Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Siri Voll Dombu Ivar PettersenSammendrag
Rapporten tar utgangspunkt i handelsrelasjoner og handelspolitikk mellom Storbritannia og Norge før Brexit. Analysen er en begrenset studie med hovedfokus på direkte effekter. På dette grunnlaget drøfter rapporten både behovet for og effektene av mulige endringer i handelspolitikken. En konkret vurdering av styrket norsk markedsadgang for bearbeidet fisk på det britiske markedet sammenlignet med tollfri markedsadgang for en bestemt mengde britisk ost på det norske, sannsynliggjør at de direkte effektene for norsk verdiskaping og sysselsetting kan bli negative. ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Bruk av fangvekster og jorddekke i grønnsaks produksjon (del 2)
Mette Thomsen
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport oppsummerer forsøk med halsklaver på reinkalver i perioden fra kalvemerking til høstsamling i Doukta reinbeitedistrikt i 2020. Forsøkene gir lovende indikasjoner på at plastklaver rundt halsen på reinkalver har redusert tapet av kalv fra kalvemerking (juli) og fram til høst-/vintersamling. Mot slutten av forsøksperioden ble plastklavene (25 mm brede) delvis dekket av pels, det anbefales derfor å gjennomføre nye forsøk med bredere plastklaver (f.eks. 50 mm).
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Beiteskader fra gjess på innmark er et økende problem flere steder i landet. Gjess kan påføre innmarka skader som; redusert avling (grovfôr/såkorn), redusert kvalitet (mye ekskrementer), tråkk-skader (spesielt før høsting) og spredning av frø fra uønskete planter. En rekke metoder for å skremme gjess vekk fra innmark er prøvd ut med blandet resultat. Så langt har skadefelling vist seg som det mest effektive, men denne metoden kan være omstridt. I en hektisk hverdag er det viktig for gårdbrukeren at skremme-metoden er effektiv og at effekten er langvarig. Gjennom et prosjekt finansiert av NIBIO, Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet (gjennom Statsforvalteren i Troms og Finnmark) har NIBIO nå undersøkt effekten ved bruk av laser for å skremme grågås (Anser anser) vekk fra innmarka i Troms.
Forfattere
Jostein FrydenlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grass clover crops were harvested with or without application of 4 L/t of a formic- and propionic acid-based silage additive and ensiled in one bunker silo and 6 round bales per treatment in each of three harvests. The study aimed to compare losses, grass silage quality and aerobic stability obtained either with round bales or precision chopped grass ensiled in bunker silos. Round bales were either sealed immediately or after delay until bunker silos were covered. Unpredicted rain showers during the three harvests gave crop DM as low as 194, 186 and 213 g/kg, respectively. Due to the lower pressure exerted on the crop by the baler than by packing vehicles in the bunkers, and the longer particle length in bales, densities in baled silage were much lower than in bunker silage, 531 vs 833 kg/m3 (P < 0.001), and 111 vs 164 kg DM/m3 (P < 0.001). Presumably due to early cell rupture and higher release of effluent caused by the applied acid, densities were higher in treated than in untreated silage, in bunkers 170 vs. 159 kg DM/m3 (P = 0.08), and in bales, 114 vs. 109 kg DM/m3 (P = 0.02). A much lower proportion of ensiled crop DM could be offered to livestock from bunkers than from round bales, 833 vs. 927 g/kg (P < 0.001). The amount of moulded, wasted silage DM was significantly higher in bunkers than in bales, 26 vs. 0.6 g/kg, (P < 0.001), and the sum of DM lost by crop respiration, effluent runoff, anaerobic fermentation, aerobic deterioration and gaseous losses was significantly higher from bunkers than bales, 141 vs. 72 g/kg (P < 0.002). Acid treatment caused only minor decreases in DM losses. It restricted acid fermentation and improved silage intake potential both in bunkers and bales (P < 0.001), and caused higher stability in bales (P < 0.009). High ethanol concentrations were found in acid treated bunker silage but not in treated bale silage. Also, a reduction in heat induced increases in fiber bound protein obtained by acid treatment in bales, but not in bunkers, suggested that the applied dosage was too low to restrict heating in bunkers, and favored yeast growth. The larger surface area susceptible to heating, and loss of ad ditive in effluent, make higher acid dosages, or a higher proportion of ingredients that inhibit yeast growth, necessary to low DM grass crops ensiled in bunkers.
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utvalgte sorter av bygg og havre ble dyrket i 2019 og 2020 i feltforsøk i Surnadal på Nordmøre. Et langsiktig mål for gardbrukeren er å dyrke økologisk matkorn som foredles lokalt. Feltverten, som har drevet konvensjonell korndyrking i mange år, har begynt omlegging til økologisk produksjon. I begge sesongene ble det lave avlinger både av bygg og havre. Dette skyldes dels utfordrende værforhold, men også at jorda har lavt moldinnhold, noe som er negativt for vann- og næringshusholdning. For å lykkes med økologisk korndyrking er det nødvendig å få inn vekstskifte med eng. Dette vil bidra til å løse utfordringene med næringstilførsel og ugras. Som en del av prosjektet ble det arrangert en studietur til Dyrk mølle på Tynset. Der er det etablert en hel produksjonskjede for bygg på en gard. En slik etablering krever mye kompetanse og kapital. På Mogstad er neste skritt å få på plass egen korntørke. Planen er at korntørke med tilsatsvarme skal bygges i 2021. Egen korntørke som gir rask tørking etter innhøsting, og seinere kontrollert og god lagring, er nødvendig for at kornet skal bli matkorn, enten ved egen foredling på garden eller foredling på annen mølle.