Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Kristian Hansen Benedikte Watne Oliver Zahra Bitarafan Inger Sundheim Fløistad Christian Andreasen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Background: Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommier and Levier) is a perennial herbaceous plant that can grow to a height of 2-5 m. A single flowering plant can produce more than 20,000 seeds. It is one of Europe’s most widespread and problematic invasive alien species and a severe threat to native biodiversity. Glyphosate is widely used to control H. mantegazzianum. Decades of intensive herbicide spraying have led to environmental pollution, prompting a need to explore new methods to supplement or replace glyphosate. Objective: Non-chemical methods to control H. mantegazzianum were tested and compared with glyphosate application. Methods: In two infested locations in southeast Norway, we compared the efficacy of glyphosate applications with a combination of mechanical cutting of the flowering stem of H. mantegazzianum and hot water treatment (80 °C). Hot water or glyphosate was supplied by foliar application or injection into the root crown. Results: The best method to reduce cover and the number of H. mantegazzianum rosettes and seedlings was achieved with two foliar applications of glyphosate. Cutting the flowering stem and injecting hot water into the root crown was almost as efficient as glyphosate application. Cutting and foliar applications of hot water had the weakest efficacy. Despite the best control and significant growth of grasses after glyphosate treatment, relatively high percentage of bare soil remained in the plots afterwards, increasing the risk of erosion. Conclusions: Cutting and injection of hot water in the root crown may be a viable alternative to glyphosate application in areas where herbicides are undesirable.
Forfattere
Tuija Maliniemi Petteri Kiilunen Kari Anne Bråthen Jutta Kapfer Torunn Bockelie Rosendal John-Arvid Grytnes Patrick Saccone Risto VirtanenSammendrag
Boreal and tundra plant communities are expected to change in biodiversity due to increasing global change pressures such as climate warming. One long‐term scenario is increasing compositional similarity, i.e. biotic homogenization, which has been relatively little studied in high‐latitude plant communities. Here, we study how the composition and diversity of heathland and tundra plant communities have changed in northern Fennoscandia over several decades. In 2013–2023, we resurveyed 275 historic vegetation plots, originally surveyed in 1964–1975, with percentage covers for vascular plant, bryophyte and lichen species. We analyzed temporal changes in community composition and diversity across the study area and in different biogeographic zones, continentality‐humidity classes and habitat types. We found a strong homogenization trend across the study area, with plant communities becoming more similar in composition over the decades when all taxa were treated together. The observed homogenization was driven especially by the increased similarity of vascular plant and lichen communities and was largely independent of biogeographic zones or continentality‐humidity gradient. Homogenization was particularly associated with the drastic encroachment of the evergreen dwarf shrub Empetrum nigrum in habitat types originally dominated by other species, and with the decrease in lichen cover. In general, our findings suggest that Fennoscandian heathland and tundra vegetation is transforming towards a more homogeneous evergreen dwarf shrub‐dominated system, which may threaten ecosystem multifunctionality. Our results highlight the importance of exploring biodiversity among different metrics and growth forms to understand the overall changes in heathland and tundra biodiversity.
Forfattere
Petteri Kiilunen Tuija Maliniemi Janne Alahuhta John-Arvid Grytnes Risto Virtanen Kari Anne Bråthen Konsta Happonen Jutta Kapfer Lauralotta Muurinen Maria Tuomi Terhi Ala‐HulkkoSammendrag
The composition of high‐latitude plant communities has changed over the past decades in response to several global change drivers. However, less is known about how these compositional long‐term changes are reflected in the total cover of plant species that do or do not interact with pollinators. Using species‐specific indicator values for pollinator dependence and nectar production, we provide empirical evidence on how compositional changes in vascular plant communities over the past 50 years are reflected in the cover of pollinator‐dependent and pollinator‐independent plants, as well as the cover of pollen‐ and nectar‐rewarding and non‐nectar plants, in two ecosystems in northern Fennoscandia. We show that the average cover of pollinator‐independent plants greatly increased in both tundra and herb‐rich forest communities over time. Average cover of pollinator‐dependent plants slightly increased in tundra but decreased in herb‐rich forests. The average cover of pollen‐nectar plants increased in the tundra but decreased in herb‐rich forests over time. At the same time, the cover of non‐nectar plants increased in both ecosystems. The observed changes were strongly driven by the increased cover of evergreen dwarf shrubs in the tundra and the decline of forb cover in herb‐rich forests. The observed changes were comparable between sites that had been disturbed by human land use and sites that remained in a natural or semi‐natural state. Our results suggest that, in terms of average plant coverage, high‐latitude plant communities have broadly become less dependent on insect pollination over the past 50 years. By documenting long‐term changes in the pollination strategies of high‐latitude plant communities, our study underscores the need to explore how shifts in plant community composition are linked to pollination processes and broader plant–pollinator dynamics. We highlight patterns that warrant further investigation and offer perspectives for future research on plant–pollinator interactions in northern ecosystems under global change.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra forsøk med planting av furu. Tradisjonelt har furu forynget seg naturlig, men interessen for planting har økt. Planting er aktuelt for å oppnå bedre vekst ved bruk av foredlet frø og for å gjennomføre treslagsskifte eller barblandingsfelt. Våren har vært anbefalt plantetidspunkt for furu, men høstplanting er også praktisert med varierende resultater. Prosjektets hovedmål var å undersøke om tidlig kortdagsbehandling (KD-behandling) av furuplanter, som gir fysiologisk mer modne planter med nåler i knippe (“dobbeltbar”), kan øke overlevelsen, i kombinasjon med optimalt plantetidspunkt om høsten. Plantetidspunkt påvirket ikke høyde, men tidlig høstplanting ga større diameter og lavere avgang enn planting seinere på høsten. KD-behandlede planter var høyere og hadde større diameter etter to vekstsesonger, men KD-behandling påvirket ikke overlevelsen. Det var store forskjeller i vekst og overlevelse mellom de tre forsøksfeltene. Beiting var den største enkeltårsaken til avgang i plantefeltene. Prosjektet ble initiert av Glommen Mjøsen Skog AS og finansiert av Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet, med feltforsøk etablert i Stange kommune i 2022 og oppfølging fram til 2024.
