Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Anette SundbyeSammendrag
Målet med nettsiden er å nå ut med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Den gir også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning. Ta utgangspunkt i en kultur/vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten.
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria-Luz Herrero V Hong Le Jan Netland Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Air pollution has become a global problem and affects nearly all of us. Most of the pollution is of anthropogenic origin and therefore we are obliged to improve this situation. In solving this problem basically our only partners are plants with their enormous biologically active surface area. Plants themselves are also victims of air pollution but because they are sedentary they developed very efficient defence mechanisms, which can also be exploited to improve the humanosphere. For their life processes plants require intensive gas exchange, during which air contaminants are accumulated on leaf surfaces or absorbed into the tissues. Some of the pollutants are included by plants in their own metabolism while others are sequestered. In some plant species, the processes of removing pollutants from the air is conducted in a very efficient way and therefore they are used in the environmental friendly biotechnology called phytoremediation. For urban areas, outdoor phytoremediation is recommended while indoor phytoremediation can be applied in our homes and workplaces. Because in near future purifying outdoor air to protect human health and well-being does not look the most promising, an important and increasing role will be played by indoor phytoremediation.
Sammendrag
Air pollution has become a global problem and affects nearly all of us. Most of the pollution is of anthropogenic origin and therefore we are obliged to improve this situation. In solving this problem basically our only partners are plants with their enormous biologically active surface area. Plants themselves are also victims of air pollution but because they are sedentary they developed very efficient defence mechanisms, which can also be exploited to improve the humanosphere. For their life processes plants require intensive gas exchange, during which air contaminants are accumulated on leaf surfaces or absorbed into the tissues. Some of the pollutants are included by plants in their own metabolism while others are sequestered. In some plant species, the processes of removing pollutants from the air is conducted in a very efficient way and therefore they are used in the environmental friendly biotechnology called phytoremediation. For urban areas, outdoor phytoremediation is recommended while indoor phytoremediation can be applied in our homes and workplaces. Because in near future purifying outdoor air to protect human health and well-being does not look the most promising, an important and increasing role will be played by indoor phytoremediation.
Sammendrag
Conversion from annual bluegrass or bentgrasses to red fescue could be an efficient way to minimise water use on golf greens. Our objective was to investigate the influ- ences of four irrigation strategies on red fescue water use efficiency, turf quality, growth rate and resistance to annual bluegrass and moss invasion. The trial was car- ried out from August 2013 to August 2015 on a green established according to USGA recommendations under a rainout shelter at Landvik, Norway (58 ° N). On average for 2 years, irrigation to field capacity once per week (FC 1) and deficit irrigation to 60% of FC three times per week (DEF 3) reduced the water consumption by 49% and 72% relative to irrigation to FC three times per week (FC 3). Both DEF 3 and FC 1 retained acceptable turf quality and reduced annual bluegrass in the second year by about one-third. Better control of annual bluegrass was obtained with deficit irrigation to 60% of FC once per week (DEF 1), but this treatment did not produce acceptable turf quality. Compared with FC 3, DEF 3, FC 1 and DEF 1 gave harder surfaces and reduced the moss invasion in the second year by 66%, 90% and 93%, respectively. Irrigation effects on root development and thatch organic matter after 2 years were not significant, although the thatch layer depth was 3 – 4 mm greater in FC 1 than in the other treatments. In conclusion, DEF 3 and FC 1 are both effective irrigation strategies for managing red fescue greens with less water use.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag