Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Arne Hermansen T. Amundsen G. Taksdal Steinar Dragland G. Synnevåg M. Flønes Leif SundheimSammendrag
Infection by Mycocentrospora acerina on carrots were examined in the period 1985 to 1995 in monoculture plots at four sites with crop rotation experiments in Norway. At two of the locations, with the most variable climate, the incidence and severity of M. acerina infections on leaves and roots varied most through the different years. At these locations M. acerina attack on the roots was positively correlated with precipitation in July. At one location the incidence of leaf infection corresponded significantly with the incidence on the roots. At one site the length of the storage period was correlated with the incidence and severity of liquorice rot in storage.
Forfattere
A. HaileSammendrag
Økologi og bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) ble studert i Eritreas høyland fra 1997 til 1999. Arter av stengelborere, populasjonsdynamikk, eggleggingspreferanser, effekt av såtider, gjødsling og skadeomfang ble undersøkt. Fire arter av stengelborere: B. fusca, Chilo partellus Swinhoe, Sesamia calamistis Hampson og Chilo orichalcociliellus Strand ble identifisert som skadedyr i sorghum i Eritrea. Av disse var B. fusca av størst betydning i høylandet, og Chilo partellus i de lavereliggende områdene. Fire parasitter og to predatorer ble registrert som naturlig fiender av stengelborerne. I alt 19 ville og kultiverte plantearter fungerte som vertplanter for stengelborerne. Skadeomfang på grunn av angrep av B. fusca ble undersøkt ved bruk av fire insektsmidler og en ubehandlet kontroll i perioden 1997 til 1999 i Halhal Begos. Feltene behandlet med Furadan og Cyambush formulert som granulater hadde lavere antall larver, prosent angrep, døde hjerteskudd og en kortere lengde på gangene som ble boret i stenglene. Den høyeste avlingen (48q/ha) ble oppnådd i felt behandlet med Furadan. Kontrollfeltene ga den laveste avlingen (21,5 q/ha). Økt avling og økonomisk gevinst ved bruk av insektmidlene sammenlignet med kontrollen var henholdsvis 26,5 q/ha og 3725 Nakfa/ha.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Norske forhold for stølsdrift og problemstillingar rundt det er diskutert. Prosjektet "Levande stølar" er omtalt med vekt på rådgjeving og formidling.
Forfattere
Øystein StrømSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Dette notat søker å avklare hva de nye WTO-forhandlingene om videre liberalisering av verdenshandelen med matvarer kan bety for norsk landbrukspolitikk. Dette gjøres med utgangspunkt i et hypotetisk forhandlingsresultat som «sikrer» EUs Agenda 2000 i WTO, dvs. at forhandlingsresultatet innebærer at EU ikke må gjøre endringer i sin Agenda 2000. Dette tankeeksperiment har sin bakgrunn i Urguguay-runden hvor EU på mange måter klarte å berge CAP-reformen fra 1992. Datamaterialet er tatt fra OECDs PSE-database og OECDs Agricultural Outlook. Virkningen av Agenda 2000 er det ikke tatt hensyn til i dette materialet. Agenda 2000 inneholder i all hovedsak prisreduksjoner på korn og storfekjøtt som blir delvis kompensert gjennom direkte støtte. På denne måten framstår beregningsresultatene som et heller konservativt anslag av hva EU vil kunne godta under de kommende WTO-forhandlingene. Resultatet for norsk landbruk indikerer at korn, svinekjøtt og egg må belage seg på en betydelig større importkonkurranse enn tilfellet er i dag. For de andre kjøttslagene vil det derimot fortsatt være en viss importbeskyttelse. Utviklingen for melkeprodukter er vanskelig å forutsi på grunn av muligheten for kryssubsidiering. Det ser ut som om importbeskyttelsen er høy for smør og skummetmelkpulver, men lav for ost. Når det gjelder budsjettstøtte, synes EU å ha et langt større spillerom enn Norge. Dette skyldes blant annet de administrative prisreduksjoner i EU som følger av Agenda 2000.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]
Sammendrag
Markedsordningen for korn har gjennomgått betydelige endringer siden 1993/94. Til tross for endringene som i hovedsak har gått i retning av deregulering, er ordningen likevel omfattende og spesiell. På den ene siden er det en omfattende regulering av førstehåndsomsetningen av korn, mens man på den andre siden har en deregulert annenhåndsomsetning. Det er grunn til å tro at dette har skapt vanskeligheter for en videre kommersiell og effektiv utvikling av korn- og kraftfôrbransjen i Norge. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon blir det foreslått at det skal etableres en ny markedsordning for korn. Utgangspunktet er det alternativ som ble utredet i en arbeidsgruppe som ble nedsatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, og som avga rapport i 1998. Dette forslaget innebærer en avvikling av dagens system med statlig kjøpeplikt for korn. [...]