Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Şeyda Özkan Gülzari Rune Rødbotten Bård-Jørgen Bårdsen Rolf RødvenSammendrag
Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked......
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Evju Hans Blom Tor Erik Brandrud Annette Bär Line Johansen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Norsk handlingsplan for naturmangfold fra 2016 understreker behovet for å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktig for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er dårlig kartlagt. Som oppfølging av handlingsplanen, har Miljødirektoratet startet et arbeid for å utpeke naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Naturtyper av nasjonal forvaltningsinter-esse skal prioriteres for kartlegging, og skal tillegges vekt i planprosesser etter plan- og byg-ningsloven, i forskrift om konsekvensutredninger og ved behandling etter annet sektorregelverk der vurderinger av naturmangfold er relevant. Verdivurdering av den enkelte lokalitet av en na-turtype av nasjonal forvaltningsinteresse er påkrevd for å gjøre gode vurderinger ihht. lovverket. Høsten 2016 nedsatte Miljødirektoratet en faggruppe for å identifisere minst 25 terrestriske na-turtyper som tilfredsstilte et sett kriterier for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Fag-gruppa foreslo 31 naturtyper. Gruppa understreket at forslaget ikke var uttømmende, dvs. alle relevante naturtyper er ikke inkludert. I denne rapporten foreslås en metodikk for verdisetting, utarbeidet av samme faggruppe utvidet med to personer. Forslaget tar utgangspunkt i Miljødirektoratets konsept for verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Konseptet definerer to akser som til sammen bestemmer verdi av en loka-litet av en gitt naturtype: 1. naturtypens verdi reflekterer forvaltningens strategi. Definert enten som stor eller særlig stor, basert på et sett forhåndsdefinerte kriterier 2. den enkelte lokalitetens kvalitet. Vurderes først og fremst ved tilstand (negative påvirk-ninger, eller fravær av positive påvirkninger i semi-naturlig mark), men andre kriterier kan bidra til å gi lokaliteter med forringet tilstand høy kvalitet De to aksene drøftes i hhv. kap. 3 og 4. Faggruppa foreslår: 1. naturtypeverdi vurderes basert på naturtypens rødlistestatus. Truede naturtyper (CR, EN og VU) har særlig stor forvaltningsinteresse (verdi 1), mens nær truet og datamangel (NT og DD) gir stor (verdi 0). Naturtyper som tilfredsstiller kriteriene til nasjonal forvaltnings-interesse, men som ikke er rødlistet, har som hovedregel stor forvaltningsinteresse, med noen unntak (kap. 3) 2. den enkelte lokalitetens kvalitet vurderes langs to akser: tilstand og artsmangfold/natur-variasjon. Hver akse tredeles i god-moderat-dårlig, og en samlet vurdering av de to ak-sene gir en tredelt differensiering i kvalitet: svært høy (3)-høy (2)-moderat (1) Faggruppa foreslår altså en justering av konseptet, der artsmangfold og naturvariasjon gis høy-ere vekt. Kap. 5 oppsummerer den foreslåtte modellen for verdisetting. Naturtypeverdi og loka-litetskvalitet summeres for å gi en samlet lokalitetsverdi. En lokalitet av en naturtype av nasjonal forvaltningsinteresse verdisettes på en skala fra 4 til 1, hvor 4 representerer lokaliteter som er særdeles viktige, 3 svært viktige, 2 viktige og 1 mindre viktige arealer å ta hensyn til i arealfor-valtningen. Faggruppa mener at denne muligheten til å differensiere verdi for ulike lokaliteter av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse er avgjørende for at verdisettingen skal fungere som et godt verktøy for forvaltningen. kartlegging, Natur i Norge, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse, rødlistearter, rødlistede naturtyper, terrestriske naturtyper, utvalgte naturtyper, verdisetting, mapping, Nature in Norway, nature types of national management interest, red-listed species, red-listed nature types, terrestrial na-ture types, selected nature types, valuation
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO delt inn jordbruksareal og dyrkbar jord etter den 5-delte verdiskalaen som benyttes i «Håndbok for onsekvensanalyser». Verdiklassifisering av jordbruksareal bygger på jordsmonnkart der det er tilgjengelig, og ellers på opplysninger fra AR5 og DMK. I områder uten jordsmonnkart vil det være nødvendig med supplerende undersøkelser for å gjøre en fullstendig verdivurdering. Dyrkbar jord er klassifisert etter opplysninger fra DMK og datasettet «dyrkbar jord». Verdikartene er tilgjengelige i kartinnsynsløsning, som WMS og for nedlasting. Faktorer som påvirker gjenstående jordbruksareal er redusert størrelse, form og tilgjengelighet. Riktige tiltak ved rigg- og anleggsområde på jordbruksareal er nødvendig for å unngå varige avlingsreduksjoner som følge av jordpakking.
Sammendrag
Mange aktører har behov for oppdatert kunnskap om hva landbruket betyr lokalt, for et fylke eller en kommune. Landbruket er i stadig endring, det er derfor behov for oppdaterte tall for den verdiskapingen som foregår i landbruket. For Telemark ble det i 2013 beregnet verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert virksomhet basert på data fra 2011. I denne rapporten presenteres oppdaterte beregninger med utgangspunkt i data fra 2015 for Telemark. Denne gangen er det bare beregningene for jordbruk og gårdsbaserte tilleggsnæringer som er oppdatert. Beregningene er basert på samme metodikk som for 2011. Det var registrert 8 195 landbrukseiendommer i Telemark i 2015, av disse hadde 5 308 bosetting. I alt var 16 512 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2015. Det betyr at 9,6 prosent av befolkningen i Telemark var bosatt på en landbrukseiendom. I 2010 var det 8 198 landbrukseiendommer, 5 403 med bosetting og 17 867 som var bosatt på en landbrukseiendom.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A szennyvíziszap hasznosításának perspektivikus lehetősége hazánkban a mezőgazdasági célú felhasználás. Lehetőség van a víztelenített szennyvíziszap ún. injektálására, illetve a komposztálás utáni hasznosításra. A komposztálás egyik speciális válfaja a vermikomposztálás, amikor a kiindulási alapanyagokat gilisztákkal, vagy gilisztákban gazdag humusszal keverik, így a lebontás hatékonyságát a giliszták keverő hatásával, illetve lebontó tevékenységükkel növelik. A különböző életformatípusokba sorolt fajok közt szélsőséges körülményekhez alkalmazkodott, kizárólag trágya-, illetve komposztlakók is megtalálhatók, vagyis azok a fajok, amelyek bomlásban lévő szervesanyagok további feltárásában vesznek részt. Így a vermikomposztálás szempontjából jelentős fajok Eisenia sp., Eudrilus eugeniae, és Perionyx excavatus. A vermikomposztálás szerepének, lehetőségeinek vizsgálatakor a hagyományos komposztálással való összehasonlítás elkerülhetetlen. A vermikomposzt előállításának legfontosabb szempontja a giliszták optimális életkörülményeinek biztosítása, elsősorban a hőmérséklet, nedvességtartalom, levegőzöttség tekintetében. Ez többlet odafigyelést igényel. A hagyományos komposztálás egyik fontos jellemzője a termofil fázis, mely során a szennyvíziszapban található patogén szervezetek elpusztulnak. A vermikomposztálás során a földigiliszták hőérzékenysége miatt, kimarad a termofil fázis, azonban a földigiliszták tevékenységének, jelenlétének köszönhetően hasonló sterilitás érhető el. Tápanyagtartalom vonatkozásában a vermikomposzt nagyobb mennyiségben tartalmaz összes és felvehető makrotápelemet a hagyományos komposztokhoz képest. A vermikomposztálás további előnye a földigiliszták által kiválasztott növényi hormonhatású anyagok jelenléte. Környezetvédelmi szempontból a földigiliszták nehézfém akkumulációs képessége, valamint a speciális bélflóra által biztosított szerves szennyezők lebontásában való szerepük hozzájárulhat a szennyvíziszapok vermikomposztálásának jövőbeni terjedéséhez. Miközben a vermikomposzt számos előnnyel rendelkezik, hazánkban való elterjedéséhez még jó néhány akadályt le kell győznie. A földtulajdonosok sok esetben a szennyvíziszap komposztra nem tápanyag- és talajjavító anyagként gondolnak, hanem sokkal inkább kockázatos hulladékként, amelyek használatával elszennyezhetik talajaikat és a rajta termő növényeket. Habár számtalan szennyvíziszappal kapcsolatos ismeretanyag létezik, a hazai körülmények közötti Vermikomposztálás, mint a szennyvíziszap-komposztálás alternatív megoldása: Szemle 409 hosszú távú hatások vizsgálatáról szóló, a jelenkor aggályait is taglaló eredmények még hiányoznak. A vermikomposztálás tehát perspektivikus, innovatív technológia a szennyvíziszap hasznosítás terén. Azok a szennyvíziszapok, szennyvíziszap komposztok, amelyek szennyező anyag tartalmuk miatt nem felelnek meg az 50/2001. (IV. 3.) Korm. rendelet alapján a mezőgazdasági felhasználásra, a vermikomposztálás révén arra alkalmassá tehetőek.