Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
After two decades of monitoring forest health in Europe, in response to concern for negative effects of air pollution, a similar worry is now increasing in China. In a co-operative project between Chinese and Norwegian researchers a forest monitoring was implemented in the acid rain region in south China. During 2000–2004 two small watersheds were monitored: TieShanPing (TSP) near ChongQing City and LuChongGuan (LCG) near GuiYang City. They are covered by Masson pine (Pinus massoniana) forest. The methodology of the European intensive forest monitoring programme (ICP-Forests level-II) was adopted; including crown assessments, foliar chemistry, air and soil chemistry, and more. This paper presents results of this co-operative project. Considerable forest damage was revealed by monitoring the crown condition of Masson pine trees. The average defoliation percentage for all assessed trees (predominant, dominant and co-dominant pines, corresponding to Kraft classes 1–3) in the more acidified TSP was over 40% and remained stable throughout the monitoring period, accompanied by an extremely high mortality in some years. In contrast, the defoliation in the less acidified LCG was relatively low but increased considerably, from 16% to around 40%, within the 4 monitoring years. The significance of air pollution for the forest damage remains uncertain. The annual SO2 concentration in TSP and LCG is about 2 and 4 times higher than the critical level of 20 μg m−3 given in the LRTAP convention for effects on forests. Therefore the air pollution effects cannot be ruled out as contributing factors for forest damage. However, this cannot be substantiated based on the presented monitoring data since none of the specific symptoms of air pollution damage were observed. Furthermore, an analysis of the monitoring data did not reveal any significant correlation between defoliation and the soil chemical properties. It is noteworthy that the evident agents that were identified are capable of causing the observed forest damage. These agents were insect attacks and climatic stress. It is possible that the forest damage has complex causes.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Derome Per Arild Aarrestad Paul Aspholm Vegar Bakkestuen Jarle Werner Bjerke Kjell Einar Erikstad Minna Hartikainen Ludmila Isaeva Martti Lindgren Antti-Jussi Lindroos Tor Myking Jarmo Poikolainen Pasi Rautio Ingvald Røsberg Maija Salemaa Hans Tømmervik Natalya VassilievaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og kortdagsbehandling (KDbehandling) benyttes derfor i en del planteskoler for å fremskynde innvintring før høstplanting eller vinterlagring av planter (Fløistad 2001). Høydeveksten stopper raskt og KD-behandling er derfor også en metode for å stoppe høydeveksten tidlig i plantepartier hvor plantene ellers ville utviklet seg til å bli for lange...
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Prosjektet ”Etablering av lauvskog” ble gjennomført i perioden 2002-2005. Hovedformålet var å finne frem til plantetyper og dyrkingsmåter for å bedre overlevelse og vekst ved planting av lauvskog. Feltforsøkene i forbindelse med prosjektet ble lagt til Spind lauvskogpark som eies av Ekely Holding AS. Foruten forholdene ved plantenes kvalitet, er skader fra hjortevilt og smågnagere en stor utfordring ved etablering av lauvskog. Inngjerding er dyrt og byr også på arronderingsmessige utfordringer en rekke steder i Norge. Det er derfor stort behov for å se på alternative tiltak for beskyttelse av lauvtreplanter mot viltskader. Det har også interesse å følge utviklingen på de etablerte plantingene utover den gjennomførte prosjektperioden. Bioforsk samarbeider derfor videre med Ekely Holding AS gjennom oppfølgingsprosjektet ”Skadeforbyggende tiltak mot hjort, hare og smågnagere ved foryngelse av lauvskog”. Målsettingen er å finne frem til kostnadseffektive tiltak for å begrense skader av hjortevilt, hare og smågnagere i plantninger av lauvtrær, i tillegg til videre oppfølging av eksisterende planteforsøk i Spind lauvskogpark. Denne rapporten gjennomgår status etter vekstavslutning i 2006 for de enkelte bestandene som det har vært forsøksarbeid i og hvor ulike tiltak mot viltskader har vært prøvd.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag