes ranging from 55° to 69° N (see map). Among the evaluated traits are flowering time, maturation time and yield, as well as protein content. Will the genetic material show different expressions at locations with clear distinction in daylength, temperature and climate? The project also aims to increase the knowledge and use of the Nordic pea accessions conserved at NordGen, and strengthen the collaboration between companies, organizations and researchers in the Nordic countries.
Forfattere
Ed Suttie Christian Brischke Eva Frühwald Hansson Stefania Fortino Jakub Sandak Magdalena Kutnik Gry Alfredsen Christophe Lucas Rod StirlingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For plum production to be economically viable, dwarfing rootstocks are essential for establishing high-density orchards, which ensure easier management, lower production costs, and earlier yields. Performance of the semi-dwarfing plum rootstocks ‘Wavit’, ‘Ute’ (both clones of Prunus domestica), and the dwarfing ‘VVA-1’ (Krymsk®1) was compared against the industry standard, ‘St. Julien A’. Onto these rootstocks, scion cultivars ‘Excalibur’, ‘Reeves’, and ‘Valor’ were grafted and assessed in a replicated field trial in western Norway at 60° North. Trees were planted in spring 2006 and the ‘VVA-1’ rootstock in May 2007. Plants were all one-year-old whips, spaced 2.0×4.0 m apart and trained to a central leader as free spindles. Tree vigour, yield, fruit size, fruit quality, and yield efficiency were evaluated for eight subsequent years. Tree size was significantly influenced by the rootstock after eight years of growth. ‘VVA-1’ produced the smallest trees, about half the tree size of ‘St. Julien A’ as measured by trunk cross-sectional area. ‘Wavit’ and ‘Ute’ were similar in size to ‘St. Julien A’. All plum trees came into production slowly. On average the cultivars ‘Excalibur’ and ‘Reeves’ were harvested in mid-September and ‘Valor’ two weeks later. During the period 2011-2014, when trees were fully mature, ‘Reeves’ and ‘Valor’ grafted on the three semi-dwarfing rootstocks resulted in the highest yields tree-1. ‘VVA-1’ resulted in significantly lower yields for ‘Valor’. ‘Excalibur’ was the only cultivar in which ‘VVA-1’ significantly increased yield efficiency. Accumulated yield from 2011-2015 on ‘VVA-1’ was 0.52 kg cm-2 TCSA, 2.3 times more than on ‘St Julien A’. Fruit weight in ‘Excalibur’ and ‘Reeves’ was on average 57 and 62 g, respectively, and not affected by the different rootstocks. ‘Valor’ on ‘VVA-1’ showed a 10 g reduction in fruit weight compared to 59 g fruit weight on the other rootstocks. Fruit soluble solids were on average around 13 °Brix for ‘Excalibur’ and ‘Reeves’ and 16 °Brix for ‘Valor’ and did not differ significantly between trees on the different rootstocks tested. In conclusion, ‘St. Julien A’ was the most reliable semi-vigorous rootstock and resulted in the highest accumulated yields over the first eight years after planting and with favourable effects on fruit quality of all European plum cultivars evaluated. ‘VVA-1’ resulted in trees of low vigour which, especially with ‘Excalibur’, were more precocious and had higher yield efficiencies than all other rootstock scion combinations. If this rootstock is to be used it should be planted at a higher density per area than the semi-dwarfing rootstocks and on fertile soil with fertigation provided.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Little attention has been paid to the effects of personality traits on the consumption of wine and beer. We used a survey to investigate the associations between personality traits and the differences in expected consumption frequencies of wine and beer for 3,482 Norwegian respondents. High scores on extraversion and openness to experiences increased the expected frequency of wine consumption, high score on agreeableness reduced the frequency of wine consumption, while scores on conscientiousness and neuroticism had no effects. For beer, there were no significant effects between personality traits and the frequency of consumption.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag