Planting av skog på nye arealer

DA_20170930-133735

Granplanter klare for karbonopptak. Foto: Lars Sandved Dalen.

Planting av skog på nye arealer trekkes frem av FNs klimapanel som et tiltak som både vil kunne øke opptaket av CO2 i skog, og redusere klimagassutslipp i andre sektorer ved at råstoffet fra skogen erstatter fossilt råstoff. NIBIO har i en ny rapport analysert effektene av å plante gran på gjengroingsarealer i Norge.

Klimautfordringene verden står ovenfor, og den nødvendige globale omstillingen til et lavutslippssamfunn, er et viktig bakteppe når en vurderer planting av skog på nye arealer som et klimatiltak.

- I rapporten konkluderer vi med at tiltaket er positivt både med hensyn til nærings- og klimanytte, forteller avdelingsleder Gunnhild Søgaard i NIBIO. Samtidig har tiltaket kun begrenset effekt med hensyn til miljø på gjengroingsarealer i vanlige vegetasjonstyper på midlere boniteter.

I 2015 iverksatte Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer. Målet var å høste erfaringer med planting av skog på nye arealer, som klimatiltak. Arealer har blitt prioritert utfra følgende tre hensyn: planting må gi positive klimaeffekter, planting må ha akseptable virkninger på naturmangfold og andre miljøverdier, og planting bør gi grunnlag for framtidig næringsutøvelse.

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har NIBIO analysert effekten av planting av gran (Picea abies) på gjengroingsarealer.

- Vi har analysert klimanytte og næringsnytte basert på framskrivinger med enkelttremodellen SiTree, forteller Søgaard. Vi har også vurdert betydningen for naturmangfold basert på en kombinasjon av framskrivningsdata og relevant litteratur.

Effekter på klima, miljø og næring er vurdert ut fra tre ulike kriterier og definerte nivåer på disse:

  • Bonitet (middels, høy og svært høy)
  • Gjengroingsgrad (åpent, tidlig og sen gjengroing)
  • Hogsttidspunkt (økonomisk optimalt og alder ved middeltilvekstens kulminasjon)

- I beregning av klimanytten er alle karbonbeholdninger inkludert, det vil si både levende biomasse, død ved og jord. I tillegg er det beregnet albedoeffekt for de aktuelle arealene. Analysene viser at det generelt er en klimanytte av tiltaket, og at denne øker med økende bonitet på plantearealet og ved å vente med hogst til kulminasjon av årlig middeltilvekst. Klimanytten ved at råstoffet fra skogen vil erstatte fossilt råstoff er ikke inkludert, og vil komme i tillegg.

- Planting med gran på gjengroingsarealer gir positiv netto nåverdi ved alle nivå på de tre kriteriene, med høyest nåverdi på de høyeste boniteter. Modellen angir liten forskjell i næringsnytte av å vente med hogst til kulminasjon av årlig middeltilvekst. Økningen av nåverdien av en fremtidig hogst på gjengroingsarealene ved planting er i størrelsesorden inntil 1500 kr per dekar (med 4 % rentekrav).

- Ut fra en bedriftsøkonomisk tankegang er dette ikke tilstrekkelig til å etablere skog på disse arealene, da de forventede etableringskostnadene vil være høyere. Etablering av skog vil imidlertid ha økonomiske ringvirkninger utover grunneiers økonomi.

- Når det plantes i henhold til lovverk og sertifiseringsordninger, og plantingen er begrenset til de mest vanlige vegetasjonstypene på midlere boniteter, så har planting med gran på gjengroingsarealer relativt begrensede effekter på naturmangfold, forteller Søgaard. Ved økende bonitet øker også konflikten med naturmangfoldet.

På generell basis konkluderer forskerne at planting med gran har begrensede effekter med hensyn til miljø når det skjer på vanlige vegetasjonstyper på midlere boniteter, og at slik planting er positivt både med hensyn til nærings- og klimanytte. Dette arealet, som omfatter blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog og småbregneskog, utgjør om lag en tredjedel av arealet identifisert gjennom Landsskogtakseringen som gjengroingsarealer egnet for planting av gran.

KONTAKTPERSON
Kjempegran på Vestlandet. Foto: Arne Steffenrem.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.