Marit Almvik
Research Scientist
Attachments
CV Marit AlmvikBiography
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Marianne Stenrød Marit Almvik Ole Martin Eklo Anne Louise Gimsing Roger Holten Kai Künnis-Beres Mats Larsbo Linas Putelis Katri Siimes Inara Turka Jaana Uusi-KämppäAbstract
-
Authors
Marit Almvik Randi Bolli Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Roger Holten Paulien Mulder Gunvor Senneset Marianne StenrødAbstract
No abstract has been registered
Abstract
Honey can be contaminated by various natural and anthropogenic substances, posing a health risk to consumers. Pyrrolizidine alkaloids (PAs) are naturally toxic compounds many plant species produce to protect against herbivores. Honey may become contaminated if bees collect nectar and pollen from PA-producing plants. Clopyralid is the active ingredient in some herbicides, including Matrigon 72 SG, approved for weed control in oilseed rape in several countries. As a systemic substance, its application before flowering may contaminate nectar, pollen, and honey. In 2023, 30 Norwegian honey samples were tested for the content of PAs and 22 other honey samples for clopyralid. Pyrrolizidine alkaloids were detected in 20 per cent of the samples, but predominantly at low levels (<12 μg kg−1). One sample contained a higher level (27.8 μg kg−1). Clopyralid was detected at levels exceeding the EU Maximum Residue Level (MRL) at the time (0.05 mg kg−1) and the current EU MRL (2024) (0.15 mg kg−1) in seven of 22 honey samples, including five honey samples produced close to clopyralid treated oilseed rape fields, one honey sample collected next to unsprayed fields, and in one sample received from a beekeeper. It was later clarified that beehives in proximity to unsprayed cropping areas with honey with a high clopyralid content also were close to conventional clopyralid-treated oilseed rape fields. The results indicate that a more extensive survey would be appropriate to evaluate whether PAs and clopyralid are a common problem in Norwegian honeybee products.
Authors
Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik TollefsenAbstract
Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.
Abstract
Funn fra PROLAND: Soppmidler og mikroplast i jorda Forskerne i PROLAND-prosjektet har undersøkt hva som skjer når soppmidler enten adsorberes på bionedbrytbar plastfolie som blir pløyd ned i jorda, kontra at de blandes direkte i jorda. Har dette noe å si for nedbrytningen av soppmidlene? Forskerne har fulgt nedbrytningsforløpet til tre soppmidler tillatt i norsk landbruk, og har nå svaret… Vi får også et unikt innblikk i hvordan meitemarken – naturens egen jordbearbeider – påvirkes av mikroplast. Hvor lang tid tar det for eksempel før en mikroplastpartikkel passerer gjennom meitemarkens tarm? Temaet er kanskje lite delikat på selveste valentinsdagen, men passer utmerket for oss som er nysgjerrige på mikroplastens mobilitet i jorda.
