Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet der Nibio er bedt om å vurdere grunnlaget for å opprette en egen kategori for erstatningsverdi for tap av sau til freda rovdyr som omfatter lette saueraser. Oppdraget er gjennomført ved å beregne erstatningsverdier for rasen gammelnorsk sau (villsau), og sammenlignet denne med erstatningsverdier for ordinær sau. Vurderingene og beregningene skal danne grunnlag for en beslutning i Miljødirektoratet om en videreføring av den eksisterende felles satsen for erstatning, eller om en ny kategori skal innføres. Rapporten er utformet i henhold til oppdragsbeskrivelsen med bruk av data om slaktevekter og slaktekvaliteter fra Animalia, opplysninger om priser fra Nortura, satser for tilskudd i jordbruksavtalen og lammetall fra sauekontrollen...

Sammendrag

I denne rapporten presenteres tall for jord- og fosfortap for alle nedbørfelter i vannområdene i Vestfold og Telemark fylke, beregnet med den empiriske modellen Agricat2, med nye erosjonsrisikokart (fra våren 2019) som grunnlag. Modellen er brukt for arealtilstanden (jordbruksdrift) i 2017, som avledet fra eStil-data (RMP), søknad om produksjonstilskudd og jordleieregisteret, samt også for standard driftsscenarier som ligger inne i modellen, og omfatter tiltakene redusert jordarbeiding, grasdekte buffersoner og redusert fosforstatus i jord, og kombinasjoner av disse tiltakene. Resultatene er gitt på forskjellige administrasjonsnivåer: (1) for hele Vestfold og Telemark fylke, (2) for 13 vannområder og (3) for 49 nedbørfelter innenfor vannområdene.

Sammendrag

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten