Utskrift
‘Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø’ på NIBIO Landvik ved Grimstad er en del av i Regjeringens ‘Tiltaksplan for pollinerende insekter 2021-2028’. Kompetansesenteret ble opprettet i 2018 og fokuserer på ‘naturfrø’, dvs. mest mulig stedegent frø av viltvoksende planter til økologisk restaurering etter naturinngrep og for å fremme større biologisk mangfold. Se de ulike frøblandingene våre lenger ned på siden.
Trygve S. Aamlid
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 905 28 378 trygve.aamlid@nibio.no Kontorsted: Landvik
Ellen Johanne Svalheim
Forsker
-
Divisjon for matproduksjon og samfunn
(+47) 452 10 350 ellen.svalheim@nibio.no Kontorsted: Landvik
Elise Krey Pedersen
Seniorrådgiver
-
Eiendom/Drift
(+47) 406 22 906 elise.pedersen@nibio.no Kontorsted: Landvik
NIBIO Landvik ble autorisert som frøforretning i år 2000 og hadde i mange år ansvar for tidlig oppformering av norske gras-, kløver og grønnsaksorter. På denne måten bygde vi opp landets beste frøavlskompetanse. Vi har rikholdig utstyr for frørensing og eget frølaboratorium som gjør oss i stand til å handtere småpartier av spesialfrø, f.eks. frø til blomstereng i ulike regioner.
Ville norske markblomster (Plakat A4)
Ville norske markblomster (Plakat A3)
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.
Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitat til de pollinerende insektene. Et viktig spørsmål ved etablering av blomstereng er om blomsterfrø bør sås alene eller sammen med naturgras. Såing sammen med gras gir raskere dekning, men det er fare for at graset skal utkonkurrere markblomstene. Derfor er det viktig å velge konkurransesvake grasarter, -sorter og frøblandinger. De vanligste grasartene brukt til dette formålet er rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina) og engkvein (Agrostis capillaris). Målet med forsøket var å finne ut hvordan norsk sorter/populasjoner av naturgras påvirker etablering av blomstrende urter spontant og etter såing sammen med norsk blomsterfrøblanding. Konkurranseforholdet ble studert gjennom tre år i langgraseng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75% og med innsådd blomsterfrøblanding) i et forsøk Landvik fra 2018 til 2022. Til tross for større såmengde konkurrerte rødsvingel og sauesvingel mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for større etablering av markblomster. Med få unntak gav uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av markblomster enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper. I løpet forsøksperioden ble det observert en stadig rikere blomstring. Til tross for liten såmengde av mange av artene ble fjorten av atten innsådde markblomster påvist de tre første årene etter såing av blomsterfrøblandingen. Best tilslag etter såing hadde tiriltunge etterfulgt av ryllik, prestekrage og rundbelg. Sammen med engsmelle og føllblom er dette arter som egner seg for hurtig etablering i norske blomsterenger og pollinatorsoner. Etableringen av selve demofeltet og innsamlingen av resultater ble finansiert via ‘Fra grasmark til blomstereng’ (10656). Selve rapportskrivingen ble finansiert av NIBIO Landvik gjennom NIBIO eiendom (19001 -G7).
Det er ikke registrert sammendrag
"Norske blomsterenger" har nettopp kommet på markedet og flotte omtaler strømmer inn allerede! Boken skal inspirere til økt interesse for natur og viltvoksende vegetasjon og gi praktiske råd om hvordan det biologiske mangfoldet kan styrkes. Den gir «refleksjoner og forståelsen av ulike sammenhenger i naturen og hvilke muligheter vi selv har til å gjøre en innsats for miljøet». Les hele omtalen nedenfor. Boken har blitt til gjennom et samarbeid mellom følgende forfattere og fagmiljøer: Ingvild Austad og Leif Hauge (Høgskulen på Vestlandet HVL Institutt for miljø og naturvitskap), Kristina Bjureke (Naturhistorisk museum, Oslo ved Universitetet i Oslo), Line Rosef (Landskapsarkitektur NMBU Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU) og Ellen J. Svalheim og Trygve S. Aamlid (NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi). Vi gratulerer dem alle! Boken er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
