NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Til dokument

Sammendrag

Ravinedal er en rød listet naturtype i kategori VU (sårbar) og det kan være en målkonflikt mellom naturtype- og vannforvaltning. Denne rapporten foreslår et vurderingssystem for hvordan en skal forholde seg til vann miljotiltak innen vannområd ene i naturtyp en ravin edal. To fangdamlokaliteter i Nittedal er brukt som eksempel, og områdene ble feltbefart og kartl agt for biologisk mangfold. Det ble gjort en vurderin g av om mulige vannmi ljøt iltak var akseptable i henhold til intensjonene i naturtypeforvaltning.Klim amodellene med scenarioer med okt ned bor tilsier at vi må påregne økt interesse for sikrings- og vannmiljøtiltak. De mest aktuelle tiltakene som er vurdert her er steinsetting, fangdammer, terskeldammer og kvistdammer . Det foreligger et flytskjema for verdivurdering av geotopen ravin e og denne rapporten foreslår noen kriterier og utvid else av flytskjem aet for å vurdere vannmiljøtiltak i ravin er.

Sammendrag

Vannområde Leira_nitelva har store utfordringer med vannkvalitet, og det stiller krav til økt miljøinnsats i alle sektorer, også fra de landbrukseiendommene som drenerer til vassdraget. Målet med prosjektet var å legge til rette for en kunnskapsbasert og kostnadseffektiv tiltaksgjennomføring, med hensyn på byggingav fangdammer i nedbørfeltet. Prosjektet har vurdert 16 aktuelle fangdamlokaliteter. Basert på bland annet bakgrunns-studier, feltundersøkelser og samtaler med grunneier/forpaktere har prosjektet prioritert fire lokaliteter som svært aktuelle for å bygge fangdammer. To av de forventet mest effektive lokalitetene ligger i ravinedaler, og det er gjennomført et eget utredningsarbeid i forbindelse med disse. Et grovt estimat av kost-effekt for gruppen er tiltak i kategori 1 varierer fra 20.300 kr/kg fosfor

Sammendrag

Rapporten beskriver nye målinger av gassfluks fra avsluttet Spillhaug avfallsdeponi i kantsone mot skog hvor det ble påvist utslipp av deponigass lekkasjer fra spekker i 2013. Det ble ikke påvist gassfluks av metan i området fra flukskammer. Sprekkdannelser i leire og ekstra målinger rundt trær ga ingen påviste gasslekkasjer med unntak av ett dødt tre med vekslende 4-14 % metan i kantsonen.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer kvalitetssikring og re-kartlegging av seks kartfestede lokaliteter med slåttemark og kystlynghei, på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for utvalgte naturtyper. Avr de 10 lokalitetene med slåttemark som ble undersøkt i Leksvik kommune ble åtte registrert med verdi A, alle i Storlia. Gården Storlia innehar slåttemarker med særdeles artsrik og intakt slåttemarksstruktur med urtedominans, noe denne kartleggingen også bekrefter. En lokalitet ble verdsatt til verdi B og en lokalitet verdsatt til verdi C. Videre ble det registrert kystlynghei med verdi B i Vikna og Leka kommune, mens lyngheia i Nærøy fremstår med verdi C som følge av større påvirkning fra gjengroing. Lokaliteten på Nærøya inneholdt et større samleareal med flere naturtyper innenfor området. Her ble de ulike naturtypene avgrenset og utskilt med egen beskrivelse for naturbase. Bl.a. ble her registrert naturbeitemark og beiteskog med verdi A. I dette området ble rødlistearten flueblomst (NT) påvist. All kartlegging er utført i henhold til DN_håndbok 13.

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag av Ringsaker kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni/juli 2015. Beiteproduksjonen er svært lav. Dette gjelder spesielt for vinterbeite i hele det takserte området, og for sommerbeite innenfor fellesbeitet for husdyr. I lys av at beitetrykket (andel vinterbeitet skudd) trolig er over plantenes tålegrense, anbefaler vi at tetthet av både elg og husdyr vurderes nøye, også mtp. eventuelle endringer i kondisjon på elgbestanden.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheia på Buøya ved Skålvær, Alstahaug kommune. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og brenning av røsslyng. I enkelte parti anbefales også sviing av einer for å begrense utbredelsen.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Tverrvassgården i Rana kommune, og anbefalt skjøtsel. På Tverrvassgården er det registrert tre naturbaselokaliteter som hver består av mange slåttemarksteiger av henholdsvis nasjonal (A), regional (B) og lokal (C) verdi. Beskrivelsen av artssammensetning og vegetasjonstyper i slåttemarkene baserer seg på kartlegging i 2009. Slåttemarkene er middels til svært artsrike avhengig av kalkpåvirkning, fuktighetsforhold, jorddybde og gjødslingsgrad. For at arealene holdes i god hevd er det viktig å sikre årlig sen slått med påfølgende hesjing. Bruk av husdyrgjødsel skal unngås i de mest verdifulle arealene og der det ikke har blitt gjødslet tidligere. Anbefalt bruk av slåtteutstyr er avhengig av helningsgrad, fuktighet, jorddybde og teigstørrelse og er nærmere spesifisert i skjøtselsplanen. Det vil være positivt å tynne skog i mellom slåttemarkene for å skape spredningskorridorer og et mer åpent landskapsbilde.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av slåttemarka på Øverengmoen i Hemnes kommune, og anbefalt skjøtsel. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging i 2015. Slåttemarka er middels artsrik med mange kulturmarksarter til tross for at arealene har blitt slått kun sporadisk de siste årene. Skjøtselsplanen anbefaler reetablering av årlig sen slått med påfølgende hesjing eller bakketørking. For å sikre kontinuerlig slått i de mest verdifulle (artsrike) partier har området blitt delt inn i to prioriteringsklasser. Areal som er artsrike og fremdeles i forholdsvis god tilstand bør prioriteres å skjøtte sammen med partier som lett kan restaureres.