Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

The aim of this study was to investigate the possible influence of surface topographical features on the spatial variability of glyphosate degradation and some microbial characteristics in sandy loam soil. Soil samples were taken from the ploughed layer across an agricultural field after seedbed preparation for grain (Grue site), and down to 1 m depth under a ridge tilled field (Målselv site), both sites having similar soil textural characteristics (sandy loam soil). Laboratory experiments were performed looking at glyphosate mineralization and soil microbial activity at the Grue site, as well as microbial biomass, activity and substrate utilization patterns at the Målselv site. Microbial biomass and activity decreased, and substrate utilization patterns changed with increasing soil depth, reflecting naturally occurring changes in quantity and quality of soil organic carbon. Further, our results show that considerable spatial heterogeneity in the degradation rate of glyphosate and general carbon utilization exists even across small areas within a single agricultural field. This horizontal variability was observed over several spatial scales, and could not be clearly explained. It evidently arose from differences in environmental factors affecting microbial activity and growth, and topographical features controlling redistribution of water and matter flow patterns were correlated to the investigated soil microbial variables.

2005

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.

Sammendrag

I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.

Sammendrag

Å måle vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av pesticider er kostnadskrevende. Gode modeller som beregner avrenningen av pesticider vil være et godt verktøy for utforming av effektive og optimale vegetasjonssoner fra områder med ulik topografi uten bruk av areal og kostbare feltforsøk. Resultater fra simuleringer med den matematiske modellen GLEAMS, versjon 2.1, er sammenlignet og validert mot målte naturlige avrenningsepisoder fra feltforsøkene. Modellen er en av de få som tillater simulering for å se på effekten av vegetasjonssoner.