Sammendrag
Vårvær og mengde elgmat ble fulgt i et pilotprosjekt 2021-2025. Været i studieperioden var varmere, og til dels tørrere enn normalt. Av 45 studiemåneder var bare 3 kaldere enn normalt. Piloten ga derfor et godt grunnlag for å se på utslag av varmere (og tørrere), men ikke av kaldere vær. Totalt inngikk skuddlengder målt på 2 875 bjørk og furu fra tre regioner (Lågendalen i Vestfold, Gausdal Vestfjell i Innlandet, og Stjørdal i Trøndelag). De samme områdene ble taksert i alle fem år. Vi fant at skuddlengdene ble kortere når våren var varmere i Innlandet (april-mai) og Trøndelag (april), og lengre i alle regionene når forsommeren var varmere (juni i Innlandet, mai-juni i Trøndelag, mai i Vestfold). I den sørligste regionen fant vi ikke negativ sammenheng med varmere vår. En mulig forklaring for forskjellen er at planter lenger nord og mer høyereliggende er mer sårbare for negative effekter av for tidlig knoppsprett (bl.a. fare for frost). Nedbør viste færre og mindre signifikante korrelasjoner med skuddlengdene enn det temperaturen gjorde, men vi fant indikasjoner på at den både forsterket og bøtet på effektene av økt varme på skuddlengdene, avhengig av område og måned. Vi oppfordrer forvaltningsmyndighetene til å være oppmerksomme på mulig effekter av endret klima på hjorteviltets buskbeite. Utfordringene for elg øker med et stadig varmere klima. Det fører med seg bl.a. mer parasitter, konkurranse med hjort og varmestress for den kuldetilpassede elgen. Pilotprosjektet indikerer blanda nytt i så måte. Varmere vår var nesten utelukkende negativt for skuddlengdene. Varmere forsommer synes å være positivt, men det forutsetter nok nedbør og det er usikkert om temperatur og nedbør vil fortsette å være like korrelert som i studieperioden. Resultatene fra pilotprosjektet bør undersøkes videre i et mer omfattende forskningsprosjekt, hvor man ser nærmere på temperatur: nedbør forholdet, og også ser mer detaljert på været over kortere tidsintervall enn måned for å avdekke f.eks. frost som følger etter uvanlig tidlig vår. Det vil også være svært verdifullt å få flere år til den unike tidsserien som pilotprosjektet har startet.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Todora Rogelja Laura Secco Francoise Lefevre Egbert Beuker Marjana Westergren Bruno Fady Santiago C. González-Martínez Tor Myking Luc E. Pâques Christian Rellstab Giuseppe Giovanni Vendramin Thibaud Chauvin Marcela van Loo Ulla Ovaska Jacopo Giacomoni Anže Japelj Anna-Maria Farsakoglou Heino Konrad Sofia Caiolo Aurore Desgroux D. E. Kjær Jo Van Brusselen Mauro MasieroSammendrag
Kartlegging av sentrale aktører i forvaltningen av trærnes genressurser
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merethe Dotterud Leiren Torbjørg Jevnaker Erlend Andre T. Hermansen Lars Harald Gulbrandsen Jørgen Wettestad Knut ØistadSammendrag
As the EU intensifies its climate ambitions with the upcoming 2040 targets, it is crucial to understand how implementation of existing EU climate policies is going. How well are current policies working on the ground? Are we on track – or are there gaps that need urgent attention? As the debate around the 2040 targets heats up, this policy brief provides a timely assessment of how existing policies play out in practice and to what extent and how implementation varies across countries. Looking at Norway and Denmark, we compare the implementation of three EU regulations, which were revised in 2023: the EU Emission Trading Scheme (ETS), the Effort-Sharing Regulation (ESR) and the Land Use, Land-Use Change, and Forestry (LULUCF) sector.
Forfattere
Merethe Dotterud Leiren Gunnell Sandanger Torbjørg Jevnaker Erlend Andre T. Hermansen Knut Øistad Jørgen WettestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag