NIBIO Landvik: Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø

Vi ble autorisert som frøforretning i år 2000 og hadde i mange år ansvar for tidlig oppformering av norske gras, kløver og grønnsaksorter. På denne måten bygget vi opp landets beste frøavlskompetanse.  De seinere åra har vi i tillegg til frø av godkjente sorter også arbeidet mye med stedegent ‘naturfrø’, dvs. frø av viltvoksende planter for å fremme større biologisk mangfold og til revegetering etter naturinngrep. Vi har rikholdig utstyr for frørensing og eget frølaboratorium som gjør oss i stand til å handtere småpartier av spesialfrø, for eksempel frø til blomstereng i ulike regioner.  

Vårt motto er: Norsk frø i norsk jord.

NYHETER FRA KOMPETANSESENTERET (pr. 05. april 2024)

Kva er det som spirer?

Temasiden "Spirer og småplanter av markblomster" ble lansert i en nyhetssak på NIBIO.no, 22.03.2024. 

Sola varmar, småfuglane kvitrar og graset skiftar gradvis farge frå gult til grønt. Snart tittar også dei første markblomane fram rundt om i landet. Men kva slag er dei? Det kan vere vanskeleg å skilje ei plante frå ei anna før blomane kjem. No har NIBIO lansert ei temaside som kan hjelpe deg å forstå kva som spirer.

Spirebeskrivelsene er også omtalt i siste nummer av Blyttia, tidsskriftet til Norsk botanisk forening.

Velkommen til Norsk blomsterengdag 2024

ONSDAG 19. JUNI KL 09:00 – 16:00
NIBIO Landvik, Reddalsveien 215, Grimstad
Påmeldingsfrist 7. juni

Les mer og meld deg på her: Program og påmelding
 

Ny rapport om behovet for forkjøling (stratifisering) hos frø av ulike markblomster

Av Trygve S. Aamlid

Mange flerårige markblomster er trege i etableringsfasen og både planteskoler og hageeiere har derfor begynt å lage pluggplanter av utvalgte arter. En av disse planteskolene er Reiersøl vxtr i Froland som i flere år har produsert og solgt pluggplanter basert på frø fra NIBIO Landvik. Med støtte fra Innovasjon Norge foreligger det nå en rapport om hvordan stratifisering (kjøling ved ulik temperatur og med ulik varighet av frø sådd i pluggbrett) påvirker spiringa av ulike arter.

Forsøka ble gjennomført på Reiersøl i perioden 2020-2022 og omfattet til sammen elleve arter:

• Engtjæreblom (Viscaria vulgaris) og firkantperikum (Hypericum maculatum) spirte villig og viste ikke behov for statifisering.
• Flekkgriseøre (Hypochaeris maculata), rødknapp (Knautia arvensis) og storengkall (Rhinantus major) spirte best etter en til to måneders stratifisering i mørkt kjølerom ved 4-7°C.
• Pluggplanter av engtjæreblom (7.v.), tiriltunge (midten) og engsmelle (høyre) produsert av Reiersøl vxtr.
• Engbelgvekstene gjerdevikke (Vicia sepium) og fuglevikke (Vicia cracca) var avhengig av skarifisering, dvs. behandling med sandpapir for å bryte harde frøskall. Etter at vannopptaket var sikret gjennom skarifisering, var spiringa av fuglevikke like god uten forkjøling, men gjerdevikke hadde i tillegg til harde frø også fysiologiske frøkvile og spiringa ble derfor fremmet av stratifisering i kjølerom.

• For Maria nøkleblom (Primula veris), blåknapp (Succisa pratensis), ormehode (Echium vulgare) og enghumleblom (Geum rivale) varierte stratifiseringsbehovet mellom ulike år og frøpartier.

Rapporten finner du nederst på siden under "Publikasjoner".

Abel Gizaw skal studere genetisk tilpasning og frøoverføringssoner i rød jonsokblom, blåklokke, prestekrage, ryllik og markjordbær

Av Trygve S. Aamlid

I motsetning til de genetiske studiene med ulike arter av ‘fjellfrø’ er NIBIOs inndeling av landet i frøoverføringssoner for blomsterengfrø basert på skjønn og følger i stor grad fylkesgrensene. Nå skal inndelinga studeres nærmere i det nye NIBIO-prosjektet ‘Planter til naturrestaurering’.

Abel Gizaw er ansatt som ‘post-doc’ på prosjektet.  Han er opprinnelig fra Etiopia, men har doktorgrad i planteevolusjon og jobbet flere år ved Naturhistorisk museum i Oslo. Siden september 2023 er han godt etablert på Landvik.  

Prosjektet har tre hoveddeler, nemlig:

1. Populasjonsgenetiske analyser av plantemateriale innsamla over hele landet av rød jonsokblom, blåklokke, prestekrage og ryllik. Denne delen av prosjektet vil gi et viktig korrektiv til dagens soneinndeling, og den vil også gi mer ‘kjøtt på beinet’ i forhold til anbefalingene fra ‘Vitenskapskomiteen for mat og miljø’ (2021). For noen av artene vil det kanskje vise seg at to eller flere frøoverføringssoner kan slå sammen, noe som i så fall vi forenkle og effektivisere frøavlen.
2. Feltforsøk med innsamla populasjoner av de samme artene på NIBIO stasjonene Holt (Tromsø), Tuv (Steinkjer), Fureneset (Sunnfjord), Særheim (Klepp), Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten).  På hvert av de seks stedene er det lagt ut ruter med fire ulike typer anleggsjord slik det skal være mulig å studere tilpasning til både klima, jord og samspillet mellom dem.
3. Epigenetiske effekter i markjordbær.  Dette er en grunnleggende studie der Abel vil undersøke hvordan opp-formering under fremmede klima- og jordbunnsforhold kan føre til at gener slås av og på uten at selve arvematerialet forandres.

NIBIOs kompetansesenter for blomstereng og naturfrø ønsker Abel velkommen til Landvik og ser fram til nyttig kunnskap om hvordan ulike arter tilpasser seg forholda på voksestedet.

Lenke til rapporten ligger allerede på sida med regionale frøblandinger

Vinteren er ikke dautid for den som driver med frø !

Hvis noen tror at vinteren er en rolig periode på ‘Kompetansenter for blomstereng og naturfrø’, er det fullstendig feil ! Ved siden av rådgiving, rapportskriving, søknadsskriving og forsøksplanlegging, er frørensing og frøanalyser de viktigste arbeidsoppgavene på denne årstida. I tillegg til sortimentet fra 2023 vil det i 2024 for første gang bli tilgjengelig ei artsrik blomsterfrøblanding for Hardangervidda og andre sørlige fjellstrøk, samt Regionale Robustfrøblandinger til pollinator-soner og andre større areal i Innlandet og Midt Norge (Trøndelag, Nordmøre og Romsdal).

Les mer om frørensing og frøanalyser og planlegging frøblandinger for 2024 i filen under: