Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
O Sandvik Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Rapp Petter MarumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjekt Grønt-Eksport (nå «Felleskontoret for Grønt-Eksport) ba i 1996 om at Norsk Gartnerforbund opprettet en «rådgivende gruppe for grønnsaksektoren i Norge». Denne gruppen skulle ha som oppgave å bedre samordningen av aktiviteter og bruk av offentlige midler. Gruppen skulle selv sørge for informasjon til næringen om sitt arbeid. Prosjekt Grønt-Eksport mente at en slik gruppe også ville være en viktig brikke i myndighetenes arbeid med å oppfylle de såkalte «EU-kvotene» på grønnsaker. Norsk Gartnerforbund ble valgt til gruppens sekretariat. Det ble vedtatt å bygge gruppens arbeid på en plan for forskning og utviklingsarbeid (FoU). Planteforsk ble bedt om å «føre en slik FoU-plan i pennen», i nært samarbeid med Institutt for Plantefag og Jeløy og omland forsøksring. Denne strategiske planen for forskning og utviklingsarbeid i frilandsgrønnsaker er utarbeidet for "Rådgivende gruppe for frilandsgrønnsaker" av forskningsleder Steinar Dragland i Planteforsk, i samarbeid med professor Gudmund Balvoll, forsøksringleder Tor Anton Guren, produsent Helge Henriksen og Norsk Gartnerforbunds representant Bjørnar Bjelland. Innledningen er skrevet av Bjelland, mens Balvoll har skrevet om «Grønnsakforbruk, Grønnsaker og helse, Utviklingstrekk, Effektivisering og rasjonalisering, Produksjonsområder, Konkurranseevne». Det ble utarbeidet et forslagsskjema som ble formidlet til grønnsakdyrkere og veiledere over hele landet. Det ble utfylt og innsendt 98 slike skjema. Bak flere av disse er det grupper av dyrkere eks. produsentenes kulturklubber og forsøksringer. Forslagene har dannet grunnlaget for utarbeidingen av «prioriterte tiltaksområder» innenfor hvert delmål. Det har vært full enighet i den rådgivende gruppen om det aller meste i planen. Unntaksvise dissenser fra Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, er etter samråd med gruppens leder og sekretariat, ikke tatt med.
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup B Igeland R Lebesbye Svein Erik OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
The biproduct (algal fibre) which remains after alginate extraction from seaweed contains substantial amounts of plant nutrients, including nitrogen, potassium, sulphur and some phosphorus as well as bases such as sodium, magnesium and calcium. It also contains perlite, which is used to filter out the fibre material. This gives the biproduct a high potential as a physical soil ameliorant, as demonstrated in earlier studies. This study investigated the effects of applying algal fibre at rates of 20 and 40 tonnes DM/ha in spring, on the yield and quality of potatoes and on the nutrient status of the soil at the end of the growing season. Treatments with the use of zero, half-normal and normal rates of mineral compound fertilizer were included on subplots, in order to estimate the fibre"s comparative fertilizer value. The soil used was a relatively fertile gravelly loam, with extremely low moisture holding capacity. The trial was irrigated regularly in dry periods. The weather conditions were characterised by an extremely wet spring, followed by warmer and drier conditions than normal during the remainder of the growing season. The algal fibre had a large, positive effect on the yield of potatoes. In the absence of mineral fertilizer, this amounted to increases in total tuber yield of 30% and 70% with the use of 20 and 40 tonnes DM/ha, respectively.The responses were smaller when mineral fertilizer was used, declining to 7% and 17% at the highest fertilizer level. This suggests that the effect of algal fibre was mainly due to improved nutrient supply. The yield of potatoes of a size suitable for table use (>45 mm) was especially favoured. Assuming that the effect of algal fibre was attributable mainly to its supply of nitrogen, its fertilizer value per tonne of dry matter may be interpolated as being equivalent to the use of 2-2.5 kg N in compound fertiliser. This suggests that about 20% of the nitrogen contained in the algal fibre had become available during the first growing season. Algal fibre had a positive effect on tuber DM concentration when used alone, but had a negative effect when used in conjunction with a high level of mineral fertilizer. The latter effect may be attributed to a delay in maturation due to over-optimum nutrient supply. Despite its high base content, the algal fibre had no effect on the level of the skin disorder "common scab", which is normally associated with high soil pH on light soils. Mineral fertilization, on the other hand, gave an unexpected reduction in its occurrence. The use of algal fibre considerably increased nitrogen concentrations in both haulm and tubers. Effects on other mineral contents were mostly negligible, with the exception of sodium concentration. The latter increased markedly, but this was not thought to reduce their eating quality. Soil reserves of plant-available phosphorus, potassium and calcium at harvest were not affected by the use of algal fibre, whereas that of magnesium increased slightly and that of sodium rose sharply. This led to increased electrical conductivity in the soil. The values measured were nevertheless well below the limit at which plant growth is likely to be impaired. Soil pH increased significantly, by about 0.015 units per tonne DM/ha used. Residual levels of mineralised nitrogen in the soil were increased by both algal fibre and mineral fertilizer. When no fertiizer had been used, the use of 40 tonnes DM/ha of fibre gave an increase of 35 kg N/ha in the topsoil at harvest. When the normal level of mineral fertilizer was used in addition, the figure rose to 66 kg/ha. Such reserves may be utilized by following crops if these are established soon afterwards, but may otherwise be lost through leaching during the winter.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Velkommen til Planteforsks litteraturdatabase Tittel: Rapport fra "XVIII International Grasland Congress", Manitoba og Saskatchewan, Canada 8. - 19. juni 1997, og "International Herbage Seed Production Research Group Workshop", Alberta, Canada 22. - 27. juni 1997 Publikasjonstype: Rapport Serienummer: 28/97 Utgitt: September 1997 Sidetall: 19 sider Forfatter(e): Trygve Aamlid et.al. Utgitt ved: Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avdeling Landvik Pris: NOK 50.- ISBN: 82-479-0032-7 ISSN: 0809-182X Bestilles på tlf: 37 25 77 00 Sammendrag: Den 18. internasjonale grasland-kongressen (IGC) ble arrangert i provinsene Manitoba og Saskachewan i Canada i dagene 8-19.juni 1997. I alt deltok ca 1200 utsendinger fra 84 forskjellige land. Fra Norge deltok forfatterne av denne rapporten. Første del av kongressen (8-12.juni) foregikk i Winnipeg, provinshovedstaden i Manitoba. I dagene 12-14.juni deltok de fleste på en av tre mulige ekskursjoner i Manitoba og Saskatchewan. Siste del av kongressen (16-19.juni) ble avviklet i Saskatoon, en universitetsby i det sentrale Saskatchewan. (provinshovedstaden heter Regina og ligger lenger sør). Foruten de faglige sesjonene var det en rekke utflukter både av faglig og turistmessig karakter. Disse gav en god oversikt over kanadisk landbruk og landbruksforsking. I uka etter IGC arrangerte International Herbage Seed Production Research Group (IHSPRG) en fem dagers workshop i Peace River - området i provinsene Alberta og British Columbia (markert med ellipse i kartet på s. 4). Også her var det både foredag, diskusjoner og ekskursjoner. I alt var det 35 deltakere, deriblant Lars T. Havstad og Ragnar Hillestad fra Norge. Foreliggende rapport gir fakta og personlige inntrykk fra fôrproduksjon, frøproduksjon og landbruksforskning i Canada. Ettersom Canada er et potensielt eksportmarked for norske sorter av gras og engbelgvekster, har vi tatt med et eget avsnitt om testing av norsk sortsmateriale i Canada. Endelig er det gitt korte sammendrag fra de sesjonene og innlegga på kongressen som hadde størst interesse for vårt eget forskingsarbeid og for norske forhold generelt. Forfatterne vil rette en hjertelig takk til de som var med og finansierte Canada-oppholdet. Dette gjelder Astri Frisaks fond og T.L. Johnsens legat (delfinasiering av turen til Trygve S. Aamlid), Cooperative Programme for Crop Genetic Resources Network (delfinansiering av turen til Petter Marum) og ellers våre arbeidsgivere Planteforsk og Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Lesere som ønsker kopi av artikler i `Proceedings" eller nærmere informasjon om IGC, IHSPRG eller fôr- og frøproduksjon i Canada, oppfordres til å ta kontakt. Merknad: Ingen
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Prosjektet «N-prognoser og N-rådgivning » har pågått siden 1989 og pågår fortsatt. Delprosjektet i Aust Agder omfatter 50 felt som representerer intensiv jordbruksproduksjon på lett jord. Prosjektet er vesentlig finansiert med tildelinger fra Landbruksdepartementet. Hensikten med prosjektet er å: sikre mest mulig rett N-tilførsel til korn, potet, grønnsaker og grovfor. bygge opp kunnskap for mer presis gjødslingsplanlegging. redusere N-tap og dermed forurensing fra landbruket. hovedmålet er å bedre effekten og utnyttelsen av plantenæringsstoffene. Prosjektet fremskaffer data til bruk i gjødslingsplanlegging. Prosjektet gir også en positiv virkning gjennom en holdningsendring ved nærkontakt med veiledningstjenesten og jordbrukerene. Sammendrag fra delprosjekt i Aust Agder N-gjødlingsnivået ble redusert i løpet prosjektperioden. Dette skyldes mindre gjødsling ved to kulturer samme år. N-min innholdet om høsten var i gjennomsnitt 73 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 46 og 118 kg N-min/ha. N-min innholdet om våren var i gjennomsnitt 33 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 20 og 56 kg N-min/ha. reduksjonen i N-min innholdet fra høst til vår var i gjennomsnitt 40 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom -10 og 87 kg N-min/ha. det ble påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og N-min innhold om våren. Sammenhengen var imidlertid svært liten. det ble også påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. Sammenhengen var imidlertid svært liten for glødetap og nedbør i løpet av november-februar. det ble ikke påvist sammenheng mellom tilført N eller temperatur i løpet av november-februar og N-min om våren eller reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. på grunnlag av N-min målingene i september fant en den best tilpassede N-gjødslingen for vekstene hvitkål og korn/gras med minst overskudd av N-min i jorden etter høsting. metodikken i prosjektet ikke var nøyaktig nok til å fange opp virkninger av ulik forgrøde på N-min innholdet om våren. det er rimelig å forvente sikre forskjeller i behovet for N-gjødsling på grunnlag av N-min målinger om våren også i Aust Agder. Dette vil bidra til en bedre tilpasset N-gjødsling gjennom vekstsesongen. Andre aktuelle tiltak er bruk av fangvekster der dette er mulig.
Forfattere
Nina Opstad A Nes Bjørn Hageberg G Redalen J MelandSammendrag
Våren 1989 sendte Institutt for hagebruk ved Norges landbrukshøgskole ut materiale av to eplesorter og en seleksjon til sju fruktprodusenter i de viktigste fruktdistriktene i Sør-Norge. Sortene som ble testet var "Alkmene" og "Jonamac", og seleksjonen ARX49-18 fra NLH. Som referansesort ble det brukt "Gravenstein". Veksten ble registrert ved å måle stammeomkretsen 30 cm over bakken. "Alkmene" og "Jonamac" hadde den svakeste veksten, "Gravenstein" vokste mest. Blomstermengden varierte mye mellom årene, men samlet var det "Alkmene" som hadde mest blomster. De nye sortene ble høstet ca 2 uker etter "Gravenstein", og lagret i ca 3 måneder. Smaken ble bedømt ved høsting og tre måneder seinere på tre lokaliteter. "Alkmene" fikk høge poeng på alle lokaliteter, "Gravenstein" lave. ARX49-18 ga de høgeste avlingene på nesten alle lokaliteter. "Alkmene" og "Jonamac" ga små avlinger, og hadde de minste fruktene. Med hensyn på fruktfarge hadde ARX49-18 de mest røde fruktene. Fruktfastheten var lav for alle sortene og seleksjonen. "Gravenstein" hadde de mest faste fruktene, og det var lite forskjell mellom de andre. Innholdet av oppløst tørrstoff var høgest i "Alkmene" og "Jonamac", mens "Gravenstein" hadde høgest innhold av titrerbar syre. Sortene og seleksjonen reagerte ulikt på frost i de forskjellige områdene. ARX49-18 overvintret bra alle stedene med unntak av Kise. Resistens mot sjukdom varierte mellom årene. De nye sortene var noen år sterekere mot sjukdom enn "Gravenstein". Men "Alkmene" så ut til å være svak mot Gloeosporium, og de fleste årene var både "Alkmene" og "Jonamac" mer angrepet enn "Gravenstein". Treformen var best hos "Gravenstein". De andre sortene og seleksjonen hadde slengete vekst og tynne, spinkle greiner som var vanskelig å forme. Bare i Sogn hadde ARX49-18 bedre treform enn "Gravenstein". Kvaliteten etter lagring var bedre hos de nye sortene og seleksjonen. Bare i Ullensvang kom de nye sortene dårligere ut, og "Jonamac" var like bra. ARX49-18 viste tendenser til skåld og bløt kuldeskade, men det ble ikke registrert noen angrep av Gloeosporium. "Alkmene" var mottakelig for Gloeosporium. Helhetsinntrykket var de fleste stedene bedre enn for "Gravenstein", men ble satt mye ned for "Alkmene" og "Jonamac" pga liten fruktstørrelse. I Sogn ble ARX49-18 vurdert som bedre eller lik "Gravenstein" for de aller fleste egenskapene alle årene. På grunn av smak og lagringsevne kan de likevel ikke konkurrere med de beste sortene våre.
Forfattere
G.J JonassenSammendrag
Virkningen av ulike såmengder til engsvingelfrøeng ble undersøkt i seks feltforsøk med til sammen 16 årshøstinger på ulike steder i Sørøst-Norge i åra 1971-75. Fire forskjellige såmengder fra 0,5 til 2,0 kg ble prøvd. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom ulike såmengder, men i tredje engår var det tendens til størst frøavling ved minste såmengde. I middel for alle såmengder på fire felt som ble høsta i tre engår var gjennomsnittlig frøavling i første, andre og tredje engår henholdsvis 18, 52 og 42 kg pr daa. Den lave frøavlinga i første engår skyldes bruk av dekkvekst i gjenleggsåret.