Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Dette notat søker å avklare hva de nye WTO-forhandlingene om videre liberalisering av verdenshandelen med matvarer kan bety for norsk landbrukspolitikk. Dette gjøres med utgangspunkt i et hypotetisk forhandlingsresultat som «sikrer» EUs Agenda 2000 i WTO, dvs. at forhandlingsresultatet innebærer at EU ikke må gjøre endringer i sin Agenda 2000. Dette tankeeksperiment har sin bakgrunn i Urguguay-runden hvor EU på mange måter klarte å berge CAP-reformen fra 1992. Datamaterialet er tatt fra OECDs PSE-database og OECDs Agricultural Outlook. Virkningen av Agenda 2000 er det ikke tatt hensyn til i dette materialet. Agenda 2000 inneholder i all hovedsak prisreduksjoner på korn og storfekjøtt som blir delvis kompensert gjennom direkte støtte. På denne måten framstår beregningsresultatene som et heller konservativt anslag av hva EU vil kunne godta under de kommende WTO-forhandlingene. Resultatet for norsk landbruk indikerer at korn, svinekjøtt og egg må belage seg på en betydelig større importkonkurranse enn tilfellet er i dag. For de andre kjøttslagene vil det derimot fortsatt være en viss importbeskyttelse. Utviklingen for melkeprodukter er vanskelig å forutsi på grunn av muligheten for kryssubsidiering. Det ser ut som om importbeskyttelsen er høy for smør og skummetmelkpulver, men lav for ost. Når det gjelder budsjettstøtte, synes EU å ha et langt større spillerom enn Norge. Dette skyldes blant annet de administrative prisreduksjoner i EU som følger av Agenda 2000.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Formålet med denne artikkelen har vært å undersøke kortsiktig tilpasning i mjølkeproduksjonen (grovfôrproduksjon inkludert slåttetidspunkt, fôring, avdrått og økonomisk resultat), samt hvordan tilpasningen påvirkes av endringer i priser på produkter og innsatsfaktorer, støttesystemet og mjølkekvoten. Teoretiske prinsipper for optimal tilpasning er utledet og effekter av endringer i modellparametre beskrevet. Videre er de teoretiske prinsippene illustrert med produktfunksjonsberegninger, hvor mjølkeavdrått var en funksjon av fôrstyrke og slåttetidspunkt (grovfôrkvalitet). Studien viser at i en situasjon uten kvote, fås maksimal fortjeneste ved et avdråttsnivå hvor mjølkeprisen er lik grensekostnaden, forutsatt høgere mjølkepris enn relevant gjennomsnittskostnad AC. I beregningene er det forutsatt tilførsel av surfôr etter appetitt, og økende mengder kraftfôr har negativ effekt på surfôropptaket. Lågere mjølkepris gir redusert fortjeneste og lågere optimalt avdråttsnivå, dvs. mindre tilførsel av kraftfôr som øker opptaket av surfôr. Lågere kraftfôrpris gir økt tilførsel av kraftfôr, redusert surfôropptak, høgere avdrått og økt fortjeneste. Lågere surfôrpris gir mindre tilførsel av kraftfôr, økt surfôropptak, lågere avdrått og økt fortjeneste. Dyrestøtte kan påvirke produksjonsbeslutninger ved at produksjonen blir lønnsom (også i forhold til andre produksjoner på garden), men optimal produksjonstilpasning per ku påvirkes ikke. Direkte støtte påvirker ikke produksjonstilpasningen, bortsett fra tilfeller hvor det stilles krav om drift (produksjon og/eller faktorinnsats) for å motta støtte. Ved kvotetilpasning minimeres relevant AC per kg mjølk. Endringer i mjølkeprisen påvirker ikke faktorinnsats og avdrått, men fortjeneste og mjølkekvotens skyggepris. Tildeles surfôr etter appetitt er kvalitative effekter av endringer i surfôr- og kraftfôrpriser som i en situasjon uten kvote. Lågere alternativverdi på faste ressurser og/eller økt dyrestøtte reduserer AC, avdrått/ku senkes (mindre tilførsel av kraftfôr og økt opptak av surfôr) og kutallet øker. Reduseres kvoten, når også andre skranker binder, er redusert avdrått/ku mest lønnsomt. Ved ytterligere kvotekutt, slik at bare mjølkekvoten binder, er færre kyr mest lønnsomt. […]
Sammendrag
Markedsordningen for korn har gjennomgått betydelige endringer siden 1993/94. Til tross for endringene som i hovedsak har gått i retning av deregulering, er ordningen likevel omfattende og spesiell. På den ene siden er det en omfattende regulering av førstehåndsomsetningen av korn, mens man på den andre siden har en deregulert annenhåndsomsetning. Det er grunn til å tro at dette har skapt vanskeligheter for en videre kommersiell og effektiv utvikling av korn- og kraftfôrbransjen i Norge. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon blir det foreslått at det skal etableres en ny markedsordning for korn. Utgangspunktet er det alternativ som ble utredet i en arbeidsgruppe som ble nedsatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, og som avga rapport i 1998. Dette forslaget innebærer en avvikling av dagens system med statlig kjøpeplikt for korn. [...]
Sammendrag
Forbruket av frukt og grønnsaker i Norge har hatt en positiv utvikling de siste 30 årene. Økt import som gir tilgang på et variert utvalg varer hele året, og relativt sett lavere priser kan forklare mye av denne utviklingen. Opplysningsvirksomhet om de helsemessig gunstige virkningene og bransjens reklame har sannsynligvis også medvirket til økt forbruk. Selv om frukt og grønt sett over en lengre periode viser en gunstig prisutvikling, så ser vi også at frukt og grønnsaker har øket relativt mer i pris enn andre matvarer sist på nittitallet. Debatten om matvarepriser har fokusert mye på prisutvikling og prisforskjeller på typiske grensehandelsvarer som kjøtt. Fra et ernæringspolitisk synspunkt er det viktig å fokusere også på hva som kan bidra til en gunstig prisutvikling på frukt og grønt. I denne rapporten har vi sett på hvordan prisendringer kan påvirke forbruket, og gjort en vurdering av aktuelle økonomiske virkemidler som redusert merverdiavgift og reduserte tollsatser. [...]
Forfattere
Gudbrand Lien Brian HardakerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en gjeldsundersøkelse på basis av driftsgranskingene for 1999. I 1999 omfattet statistikken i alt 970 bruk med jordbruksdrift. Av disse ble 850 bruk registrert med langsiktig gjeld. Landkreditts markedsandel for rentebærende utlån til landbruket i 1999 viser stor variasjon: regionalt, fra 33,8 % på Østlandets flatbygder til 3-4 % i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Jæren etter bruksstørrelse, der Landkreditts markedsandel stort sett øker med økende bruksstørrelse etter driftsform, med lavest andel for bruk med sau og melk og sau i kombinasjon og høyest for bruk med korn og korn og svin i kombinasjon etter alder, der Landkreditt er overrepresentert i aldersgruppa 45-55 år og underrepresentert i gruppa 35-45 år. [...]