Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i området hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Målingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere områder er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert åpne områder med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i år ble ikke utført godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Gress og urtevegetasjon samt busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i høye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. Nå er det registrert 40 ulike sommerfugler på avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel på det er mulig å gjennomføre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for å redusere metanutslipp og å samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvåkning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.

Sammendrag

Varierende værforhold og mange rekorder for både temperatur og nedbør har preget været i 2023. Forsommertørke med påfølgende vått vær på ettersommeren ødela mange kornavlinger i sørlige deler av landet, og frukt ble ødelagt av lokale haglbyger i Hardanger i juni. Ekstremværet Hans satte et vått punktum for mange produsenter i august, da ekstreme nedbørmengder og flom gjorde det umulig å komme utpå jordene. I nord ble ettersommeren preget av varmt og tørt vær, noe som bidro til gode avlinger.

Til dokument

Sammendrag

Plants must adapt with increasing speed to global warming to maintain their fitness. One rapid adaptation mechanism is epigenetic memory, which may provide organisms sufficient time to adapt to climate change. We studied how the perennial Fragaria vesca adapted to warmer temperatures (28°C vs. 18°C) over three asexual generations. Differences in flowering time, stolon number, and petiole length were induced by warmer temperature in one or more ecotypes after three asexual generations and persisted in a common garden environment. Induced methylome changes differed between the four ecotypes from Norway, Iceland, Italy, and Spain, but shared methylome responses were also identified. Most differentially methylated regions (DMRs) occurred in the CHG context, and most CHG and CHH DMRs were hypermethylated at the warmer temperature. In eight CHG DMR peaks, a highly similar methylation pattern could be observed between ecotypes. On average, 13% of the differentially methylated genes between ecotypes also showed a temperature-induced change in gene expression. We observed ecotype-specific methylation and expression patterns for genes related to gibberellin metabolism, flowering time, and epigenetic mechanisms. Furthermore, we observed a negative correlation with gene expression when repetitive elements were found near (±2 kb) or inside genes. In conclusion, lasting phenotypic changes indicative of an epigenetic memory were induced by warmer temperature and were accompanied by changes in DNA methylation patterns. Both shared methylation patterns and transcriptome differences between F. vesca accessions were observed, indicating that DNA methylation may be involved in both general and ecotype-specific phenotypic variation.