Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Slåttemark har status som trua naturtype jfr. naturmangfoldloven. Restaurering og skjøtsel av resterende artsrike slåttemarker er tids- og ressurskrevende siden de er ofte små, bratte eller grunnlendte. Samtidig har det blitt anbefalt å etterligne mest mulig det tradisjonelle bruksregimet som inkluderer ljåslått (eller tohjulstraktor), bakketørking/hesjing og fjerning av graset for å sikre det biologiske mangfoldet. Tilskuddsordningen for trua naturtyper skal stimulere til å restaurere og holde verdifulle slåttemarkene i hevd ved å gi tilskudd til den arbeidskrevende slåtten. For å få flest mulige lokaliteter bevart for framtiden er det viktig at arbeidsmengden og krav om utstyr og håndtering av graset under restaurering og skjøtsel er overkommelig uten at det går på bekostning av artsmangfoldet. Hovedmålsettingen med prosjektet var å undersøke hva slags effekt økt mekanisering av slått har på artsmangfoldet i verdifull slåttemark ved å erstatte bruk av ljå og tohjulstraktor med ryddesag eller beitepusser......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
SKOG: Me går tur i han, ser han grønkar om våren og gulnar om hausten, men kva veit me eigentleg om skogen? Ei ny bok freistar å forklare det mangfaldige og yrande livet blant trea.
Sammendrag
Klimaendringer gir mer ekstremvær. Hetebølger og tørke kan gi redusert karbonlagring i skog og frigjøre klimagasser til atmosfæren.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Purpose Treelines and forest lines (TFLs) have received growing interest in recent decades, due to their potential role as indicators of climate change. However, the understanding of TFL dynamics is challenged by the complex interactions of factors that control TFLs. The review aims to provide an overview over the trends in the elevational dynamics of TFLs in Norway since the beginning of the 20th century, to identify main challenges to explain temporal and spatial patterns in TFL dynamics, and to identify important domains for future research. Method A systematic search was performed using international and Norwegian search engines for peer-reviewed articles, scientific reports, and MA and PhD theses concerning TFL changes. Results Most articles indicate TFL rise, but with high variability. Single factors that have an impact on TFL dynamics are well understood, but knowledge gaps exist with regard to interactions and feedbacks, especially those leading to distributional time lags. Extracting the most relevant factors for TFL changes, especially with regard to climate versus land-use changes, requires more research. Conclusions Existing data on TFL dynamics provide a broad overview of past and current changes, but estimations of reliable TFL changes for Norway as a whole is impossible. The main challenges in future empirically-based predictions of TFLs are to understand causes of time lags, separate effects of contemporary processes, and make progress on the impacts of feedback and interactions. Remapping needs to be continued, but combined with both the establishment of representative TFL monitoring sites and field experiments.