Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.

Sammendrag

The Horn of Africa includes Ethiopia, Djibouti, Eritrea, Kenya, Somalia, Sudan and Uganda and is the poorest region on the continent. More than 40 per cent of the population of over 160 million is living in areas prone to extreme food shortages (FAO, 2011). In mid-2011 the world became witness to a widespread food crisis in the Horn of Africa, which has escalated into acute shortages of food notably in the regions of southern Somalia, northern Kenya, southeastern Ethiopia and Djibouti. The U.N. Humanitarian Coordinator for Somalia on July 20 declared that severely reduced food access, acute malnutrition, and high crude mortality rates indicate ongoing famine conditions in the Bakool and lower Shabelle regions in southern Somalia (UN, 2011). USAID estimates that 2.8 million people in southern Somalia and 12.4 million people in Djibouti, Ethiopia, and Kenya require immediate, lifesaving humanitarian assistance (USAID, 2011). Furthermore, more people in Eritrea, Uganda, Sudan and South Sudan are also facing a worrying food situation. The causes of food crisis are both environmental, structural and avoidable factors have taken in a broader spectrum of problems affecting the region. This paper addresses in detail some important causes and aggravating factors of famine in Horn of Africa and recommend possible interventions to tackle food shortage and famine in a sustainable way.

Til dokument

Sammendrag

Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.

Sammendrag

Produktiviteten i norsk jordbruk aukar, slik produktiviteten gjer i mange lands jordbruk. Produktivitetsvekst fører til at kostnadene vert mindre per produsert eining, og at produsentane vil produsere meir til ein gitt pris. Gjennom marknadskreftene kan fordelen av produktivitetsframgang bli fordelt mellom grupper i samfunnet. Hovudspørsmålet for denne analysen er: Kven får nytten av produktivitetsframgang i jordbruket? Svaret er at det kjem an på korleis prisdanning og marknadsforholda er. Under rimelege føresetnader er det likevel god grunn til å meine at ein stor del til slutt hamnar hos forbrukarane eller som redusert realverdi på tilskot til jordbruket.

Til dokument

Sammendrag

The strengthening of administrative powers is comprehensively documented within national governments. This article asks to what extent centre formation also happens within international bureaucracies. Based on a large body of data (N=121) within three international bureaucracies, this study adds two new observations: First, administrative centre formation is primarily observed inside the European Commission and only marginally within other international bureaucracies – such as the OECD and WTO Secretariats. Moreover, within the Commission, centre formation is primarily observed at the administrative centre (the General Secretariat) and only marginally within bureaucratic sub-units. Concomitantly, administrative centre formation, when observed, does not seem to profoundly penetrate and transform international bureaucracies writ large. Second, variation in centre formation both across and within international bureaucracies is associated with two often neglected variables in comparative government literature: (i) first, the accumulation of relevant organisational capacities at the executive centre, and second, the vertical and horizontal specialisation of international bureaucracies.