Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melissa Magerøy Erik Christiansen Bo Långström Anna-Karin Borg-Karlson Halvor Solheim Niklas Björklund Tao Zhao Axel Schmidt Carl Gunnar Fossdal Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shaoqiang Ni Xiao Huang Weixiu Gan Conrad Zorn Yuchen Xiao Guorui Huang Chaoqing Yu Jifu Cao Jie Zhang Zhao Feng Le Yu Guanghui Lin Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
In order to predict the effects of climate change on the global carbon cycle, it is crucial to understand the environmental factors that affect soil carbon storage in grasslands. In the present study, we attempted to explain the relationships between the distribution of soil carbon storage with climate, soil types, soil properties and topographical factors across different types of grasslands with different grazing regimes. We measured soil organic carbon in 92 locations at different soil depth increments, from 0 to 100 cm in southwestern China. Among soil types, brown earth soils (Luvisols) had the highest carbon storage with 19.5 ± 2.5 kg m−2, while chernozem soils had the lowest with 6.8 ± 1.2 kg m−2. Mean annual temperature and precipitation, exerted a significant, but, contrasting effects on soil carbon storage. Soil carbon storage increased as mean annual temperature decreased and as mean annual precipitation increased. Across different grassland types, the mean carbon storage for the top 100 cm varied from 7.6 ± 1.3 kg m−2 for temperate desert to 17.3 ± 2.9 kg m−2 for alpine meadow. Grazing/cutting regimes significantly affected soil carbon storage with lowest value (7.9 ± 1.5 kg m−2) recorded for cutting grass, while seasonal (11.4 ± 1.3 kg m−2) and year-long (12.2 ± 1.9 kg m−2) grazing increased carbon storage. The highest carbon storage was found in the completely ungrazed areas (16.7 ± 2.9 kg m−2). Climatic factors, along with soil types and topographical factors, controlled soil carbon density along a soil depth in grasslands. Environmental factors alone explained about 60% of the total variation in soil carbon storage. The actual depth-wise distribution of soil carbon contents was significantly influenced by the grazing intensity and topographical factors. Overall, policy-makers should focus on reducing the grazing intensity and land conversion for the sustainable management of grasslands and C sequestration.
Sammendrag
Acetylated wood is a durable and dimensionally stable product with many potential applications in exterior timber structures. Research has shown that acetylated wood can be effectively bonded by various adhesive types. However, one of the most commonly used adhesives for timber constructions, melamine urea formaldehyde (MUF), shows poor performance in combination with acetylated wood in delamination tests based on cyclic wetting and drying. The hydrophobic acetylated wood surface leads to reduced adhesion due to poorer adhesive wetting and fewer chemical bonds between the resin and the wood polymers. The use of a resorcinol-formaldehyde (RF)-based primer on the acetylated wood surface prior to the application of MUF leads to positive gluing results with both acetylated radiata pine and beech, providing significantly improved resistance to delamination. Radial penetration of the primer and MUF in acetylated wood shows higher penetration compared with untreated wood. In addition, a phenol resorcinol-formaldehyde adhesive system showed high resistance against delamination and can be used for gluing of acetylated wood.
Forfattere
Hans Renes Csaba Centeri Sebastian Eiter Bénédicte Gaillard Alexandra Kruse Zdenek Kucera Oskar Puschmann Michael Roth Martina SlámováSammendrag
From the Middle Ages until the twentieth century, water meadows in Europe were primarily irrigated to improve their productivity and to lengthen the growing season. They were water management systems designed to collect and use water and to discharge it: water had to be kept moving. This chapter presents a general overview and a history of research on European water meadows. It also examines examples from the sandy landscapes of northwestern Europe, from Slovakia, and Norway. Three main types of water meadows are distinguished: simple dam systems, more elaborate catchworks, and highly developed bedworks. Of these, bedworks were technically and organizationally the most complex; they were also the most costly in construction and maintenance. Most water meadows were abandoned in the twentieth century; in many places, however, their traces can still be recognized in the landscape. They are both an interesting part of European agrarian and landscape heritage and a carrier of regional identity. In recent years, a number of water meadows have been restored, for ecological, water management, tourism, and heritage purposes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2019
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i NordTrøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfølgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsøk, ut fra en samlet vurdering av egnethet i økologisk dyrking og til håndverksbakst.