Beiteskader på eng forårsaket av hjortedyr

Av hjortedyrene er det i hovedsak hjort og tamrein som kan være et problem på innmark. Det er skog og utmark som er hjortens naturlige beiteområde. Hjorten er svært selektiv i valg av føde og velger beiteplanter ut fra hva som er tilgjengelig.

20140624_152225
Foto: Gabriela Wagner
KONTAKTPERSON
Medarbeidere
IMG_2024.JPG
En liten flokk med okserein på innmark om våren. Foto: Tor-Arne Bjørn.

Generelt finner den unge og næringsrike planter og plantedeler mer attraktive enn eldre og fiberrike, dette gjør seg spesielt gjeldende vår og sommer når beiteressursene er rikelige. Slike preferanser gjør at innmarka ofte blir mer fristende enn utmarka i deler av året.

Utfordringer angående beiting av rein på innmark har flere aspekter. I utgangspunktet skal rein beite i utmark, men av og til kommer reinen inn på innmark.

Økende grad av låste vinterbeiter på innlandet grunnet klimaendringer kan også forsterke problemet med vinterbeiting på innmark. Samtidig erfarer reindriftsnæringa en stadig større fragmentering av reinbeitearealene i utmark. Hvis eng blir opptråkket av store reinflokker kan det forårsake skader med avlingstap som resultat.

Tallfesting av beiteskader på eng forårsaket av tamrein er ingen enkel sak. Temperatur, nedbør og beitetrykk varierer fra år til år og attraktiviteten til enga kan være påvirket av faktorer som smakelighet (grasarter), forstyrrelser/menneskelig aktivitet mm. Skadeomfanget er også avhengig av jordstruktur, om enga ny eller gammel og om grasartene er beitesterke eller ikke. 

I prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?» ble effekten av beiting av hjort på avlingstap og forringing av kvalitet i eng undersøkt. Det ble funnet en klar tendens til størst avlingstap i ung 1. års eng dersom de omkringliggende forholdene lå til rette. Gjennom feltforsøk ble det målt et avlingstap på i overkant av 20 % ved 1. slått i førsteårs eng utsett for intensiv beiting av hjort fra høsten og fram til begynnelsen av mai, da storparten av dyra trakk opp i utmark.

Hjorten har gjennom prosjektet dessuten vist en tydelig preferanse for timotei gjennom storparten av vekstsesongen. Timotei er lite beitetolerant og allerede ved 2. engår var dekningsgrad av timotei redusert med 25 % i de beita rutene i forhold til de ubeita. Flerårig raigras ble også negativt påvirket av hjortebeitinga, mens engrapp og engsvingel i liten grad ble påvirket.  Dette betyr at eng som blir påvirket av sterk hjortebeiting gjennomgår en raskere elding enn ved fravær av beiting, og at både avling og til dels også avlingskvalitet blir redusert som en følge av dette etter hvert som innholdet av ugras øker. Konsekvensen er at enga må fornyes med kortere intervall i disse mest utsette områda.

Publikasjoner

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Sammendrag

I prosjektet er det undersøkt korleis skadebeiting av hjort påverkar avlingsnivå i fulldyrka eng, og ein har sett på korleis intensiv beiting av hjort verkar inn på utgongen av dei viktigaste grasartane i engdyrking på Vestlandet. Av resultata går det fram at det berre er timotei som i vesentleg grad har gått ut, dei andre artane syner liten respons før ved 5. engår. Eit unnatak er engrapp, som har respondert positivt på beiting. Timotei er ein viktig grasart ved fornying av eng for å få høg avling og høgt fôropptak, men arten er lite tolerant for beiting. Gjennomsnittleg årleg utgang av timotei var i den beita delen av feltet 11,5 prosentpoeng, medan den i kontrollfeltet var på 7,5. I den beitepåverka delen av feltet har den årlege utgangen av timotei vore høgst dei tre første engåra, medan den i kontrollrutene har vore høgst i tredje og fjerde engår. Det er difor størst skilnad mellom beita og ubeita ruter i tredje engår. Avlingstapet vart i snitt berekna til 122 FEm/daa ved 1. slått i 2008. Dette tilsvara 20 % reduksjon i haustbar grasavling på grunn av hjortebeiting dette året, eit år med stor normalavling for distriktet. I same området blei det året før målt ei redusert grasavling ved 2. slått på 50 FEm/ daa, noko som utgjorde 13 % av haustbar avling. I prosjektet har ein òg utvikla ein takseringsmetodikk med eit tilhøyrande dataverktøy for å rekne ut avlingstap på eng etter beiting av hjort. Takseringsmetoden har vorte prøvd ut og er gjort tilgjengeleg på Bioforsk sine heimesider og Viltskadesenteret.

Til dokument

Sammendrag

Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.

Sammendrag

Den store hjortestamma på Vestlandet er ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar i form av kjøt, jaktutleige og rekreasjon. Samstudes utøvar hjorten skadepress på innmark og skog, noko som gjer at reknestykket vert betydeleg meir komplisert. Resultata så langt syner at hjorten preferer eng med høgt innhald av timotei. Dette er den kvalitativt beste og økonomisk mest verdifulle enga, og hjorten vil ved si beiting endre artsamansettinga i desse engstykka. Dette påfører gardbrukarane ein økonomisk kostnad i form av avlingstap og forringa forkvalitet. Samstundes syner resultata òg at det er svært stor variasjon i skadeomfanget mellom gardbrukarane.

Sammendrag

I eit prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar" ved Bioforsk Vest Fureneset har ein sidan 1999 sett på problema som har oppstått i møtet mellom ei veksande hjortestamme og utøving av tradisjonell næringsverksemd innan jord- og skogbruk. Prosjektet har ein brei innfallsvinkel, og tek opp fleire ulike aspekt knytt til den store hjortebestanden. Eit av desse går på engkvalitet og korleis eit høgt beitepress av hjort bidrar til at isådde yterike grasartar går ut tidlegare slik at enga eldes raskare. Frøblandingane ein finn i handelen i dag er samansatt av ulike grasarter og sorter som er tilpassa vekstvilkåra i ulike delar av landet. Sortsvalet er gjort for å sikre høg avling og gi eit smakeleg fôr med god balanse mellom energi- og proteininnhald for å auke opptaket av grovfôr og samtidig gi husdyra ein optimal diett. Vert den botaniske artssamansetjinga i enga endra vil desse parametrane også endrast og dermed kvaliteten på eng og avling. Resultata har synt at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, artar som timotei går ut mens engrapp og engsvingel aukar. Dermed vert også engkvaliteten påverka, ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.

Sammendrag

Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte avlingar, særleg der ein sår timotei og engfrøblanding. Etter få år endrar botanisk samansetning seg slik at mykje av timoteien vert erstatta av villgras. Fôreiningskonsentrasjonen og til dels proteininnhaldet er høgare i gras som er utsett for beiting enn i gras utan beitepåverknad når ein haustar på same tidspunkt. Likevel er avlingstapet for ny eng som er utsett for sterk hjortebeiting stort. I gjennomsnitt for dei tre første engåra er avlingstapet ved hausting for engfrøblanding 300 Fem/daa og år. Registreringar i eksisterande eng i Eikås Storvald i Jølster syner eit lågare avlingstap. I 2004 var det gjennomsnittlege avlingstapet på 68 Fem/daa, men det varierer mykje mellom bruk. Avlingstap som følgje av hjortebeiting representerer store økonomiske verdiar, og tapet er ulikt fordelt mellom grunneigarar. Det er ei utfordring å finne ein rettferdig måte å jamne ut desse skilnadane. Dette er eitt av måla i prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smaker?" der ein ynskjer å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter frå hjorten.