Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Rasmus Bang Stine Samsonstuen Bjørn Gunnar Hansen Mario Guajardo Hanne Møller Jon Kristian Sommerseth Julio C. Goez Ola FlatenSammendrag
CONTEXT Researchers have identified numerous strategies to improve economic performance and reduce greenhouse gas (GHG) emission intensity in combined milk and beef production on dairy farms. However, there remains a need to better understand how the effectiveness of these strategies varies under different operational conditions. OBJECTIVE This study aims to examine how the economic and GHG emission intensity mitigation effectiveness of increased milk yield, extended longevity of dairy cows, reduced age at first calving, and intensified beef production from bulls depend on operational conditions in dual purpose cattle systems. METHOD We present a quantitative framework to (1) economically optimize production at farm level under various constraints and (2) calculate corresponding GHG emissions. The framework is tailored for Norwegian dual-purpose cattle systems and used to assess the economic and GHG emission intensity mitigation effects of incremental adjustments in relevant decisions. RESULTS AND CONCLUSIONS The results show that increased milk yield, extended productive life of dairy cows, reduced age at first calving, and lower slaughter age of bulls can lead to economic and climatic win-wins in terms of higher gross margins and reduced emissions per kg of protein produced. However, they may also result in lose-win and win-lose outcomes depending on the operational conditions. All four measures free up roughage production capacity, which, if used to maintain/increase milk and/or beef production, typically results in economic gains. However, if e.g., the available milk quota or space prevent this, economic losses may occur. The climate impact also depends on how the freed-up capacity is used: if it boosts production, the effects vary based on the scale and type of increase and the farm's initial setup, while unused capacity leads to reduced emission intensity. Conflicts typically arise when: 1) the extra capacity increases less climate-friendly production, raising emission intensity despite economic gains, or 2) extra capacity cannot be used, causing economic losses despite climate benefits. Our results also show that what can be labeled a win in climate terms, and to what extent, depends on the selected target metric(s). SIGNIFICANCE Governments and societies strive to balance food production with environmental goals. In this context, it is essential to identify farm-level economic and climatic win-win and lose-win scenarios, not only for farmers but also for policymakers and the broader society. This study could inform decision-making and policy development, potentially enhancing economic and climatic performance in combined milk and meat production.
Sammendrag
Optimised contributions of green infrastructure (GI) to urban ecosystem services are strongly related to its multifunctionality. The challenge, however, is that the concept of multifunctionality still needs to be transformed into an operationalised assessment to evaluate current performance, which is instrumental in supporting spatial planning and policy strategies. Using the case of Stavanger City (Norway), the study conducted a spatial assessment of the multifunctionality of the urban green infrastructure. The study used a comprehensive set of 27 function indicators estimated for each of the 156 spatial units classified by their type, age, size, and biophysical characteristics. Correlation patterns among indicators and how the average and effective multifunctionality related to unit characteristics were analysed using correlation and multivariate approaches. The study demonstrated weak correlations between function indicators but revealed some potential trade-offs and function bundles. Notably, bundles related to tree cover (e.g. C sequestration, stormwater retention) had negative relationships with facilitation measures. There was a large overlap in functions between GI types associated with public green spaces and parks. Moreover, the characteristics of green infrastructure units, like size and age, primarily affected multifunctionality through effects on function indicators. Regarding the city-wide multifunctionality, we found some turnover and subsetting of functions among units, supporting multifunctionality at larger spatial scales. However, the average contributions from different GI types were similar. The study highlights the need to understand correlation patterns among function indicators and function bundles as critical to benefit from synergies and avoid unintentional trade-offs when designing and managing urban green areas.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jian Liu Faruk Djodjic Barbro Ulén Helena Aronsson Marianne Bechmann Lars Bergström Tore Krogstad Katarina KyllmarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Informasjon om frøavl av engknoppurt, svartknoppurt og fagerknoppurt
2024
Forfattere
Kathrine Presthus FylkesnesSammendrag
Microalgae are important primary producers of marine ecosystems. Many species require cobalamin (Vitamin B12), which is primarily related to the synthesis of methionine, where cobalamin is cofactor for the enzyme methionine synthase (METH). A gap of knowledge is the required amount of cobalamin needed for growth of cobalamin-dependent organisms and the potential environmental factors that can inactivate cobalamin. Nitrous oxide (N2O) has shown to be a potent inactivator of cobalamin in clinical studies. The greenhouse gas is biologically produced by marine microorganisms, and it is not known whether the concentrations of N2O usually found in marine environments can inhibit growth of cobalamin-dependent microalgae. The aim of this thesis was to investigate the effect of cobalamin depletion and N2O exposure on growth of cobalamin-dependent microalgae. The effect of different concentrations of N2O on growth of cobalamin-dependent E.coli was established in an E.coli model system. Further, the potential for N2O production from microbiota of enriched sediments was investigated in air-tight vials. Growth of cobalamin-dependent I.galbana and T.lutea upon cobalamin depletion was investigated by growing the microalgae in medium without cobalamin. Lastly, N2O effect on algal cultures were tested through injecting growing cultures into air-tight vials containing N2O, followed by measurements of oxygen levels. It was found inactivation of growth of cobalamin-dependent E.coli when presence of saturated concentrations of N2O. This concentration was substantially above the N2O concentrations associated with marine environments and the observed accumulation from enriched sediments. The growth of the cobalamin-dependent microalgae was surprisingly not affected by the absence of cobalamin in medium. Through 16S rRNA analysis, the presence of bacteria was detected in the cultures of these microalgae. Lastly, it was not succeeded to evaluate the effect of N2O on oxygen production from microalgae with the current experimental set-up. In conclusion, saturated concentrations of N2O was shown to inactivate growing cobalamin-dependent E.coli, but the exact inactivation concentration remains undetermined and requires further investigation. As the observed inactivation level was far above the N2O concentrations associated with marine environments, the results suggests that the N2O concentrations usually found in such environments are insufficient to impact the growth of resident cobalamin-dependent organisms. Further, if the non-observed effect of cobalamin depletion on growth of cobalamin-dependent microalgae is caused by the presence of cobalamin-producers or other factors could be investigated further. Lastly, as it was not possible to evaluate the effect of N2O on microalgal growth, this should be investigated further.
Forfattere
Tobias BjørnstadSammendrag
Myr er et viktig økosystem, ikke bare for det biologiske mangfoldet den huser, men også på grunn av de klima- og miljøregulerende økosystemtjenestene den tilbyr. Grøfting av norske myrområder har ført til hydrologiske endringer i disse områdene, som igjen har hatt påvirkning på økosystemtjenestene som tilbys. Økt fokus på miljømessig risiko knyttet til denne tematikken har ført til et behov for kartlegging av grøftede myrer. I denne oppgaven undersøkes muligheten for bruk av maskinlæring for deteksjon av grøftede myrer ved bruk av digital terrengmodell. To maskinlæringsmodeller er trent på et datasett med totalt 2656 bilder av myrområder fra hele Norge, hvor halvparten av bildene er av grøftet myr. Den ene modellen er et konvolusjonelt nevralt nettverk som tar i bruk overføringslære med ResNet50V2 som forhåndstrent modell for binær klassifisering av bildene. Den andre er en støttevektormaskin. De to modellene er utviklet for å se på forskjellene mellom klassisk maskinlæring og dyplæring innen binær klassifisering av digital terrengmodell. Dyplæringsmodellen er optimalisert ved hyperparameter tuning og oppnådde en F1-score på 0,94 og en MCC på 0,87. Støttevektormaskinen ble også hyperparameteroptimalisert og landet på en F1-score på 0,83 og en MCC på 0,66. Oppgaven viser at kartlegging av myrgrøfting kan gjøres effektiv ved bruk av maskinlæring på digital terrengmodell, og at dyplæring er en svært god metode for dette. Modellen tar kun én topografisk indeks som input, hvilket gjør den mulig å benytte i stor skala, selv ved begrenset computerkraft tilgjengelig.
Sammendrag
Sprengkulda er i ferd med å feste sitt grep over store deler av landet. Da er det bare å fyre i ovnen. Bjørkeved er populært, men hvorfor ikke velge gran? Nye tester viser at den brenner raskere, varmer godt og er lett å tenne – om den er tørr.
Sammendrag
Skog er et viktig leveområde for mange arter. I tillegg binder trærnes stamme og røtter store mengder karbon. Klimaendringer og nedbygging truer imidlertid både karbonfangst og biodiversitet i skogene våre. Derfor skal et nytt pan-europeisk forskningssamarbeid gi politikere, forvaltning og interesseorganisasjoner bedre oversikt over tilstanden i skogen – over hele Europa.
Forfattere
Eivor Høydahl FodnesSammendrag
Som følge av EUs vanndirektiv med målsetting om god vannkvalitet i alle vassdrag er det et økt fokus på å redusere forurensninger fra alle typer virksomheter, inkludert fiskeoppdrett. Denne oppgaven peker på hvilke viktige forurensninger som bør håndteres ved utslipp til vassdrag fra småskala landbasert fiskeoppdrett, og hvilke renseløsninger som er egnet for å håndtere denne type avløpsvann. Oppgaven tar utgangspunkt i Noraker Gård i Valdres som driver med regnbueoppdrett og videreforedling til rakfisk. For å kartlegge utslipp og rensekapasitet på Noraker Gård ble det tatt vannprøver fra inntaksvannet, underveis i renseanlegget og ved utslipp, i perioden des. 2023 - feb. Vannprøvene ble analysert for total nitrogen (Tot-N), ammonium-nitrogen (NH4-N), nitrat-nitrogen (NO3-N), nitritt-nitrogen (NO2-N), total fosfor (Tot-P), fosfat-fosfor (PO4-P), totalt organisk karbon (TOC), kjemisk oksygenforbruk (KOF), biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), suspendert stoff (SS) og klorid (Cl). Videre ble det gjennomført en enkel grunnundersøkelse i området for å vurdere hvordan naturgrunnlaget kan benyttes til videre rensing. Muligheter og begrensninger er basert på en litteraturgjennomgang av nasjonale og internasjonale relevante erfaringer, samt egne prøver og grunnundersøkelser. Analyse av vannprøvene indikerer at det eksisterende renseanlegget ikke fungerte som tiltenkt i den undersøkte perioden, da konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Allokton tilførsel fra nærliggende landbruk og skog, utspyling av sedimenter, utlekking av fosfor, og ender som skaper oppvirvling av partikler i sedimenteringsdammene kan være mulige årsaker, men det kreves ytterligere undersøkelser for å fastslå dette. Målingene viste imidlertid at det er generelt lave konsentrasjoner av de ulike parameterne, utenom Tot-N og Tot-P som har moderat til høy tilførsel. Det er foreslått fem tiltak rettet mot å forbedre eksisterende renseanlegg: Undersøke dybden til sedimentene, forbedre oppholdstiden i våtmarken, etablere et trommelfilter ved den siste oppdrettsdammen, finere maskevidde, og la trommelfiltrene være i bruk hele året. Forbehandling på alle fire dammene kan gi økt partikkelfjerning, hvilket er positivt i seg selv, men også fordelaktig for de påfølgende prosessene. Det er ingen konkrete råd knyttet til fôr og drift da systemet anses som tilfredsstillende. Kornfordelingsanalyse av jordprøvene indikerer at de stedlige massene er egnet til infiltrasjon, men konservative beregninger på hydraulisk kapasitet antyder at et infiltrasjonsanlegg i det undersøkte området vil ha begrenset evne til å ta unna alt vannet når vannføringen er på sitt største om sommeren. Det er behov for flere grunnundersøkelser før anlegget kan dimensjoneres og utformes i terrenget.