Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Av sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold.Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold.Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet. Oljevekster.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Olav Harbo Mats Höglind Anne Langerud Tor Rogne Anne Stine EkkerSammendrag
I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Tor Lunnan Mats Höglind Olav Harbo Anne Langerud Tor Rogne Anne Stine EkkerSammendrag
I blandingseng av kvitkløver og engrapp på lokaliteter i Stjørdal og Øystre Slidre, samt av kvitkløver og flerårig raigras i Klepp, har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Tidligste førsteslått har blitt tatt ved stengelstrekking hos engrapp/raigras, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter.
Sammendrag
Grønt plantevev i vekst inneholder den ernæringsmessig gunstige omega-3-fettsyren α-linolen. Beiteplanten smyle i et nordlig fjellbeite hadde ikke forskjeller i konsentrasjon av α-linolensyre med hensyn til høstetidspunkt eller nord/sørhelling, men planter ved høyere lokaliteter ble funnet å ha lavere konsentrasjon av spesielt α-linolensyre.
Sammendrag
De største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden er sjodogg, fluelarver, alveld og rovdyr. Sjodogg er en flåttbåren sjukdom som er forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum og overført av flått (Ixodes ricinus). Sjodogg kan føre til både direkte og indirekte tap hos sau på beite. Det er hovedsaklig ved første gangs infeksjon at dyr blir alvorlig syke og det er derfor spesielt lam som er utsatt. Flått er utbredt fra Vestfold i sør til Brønnøysund i nord, med hovedområde langs sørvestkysten av Norge. Utbredelsen av flått synes å være økende og det er observert flått både i innlandsområder og i Nord Norge (Stuen et al. 2005). Utbredelse av bakterien A. phagocytophilum i flåttpopulasjonen i ulike deler av Norge er ikke kjent, men tidligere studier viser at bakterien er utbredt i områder med flått (Stuen & Bergstrøm 2001). Formålet med denne studien er å undersøke virkningen på levendevekt hos lam infisert med A. phagocytophilum. Målet med studien er å få klarhet i omfanget av produksjonstap på grunn av sjodogg.Infeksjon med A. phagocytophilum er utbredt på ulike beiter i Sunndal, Ålvundeid og Todal. Selv på gårder som ligger høyt over havet ble det påvist infeksjon med A. phagocytophilum. I tillegg til faktorer som driftsopplegg, fôring, burd, kjønn og alder på mor viste denne studien viser en forskjell på 1,2 kg i høstvekt mellom antistoff positive og negative dyr, noe som er en lavere reduksjon enn hva som er vist i tidligere mindre studier. Det er tidligere observert at infeksjon med A. phagocytophilum gir små tap i enkelte beiteområder, men store tap i andre beiteområder. Kunnskap om at ulike varianter av A. phagocytophilum gir ulike symptomer kan være en av flere forklaringer på variasjon i tap på grunn av denne infeksjonen.Mer kunnskap om omfang av indirekte tap på grunn av sjodogg vil bidra til økt bevissthet om sjodogg og innføring av forebyggende tiltak og dermed bedre kvaliteten, økonomien og velferden i saueholdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag