Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
På grunn av uventa avlingssvikt i jordbær forårsaket av gråskimmel på Sørlandet i 2016, ble det tatt ut prøver fra 20 jordbærfelt i Agder etter høsting for å undersøke mulig resistensforekomst hos gråskimmelsoppen mot kjemiske soppmidler. Totalt ble 148 til 157 soppisolater fra 19 felt analysert for resistens mot alle de kjemiske gruppene av virksomme stoffer som brukes mot gråskimmel; boskalid (SDHI), fenheksamid (hydroksyanilid), iprodion (dikarboksimid), pyrimetanil (anilinopyrimidin) og pyraklostrobin (QoI/strobilurin). Vi fant at 89,7, 86,0 og 65,0 % av isolatene var resistente mot henholdsvis boskalid, pyraklostrobin og fenheksamid. Videre var 25,0 % resistente mot pyrimetanil og 2,6 % resistente mot iprodion, mens ingen av soppisolatene var resistente mot fludioksonil. Kun 8,9 % av soppisolatene var sensitive overfor alle de virksomme stoffene, mens 5,1 % var resistente mot ett stoff (kjemisk gruppe). De øvrige isolatene var multiresistente mot to (21,0 %), tre (43,9 %), fire (19,1 %) og fem (1,9 %) virksomme stoffer. Resulatene stemmer godt med tidligere funn både i Norge og andre land. Høy grad av resistens mot boskalid, fenheksamid og pyraklostrobin er alvorlig, fordi disse har vært svært viktige for å bekjempe gråskimmel i jordbær. Dårlig virkning av disse midlene kan gjøre bekjempelse av gråskimmel framover svært vanskelig for produsentene. Det er viktig å understreke at det var relativt stor variasjon i resistensforkomst mellom de ulike jordbærfeltene, og at det er mange andre faktorer i tillegg til resistens (som værforhold, sprøyteteknikk og dyrkingssystem) som vil påvirke hvor mye avlingstap gråskimmel forårsaker.
Sammendrag
Arctic charr and European whitefish are considered to be strong competitors in lakes, with the latter usually being the superior species. However, high niche plasticity and lake morphometry may suggestively facilitate resource partitioning and coexistence between charr and whitefish. Here, we explore the trophic niche utilization (diet and habitat use) of charr and whitefish co-occurring with brown trout in the deep and oligotrophic Lake Fyresvatnet, southern Norway (59°05’N, 8°10’E). Using CPUE, stomach contents and stable isotope analyses, a distinct resource partitioning was revealed between brown trout and the other two species. Brown trout typically occupied the littoral zone, feeding on benthic invertebrates, surface insects and small-sized whitefish. In contrast, charr and whitefish were predominantly zooplanktivorous, but diverged somewhat in habitat utilization as charr shifted seasonally between the profundal and the littoral zone, whereas whitefish were found in the upper water layers (littoral and pelagic habitats). Accordingly, the stable isotope values of carbon (δ13C) reflected a pelagic orientated prey resource use for both charr and whitefish, whereas brown trout had elevated carbon and nitrogen (δ15N) signatures that reflected their benthivore and piscivore diet, respectively. The findings suggest that charr may not rely upon the profundal zone as a feeding habitat but as a refuge area, and may coexist with whitefish if a third competitive and predatory species like brown trout co-occur in the lake. The study indicates that a general high habitat plasticity of Arctic charr may be essential in the presently observed coexistence with a competitively superior fish species like whitefish, and that a third fish species like brown trout may facilitate this particular fish community structure.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Merete Wiken DeesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Redaktører
Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag