Hopp til hovedinnholdet

NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i tre omganger ble gjennomført 11. og 29. september 2018 ved fem stasjoner; Sverstadbekken 1 og 2, Undrumsdalsbekken, Bondalsbekken og Hellandselva. I Føskebekken ble det kun utført enkelt overfiske. Det ble påvist ørret i alle undersøkte bekker, men den tørre sommeren har redusert tettheten sammenlignet med 2017. I Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken oppstrøms har årsyngelen fra 2018 sannsynligvis ikke overlevd sommeren, som følge av dårlige forhold og høy predasjon.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR, har NIBIO gjennomført forundersøkelser av fisk i bekker som vil kunne påvirkes av anleggsaktivitet på ny jernbanestrekning Nykirke – Barkåker. Forundersøkelsene har blitt gjennomført av Ingar Aasestad (Naturplan), Jonas Reinemo og Inga Greipsland. Undersøkelsene omfattet 7 stasjoner i 5 bekker, Sverstadbekken, Undrumsdalsbekken (Østre løp), Adalsbekken, Føskebekken og Kopstadbekken. For de to stasjonene i Sverstadbekken samt den nederste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det påvist høy tetthet av ørretunger (75 – 177 fisk per 100 m2). I Føskebekken ble det påvist en bestand av bekkeørret Ved den øverste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det ikke påvist fisk. Mest sannsynlig som følge av vandringshinder skapt av bever. I Adalsbekken og Kopstadbekken ble det heller ikke påvist fisk.....

Til dokument

Sammendrag

Rapporten inneholder oppdaterte beregninger (høsten 2018) av- og forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som har større husdyrproduksjon enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr. I denne korrigerte utgaven er en inkonsistens i beregningene av faste kostnader for eggproduksjonen rettet opp (august 2020) og faste kostnader for smågrisproduksjonen (2. juni 2021). Datagrunnlaget for beregningene er det samme som høsten 2018.

Til dokument

Sammendrag

Bevaringsplanen for skogtregenetiske ressurser fra Norsk genressurssenter gir status for eksisterende bevaringsarbeid og definerer behov for framtidig bevaring for å sikre genetisk variasjon i skogtrær i Norge. Genetisk variasjon sikrer skogtrærnes evne til fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold, og er en forutsetning for foredling. Dette er også viktig for å sikre trærnes motstandskraft mot skader og sykdommer. Bevaring av genetiske ressurser hos skogtrær kan foregå in situ i naturlige populasjoner, i verneområder eller bevaringsbestand, eller ex situ, utenfor det opprinnelige voksestedet...…..

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Oppland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Hedmark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gjev ei oversikt over metodikk for rapportering av lystgassutslepp brukt i nokre utvalde land, og ei vurdering av om dette er aktuelt for Norge. Rapporten omhandlar vidare korleis Norge kan gå frå Tier 1 standard utsleppsfaktor til nasjonal utsleppsfaktor Tier 1 for direkte lystgassutslepp frå tilført nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel på jordbruksareal. Rapporten vurderer også om det er mogleg for Norge å gå frå Tier 1 til Tier 2 i utsleppsrekneskapen. Eit meir detaljert samandrag finn ein på side 5 i rapporten.

Sammendrag

Revidering av skjøtselsplanen for Torvvær, Træna kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Beiteområdet består av flere viktige naturtypelokaliteter bl.a. to kystlyngheilokaliteter (Stor- og Litjtorvvær) med verdi A, svært viktig. I forbindelse med revideringa av skjøtselsplan for Torvvær ble status for gjeldende naturtypelokaliteter innenfor beiteområdet revurdert, samt at to nye lokaliteter ved Husøya ble vurdert som verdifulle naturtyper gjennom befaring. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.