Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Kristine Sundsdal Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Trond Gunnarstorp John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag