Ny bok hjelper deg å lage din egen blomstereng

DSC_2057-2

Redaktør Ellen Johanne Svalheim viser fram den nye «Frøboka» sammen med to av medforfatterne, Trygve Aamlid (t.v.) og Ove Hetland (t.h.). Frøboka er utarbeidet av NIBIO, gjennom et samarbeid mellom ni forskere og ingeniører ved ulike avdelinger og divisjoner. Foto: Elise Krey Pedersen

Ønsker du å etablere din egen innsektvennlige blomstereng basert på frø fra nærområdet? Den nye «Frøboka» fra NIBIO gir deg all den hjelpen du trenger.

– Sensommeren og høsten er tiden for å samle inn frø fra ville markblomster, forteller kulturlandskapsforsker Ellen Svalheim. Sammen med åtte kolleger fra NIBIO har hun nylig publisert en håndbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng.

 

Ei frøbok utenom det vanlige

Den nye «Frøboka» gir både inspirasjon og gode råd. Boka presenter om lag 50 forskjellige markblomster som alle spiller en viktig rolle for pollinerende insekter. Mange av artene som er beskrevet, finnes over hele landet.

Dette er likevel en bok litt utenom det vanlige. Vanlige floraer fokuserer i stor grad på blomstene. Men hvordan ser de samme plantene ut når de er visne, og hvordan ser egentlig frøene ut?

Frøboka gir et spennende innblikk i plantenes biologi, når de blomstrer og setter frø, hvordan de sprer seg, og hvilke insekter som pollinerer dem. For de fleste av oss er dette en ukjent verden.

I boka kan du lese om hvordan ulike frø kan samles og tørkes. Du blir også kjent med de gamle kulturmarkene og våre viktigste grupper av pollinerende insekter. Her kan du lese om både humler, veps, tovinger, sommerfugler og bier.

Boka gir også praktiske råd til hvordan du kan etablere din egen blomstereng, og ikke minst hvordan du kan holde den ved like.

Figur_4c_Prestekrage_rødkløver_engkall_eng_Brøtan_Flesberg_ES.JPG
Slåttemarkene har et høyt innslag av markblomster og kalles derfor også for blomsterenger. I Norge har vi stor variasjon mellom ulike typer enger. Variasjonen skyldes ulike fuktighetsforhold, kalkinnhold i jorda, hvor i landet en befinner seg og hva slags skjøtsel enga har hatt. Dette er en prestekrage-rødkløver-engkall-eng i Flesberg kommune, Viken. Foto: Ellen Svalheim

Juvelene i landskapet blir færre

Ellen Svalheim har jobbet mye med oppfølging av de truede naturtypene i kulturlandskapet. En av disse er slåttemark, som er oppført som kritisk truet på Norsk rødliste for naturtyper. I areal utgjør dagens slåttemark kanskje bare et par promille av det vi hadde for hundre år siden.

– Vi har vært flinke til å følge opp handlingsplanen. I dag har vi vel rundt 1000 slåtteenger under oppfølging, men arealet er lite og områdene ligger veldig spredt, forteller Svalheim.

– For å ta vare på det biologiske mangfoldet må vi legge til rette for genetisk utveksling. Det fungerer dårlig når områdene ligger for langt fra hverandre. Derfor ønsker vi nå i større grad å henvende oss til gårdbrukere og privatpersoner. Vi må sørge for et tettere nettverk av matstasjoner for humler og andre insekter som utfører det viktige pollineringsarbeidet vi er så avhengige av.

Prestekrage.jpg
Det er nesten som en ny verden som åpner seg når man studere de ulike frøene og frøtypene. Her er det mange interessante former, farger og strukturer og ikke minst mange ulike måter frøene spres på ute i naturen for den som tar seg tid. Forfatterne håper at folk skal la seg inspirere og fascinere. Dette er frø av prestekrage (Leucantemum vulgare). Foto: Ove Hetland

Fra frøproduksjon til bokidé

– I 2017 hadde vi jobbet lenge med de truede naturtypene og vi følte at vi sto overfor et veiskille. Vi kunne ikke lenger bare skjøtte «frimerker». Vi måtte tenke landskapsøkologi. Omtrent samtidig kom rapportene om at pollinatorer var i ferd med å forsvinne og de utfordringene det ville føre med seg. Med ett var situasjonen en helt annen. Plutselig eksploderte interessen også blant folk flest.

De siste tre årene har NIBIO Landvik solgt blomsterfrø fra Sørøstlandet. Frøene er samlet inn blant annet fra artsrike slåttemarker på ulike steder i regionen og senere oppformert på forskningsstasjonen i Grimstad. I år kom frøblanding for Midt-Norge for salg, og i 2022 følger frøblandinger for Sørvestlandet, Innlandet og Nordland. I 2023 vil NIBIO lansere frøblandinger for Vestlandet og Troms og Finnmark.

– Vi har også drevet «nødtelefon» for blomsterenger og pollinatorer. Interessen fra publikum har vært enorm. Folk ønsker å bidra og lurer på hva de kan gjøre. Etterspørselen etter regionale blomsterfrø er langt større enn NIBIO Landvik klarer å levere. For tiden har vi 2-3 års ventetid. Derfor oppsto ideen om frøboka, forteller Svalheim.

– Nå må vi hjelpe folk til å samle litt frø selv! Det er både spennende og nyttig. Det er mange måter man kan gjøre det på. Man kan så ut frø direkte i svart jord, eller man kan gå veien om å lage pluggplanter. Hvis du har lite frø, kan det siste kanskje være smart. Da får du utnyttet frøene best mulig.

Figur_56_blåknapp OH.jpg
Det er ikke alltid så lett å finne igjen plantene når høsten kommer og alt er avblomstret. Dette bildet viser blåknapp (Succica pratensis)  i ulike utviklingsstadier. Foto: Ove Hetland

Vær tålmodig!

– Alle små bidrag gjør en viktig forskjell. Enhver liten blomstereng får store positive ringvirkninger, men det er viktig å være tålmodig. Husk at dette er flerårige planter som bruker lang tid på å etablere seg. Det første året kan det være vanskelig å se hva som har kommet. Du ser kanskje bare en grønn rosett eller noen grønne blader. Blomster ser man gjerne ikke før det andre eller tredje året, forteller NIBIO-forskeren.

– Etablering av blomstereng er et langvarig prosjekt som må få utvikle seg litt over tid. Kanskje flytter du noen markblomster fra en veikant inn i enga, kanskje finner du frø av nye arter som du sår inn eller lager pluggplanter av. Etter hvert dukker det opp sommerfugler, humler og mange andre insekter. Det er både spennende og inspirerende og noe helt konkret som alle kan bidra med!

– Det store engasjementet fra folk flest gir oss forskere både inspirasjon, arbeidsglede og håp, avslutter Svalheim.

KONTAKTPERSON
Frøboka_omslag.png
Frøboka - handbok for innsamling av lokale frø til insektvennlig blomstereng

Frøboka er utarbeidet av NIBIO, gjennom et samarbeid mellom ni forskere og ingeniører ved ulike avdelinger og divisjoner. Avdeling kulturlandskap og biomangfold har ledet arbeidet.

Forlag: Fagbokforlaget

Utgivelsesår: 2021

Redaktør: Ellen Johanne Svalheim

Medforfattere: Trygve S. Aamlid, Annette Bär, Bolette Bele, Kristin Daugstad, Bjørn Arild Hatteland, Marie Vestergaard Henriksen, Ove Hetland og Kristine R. Sundsdal

Antall sider: 206

Boka er utgitt med støtte fra Sparebankstiftelsen, Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet, LMD.

Figur_24a_Løvetannfro_vindspredning_Simon_Svalheim.JPG
Løvetann (Leucantemum vulgare) har lette frukter med fnokk. Dette er en hårlignende fallskjerm som gjør at fruktene (som inneholder frø) kan sveve lenge i lufta, av det aller minste vindpust. Foto: S. Svalheim
Figur_52b_Rødknapp_humlebiller_Flateland_ES.JPG
To humlebiller (Trichius fasciatus) har et opphold på en rødknapp. Humlebilla er vanlig over hele landet, og ligner som navnet sier på ei humle. Foto: Ellen Svalheim
rød jonsokblom OH.jpg
Frø av rød jonsokblom (Silene dioica). Foto: Ove Hetland
Figur_133_Karve.jpg
Frø av karve (Carum carvi). Foto: Ove Hetland

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.