Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Sammendrag

Key message Large-scale forest resource maps based on national forest inventory (NFI) data and airborne laser scanning may facilitate synergies between NFIs and forest management inventories (FMIs). A comparison of models used in such a NFI-based map and a FMI indicate that NFI-based maps can directly be used in FMIs to estimate timber volume of mature spruce forests. Context Traditionally, FMIs and NFIs have been separate activities. The increasing availability of detailed NFI-based forest resource maps provides the possibility to eliminate or reduce the need of field sample plot measurements in FMIs if their accuracy is similar. Aims We aim to (1) compare a timber volume model used in a NFI-based map and models used in a FMI, and (2) evaluate utilizing additional local sample plots in the model of the NFI-based map. Methods Accuracies of timber volume estimates using models from an existing NFI-based map and a FMI were compared at plot and stand level. Results Estimates from the NFI-based map were similar to or more accurate than the FMI. The addition of local plots to the modeling data did not clearly improve the model of the NFI-based map. Conclusion The comparison indicates that NFI-based maps can directly be used in FMIs for timber volume estimation in mature spruce stands, leading to potentially large cost savings.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over skogressursene i Innlandet basert på Landsskogtakseringens takseringer av permanente prøveflater i fylket i perioden 2015-2019 (referanseår 2017), og utviklingstrekk for skogressursene i fylket siste 10 år (2007-2017). Etter ønske fra oppdragsgiver har vi også utarbeidet oversikter over skogressursene i vernskog, omfanget av hogst i yngre skog (her definert som avvirkning i hogstklasse 4 eller yngre), og beregnet hvor stor produksjonsøkning (årlig middeltilvekst) en kan forvente ved treslagskifte på lauvtredominerte arealer i fjellskogen. Videre er det beregnet hvor mye areal i hogstklasse 2 som har behov for ungskogpleie. I siste del av rapporten presenteres prognoser for balansekvantum med ulike forutsetninger med hensyn på tellende areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats og nedre alder ved sluttavvirkning. I de fleste prognosene har vi forutsatt at inntil 25 prosent av hogstuttaket (volum) fra sluttavvirkning av gran tas ut i hogstklasse 4, en fordeling som ligger tett opptil dagens praksis. For å kunne si noe om de langsiktige konsekvensene av tidlig hogst er det også utviklet et sett prognoser der nedre alder for sluttavirkning er satt lik nedre aldersgrense for hogstklasse 5.....

Sammendrag

På grunnlag av data fra Landsskogtakseringens prøveflater og skogressurskartet SR16 er det gjort beregninger av produktivt skogareal og tilgjengelig virkesvolum innen foreslåtte verneområder på Helgeland, i fem Helgelandskommuner (Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes og Rana) samt i Nordland fylke. Tilgjengelig virkesvolum er definert på bagrunn av dominerende treslag, hogstklasse, driftsveilengde og klassefisering i produktiv eller uproduktiv skog. Tilgjengelig virkesvolum i de foreslåtte verneområdene er beregnet til å utgjøre ca to prosent av det samlede tilgjengelige virkesvolumet i de fem Helgelandskommunene. Av de produktive bartredominerte skogarealet i de fem Helgelandskommunene ligger seks prosent innen eksisterende verneområder, og utover dette er fem prosent I områder definert som viktige naturtyper. Bortfall av virkesressursene i de foreslåtte verneområdene kan føre til lengre transportavstand for virke til treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal.

Til dokument

Sammendrag

Rheumatoid arthritis (RA) is a complex disease with a wide range of underlying susceptibility factors. Recently, dysregulation of microRNAs (miRNAs) in RA have been reported in several immune cell types from blood. However, B cells have not been studied in detail yet. Given the autoimmune nature of RA with the presence of autoantibodies, CD19+ B cells are a key cell type in RA pathogenesis and alterations in CD19+ B cell subpopulations have been observed in patient blood. Therefore, we aimed to reveal the global miRNA repertoire and to analyze miRNA expression profile differences in homogenous RA patient phenotypes in blood-derived CD19+ B cells. Small RNA sequencing was performed on CD19+ B cells of newly diagnosed untreated RA patients (n=10), successfully methotrexate (MTX) treated RA patients in remission (MTX treated RA patients, n=18) and healthy controls (n=9). The majority of miRNAs was detected across all phenotypes. However, significant expression differences between MTX treated RA patients and controls were observed for 27 miRNAs, while no significant differences were seen between the newly diagnosed patients and controls. Several of the differentially expressed miRNAs were previously found to be dysregulated in RA including miR-223-3p, miR-486-3p and miR-23a-3p. MiRNA target enrichment analysis, using the differentially expressed miRNAs and miRNA-target interactions from miRTarBase as input, revealed enriched target genes known to play important roles in B cell activation, differentiation and B cell receptor signaling, such as STAT3, PRDM1 and PTEN. Interestingly, many of those genes showed a high degree of correlated expression in CD19+ B cells in contrast to other immune cell types. Our results suggest important regulatory functions of miRNAs in blood-derived CD19+ B cells of MTX treated RA patients and motivate for future studies investigating the interactive mechanisms between miRNA and gene targets, as well as the possible predictive power of miRNAs for RA treatment response.