Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Støbet Lande John D. C. Linnell Ivar Herfindal Valeria Salvatori Henrik Brøseth Reidar Andersen John Odden Henrik Andrén Jens Karlsson Tomas Willebrand Jens Persson Arild Landa Roel May Bjørn Dahle Jon SwensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %
Sammendrag
Bakgrunnen for denne studien er at fire mjølkeprodusenter som har NRF-kviger på et fellesbeite i Tjaldalen, Sørli i Lierne kommune, mente tilveksten hos beitedyrene de senere år var dårlig. De hadde registrert at dyrene vandret mye. Dette kan skyldes skrint beite, og/eller forstyrrelser i beiteområdet av for eksempel rovvilt. Det ble gjort registreringer av tilvekst på beite, atferd og områdebruk. Dette ble knyttet opp mot fordelingen av ulike vegetasjonstyper i Tjaldalen, som ble vegetasjonskartlagt gjennom prosjektet. Tilveksten til kvigene i Tjaldalen (fjellbeite) ble sammenliknet med tilveksten hos kviger i et referanseområde (skogsbeite). Forsøkene gikk over to beitesesonger (1999 og 2000). Totalt inngikk 81 kviger fra forsøksbesetningene og 44 kviger fra referansebesetningene (2) i datamaterialet. Kvigene i referanseområdet hadde bedre tilvekst enn kvigene i forsøksområdet (p 400g/dag). Effekt av alder (over/under 15 mnd) og besetning (fôring, avl osv.) påvirket tilveksten signifikant (p< 0,001), men forskjell i tilvekst mellom forsøksområdet og referanseområdet skyldtes i første rekke vegetasjonssammensetningen og forskjeller i plantenes beiteverdi. Kvigene i forsøksområdet vandret mye og langt, fordi prefererte vegetasjonstyper med god beiteverdi utgjorde en liten arealandel av hele beiteområdet. I referanseområdet hadde vegetasjonstyper med høg beiteverdi stor utberedelse, og kvigene trengte ikke legge ut på lange næringssøk for å finne tilstrekkelig med godt beite.
Sammendrag
Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til nærings- og bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôring og stell av småfe er en av flere bøker innenfor fordypningsområdet husdyr. Boka tar for seg sentrale tema innenfor det norske saue- og geiteholdet - med utgangspunkt i utnyttelsen av dyrene som beitedyr. Boka fokuserer både på innefôringsperioden og beitesesongen - med de vurderinger som må gjøres for å oppnå en økonomisk og dyreetisk forsvarlig drift. Selv om boka er skrevet for TF-elevene, har forfatterne lagt vekt på å formidle kunnskap som småfenæringa i sin helhet kan dra nytte av. Boka egner seg derfor godt for praktikere - men også for andre som vil skaffe seg en generell oversikt over saue- og geiteholdet i Norge.
Forfattere
John Durrus Linnell Erlend Birkeland Nilsen Unni Støbet Lande Ivar Herfindal John Odden Ketil Skogen Reidar Andersen Urs BreitenmoserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder, og hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store og u-inngjerdede utmarksbeiter. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de seks ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales tre metoder benyttet under norske forhold: Vokterhunder på patrulje, vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauen går i flokk eller at hundene er sterkt sosialisert på sau, og er dermed tilpasset det norske beitebruket. De andre metodene krever en omlegging av saueholdet, men har imidlertid vist seg å ha en enda sterkere tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En punktvis beskrivelse over sosialiseringsopplegget sett i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.