Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Grønt plantevev i vekst inneholder den ernæringsmessig gunstige omega-3-fettsyren α-linolen. Beiteplanten smyle i et nordlig fjellbeite hadde ikke forskjeller i konsentrasjon av α-linolensyre med hensyn til høstetidspunkt eller nord/sørhelling, men planter ved høyere lokaliteter ble funnet å ha lavere konsentrasjon av spesielt α-linolensyre.

Sammendrag

De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.

2008

Sammendrag

In order to improve the basis for utilizing white clover (Trifolium repens L) in northern agriculture, we studied the effects of defoliation intensity on spring growth in a sub-arctic climate in relation to carbohydrate and nodule status. White clover plants (cv Snowy) were studied in a pot experiment in the field on the coast of northern Norway from spring 2001 until spring 2002. The experiment was repeated with some modifications from spring 2002 until spring 2003. During the growing season from summer to autumn, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon, cut at four or seven cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in autumn, early spring and late spring and sorted into leaves, stolons and roots. The plant material was weighed and analysed for carbohydrate reserves and nodule number. Defoliation during the growing season resulted in reduced concentration of reserve carbohydrates in autumn and reduced winter survival of the stolons. The most severe defoliation treatment reduced the herbage growth in spring. In contrast, the two milder defoliation treatments had no effect on herbage growth during spring or on total plant dry matter and nodule status in late spring. In conclusion, moderate defoliation during the growing season had no effect on herbage growth the following spring nor on carbohydrate, nodule or dry matter status of the plant in late spring. Moderate defoliation increased spring growth and thereby also the nitrogen demand of the plants. This probably enhanced nodule formation and development of inactive to active nodules.

Sammendrag

Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.

Sammendrag

Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.

Sammendrag

I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane