NIBIO Landvik: Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø

‘Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø’ på NIBIO Landvik ved Grimstad er en del av i Regjeringens ‘Tiltaksplan for pollinerende insekter 2021-2028’. Kompetansesenteret ble opprettet i 2018 og fokuserer på ‘naturfrø’, dvs. mest mulig stedegent frø av viltvoksende planter til økologisk restaurering etter naturinngrep og for å fremme større biologisk mangfold.

Råd om etablering av blomstereng og pollinatorsoner for større aktører Råd om revegetering og etablering av blomstereng for hage- og hytteeiere Råd om skjøtsel av blomstereng og pollinatorsoner Innsamling av eget frø Spirer og småplanter av markblomster Frøproduksjon – muligheter for kontraktfrøavl
Les mer
KONTAKTPERSON
Norsk blomsterengdag 2026

Norsk blomsterengdag 2026 arrangeres på NIBIO Landvik ved Grimstad torsdag 18.juni.

Velkommen til en inspirerende fagdag med nyttige foredrag, blomsterrik feltvandring, god mat og sosialt samvær !  

Program og påmelding innen 5.juni 

NIBIO Landvik ble autorisert som frøforretning i år 2000 og hadde i mange år ansvar for tidlig oppformering av norske gras-, kløver og grønnsaksorter. På denne måten bygde vi opp landets beste frøavlskompetanse. Vi har rikholdig utstyr for frørensing og eget frølaboratorium som gjør oss i stand til å handtere småpartier av spesialfrø, f.eks. frø til blomstereng i ulike regioner.

Lenker

Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021 - 2028 Mer informasjon om blomsterengartene som NIBIO oppformerer - økologi, forekomster, jordkvaliteter mm. Idén som blomstrade – så löser Norge bristen på vilda frön - Sveriges Radio 22.08.2023

Ville norske markblomster (Plakat A4)

0.436 MB pdf

Ville norske markblomster (Plakat A3)

0.598 MB pdf

Våre frøblandinger 2026

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Trygve S. Aamlid Heidi Lie Andersen Trond Haraldsen

Sammendrag

Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.

Til dokument

Forfattere

Victoria Stornes Moen Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin

Sammendrag

Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitat til de pollinerende insektene. Et viktig spørsmål ved etablering av blomstereng er om blomsterfrø bør sås alene eller sammen med naturgras. Såing sammen med gras gir raskere dekning, men det er fare for at graset skal utkonkurrere markblomstene. Derfor er det viktig å velge konkurransesvake grasarter, -sorter og frøblandinger. De vanligste grasartene brukt til dette formålet er rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina) og engkvein (Agrostis capillaris). Målet med forsøket var å finne ut hvordan norsk sorter/populasjoner av naturgras påvirker etablering av blomstrende urter spontant og etter såing sammen med norsk blomsterfrøblanding. Konkurranseforholdet ble studert gjennom tre år i langgraseng (stor såmengde av gras og uten innsådd blomsterfrøblanding) og blomstereng (såmengde av gras redusert med 75% og med innsådd blomsterfrøblanding) i et forsøk Landvik fra 2018 til 2022. Til tross for større såmengde konkurrerte rødsvingel og sauesvingel mindre enn engkvein i etableringsfasen og ga rom for større etablering av markblomster. Med få unntak gav uforedlede populasjoner av engkvein og rødsvingel større dekning av markblomster enn norske rødsvingel- og engkveinsorter utvalgt for stor tørrstoffavling eller gode plenegenskaper. I løpet forsøksperioden ble det observert en stadig rikere blomstring. Til tross for liten såmengde av mange av artene ble fjorten av atten innsådde markblomster påvist de tre første årene etter såing av blomsterfrøblandingen. Best tilslag etter såing hadde tiriltunge etterfulgt av ryllik, prestekrage og rundbelg. Sammen med engsmelle og føllblom er dette arter som egner seg for hurtig etablering i norske blomsterenger og pollinatorsoner. Etableringen av selve demofeltet og innsamlingen av resultater ble finansiert via ‘Fra grasmark til blomstereng’ (10656). Selve rapportskrivingen ble finansiert av NIBIO Landvik gjennom NIBIO eiendom (19001 -G7).

Forfattere

Ingvild Austad Leif Hauge Ellen Johanne Svalheim Kristina Bjureke Line Rosef Trygve S. Aamlid

Sammendrag

"Norske blomsterenger" har nettopp kommet på markedet og flotte omtaler strømmer inn allerede! Boken skal inspirere til økt interesse for natur og viltvoksende vegetasjon og gi praktiske råd om hvordan det biologiske mangfoldet kan styrkes. Den gir «refleksjoner og forståelsen av ulike sammenhenger i naturen og hvilke muligheter vi selv har til å gjøre en innsats for miljøet». Les hele omtalen nedenfor. Boken har blitt til gjennom et samarbeid mellom følgende forfattere og fagmiljøer: Ingvild Austad og Leif Hauge (Høgskulen på Vestlandet HVL Institutt for miljø og naturvitskap), Kristina Bjureke (Naturhistorisk museum, Oslo ved Universitetet i Oslo), Line Rosef (Landskapsarkitektur NMBU Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU) og Ellen J. Svalheim og Trygve S. Aamlid (NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi). Vi gratulerer dem alle! Boken er finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.

Vis flere publikasjoner

Nyheter

Vis flere nyheter