Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Rolf Skuterud Ole Martin Eklo Olav LodeSammendrag
Biobed kan redusere avrenningen fra eventuelt søl under påfylling av plantevermiddel og ved overfylling med vann på sprøytetanken. Biobed kan ikke brukes som en tømmeplass for sprøytevæskerester. Slike rester på tanken må en tilstrebe å unngå. Men dersom det er en realitet skal de spres i felt. Dette gjøres ved å fortynne 5 ganger med vann og sprøyte det ut i den sist sprøyta åkeren. Best skjer etterfyllingen fra ekstra vanntanker på sprøyta som pumpes inn i sprøyta gjennom skylledyser i tanken. Dermed blir hele tanken reingjort før sprøyterester får tid til å tørke inn. Dette forebygger også sprøyteskader i en påfølgende kultur.
Forfattere
Rolf Skuterud Haldor FykseSammendrag
Attribut 70 WG og Monitor er begge to lovende grasdrepende preparat for selektiv bruk i hvete. De virker godt mot kveke og markrapp, men ikke alltid tilfredsstillende mot tunrapp. Monitor har i tillegg tilfredsstillende virkning mot mange av de tofrøblada ugrasartene, mens Attribut bør tilsettes en liten dose av f..eks. Express for å gi god virkning på denne ugrasgruppa. Ut ifra våre forsøksresultater har Planteforsk Plantevernet tilrådd at både Attribut og Monitor godkjennes. Rådet for plantevernmidler har imidlertid nylig, etter en helhetsvurdering hvor også data fra helse- og miljøsiden legges til grunn, avslått en godkjenning.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Sammendrag av de fleste foredragene på Plantemøtet Østlandet.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
The modification of the weed seed bank in the top soil (0-20 cm) during a six-years period including a sequence of annual crops and a perennial grass-clover ley in the rotation, were analysed in a organic cropping system after conversion to organic farming. The seed bank of dicotyledonous annual species varied from a minimum of 7200 seeds m-2, the year following a three-years period with perennial ley, to a maximum of 17600 seeds m-2, the year following a three-years period with annual crops. The number of species in the seed bank was essentially constant at 18-21 during the rotation, but the number of emerged species in the field decreased from about 19-20 during the annual crop period to a minimum of 8 in 3rd year ley, indicating a reduced input of seeds to the seed bank during the ley period. Dicotyledonous perennial weed seeds in the soil constituted only 2-3% of the seed bank. The correspondence between the soil seed bank and emerged weed plants was not straightforward. For Capsella bursa-pastoris and Chenopodium album, only 41% of the calculated correlations were significantly positive, indicating that an increase in the seed bank only occasionally can predict an increase of the actual weed flora.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Lagring utgjer ein viktig del av produksjonen innan frukt, bær, grønsaker og poteter. Det er påvist at svinn og kvalitetstap under lagring og distribusjon til friskkonsum av desse vareslaga utgjer store økonomiske tap. Rapporten omhandler synspunker på framtidig forskning innrn lagring av frukt, bær, poteter og grønsaker i Noreg, med sørskilt vekt på lagring og kvalitet
Forfattere
Lars SekseSammendrag
The paper gives a short summary of the Fourth International Cherry Symposium held in Oregon and Washington, USA on June 24-29 2001. The main topics that were presented during the symposium are summarised and discussed, and excursions and pre- and post-symposium tours likewise.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
The paper summarises a business meeting of the Working Group F14 Cherry Production under the Fruit Section in the International Society of Horticultural Science (ISHS) held during the Fourth International Cherry Symposium in Oregon and Washington, USA on June 24-29 2001. Gregory Lang, Michigan State University, USA was elected new chair of the working group susseeding Lars Sekse, and the Uludag University, Turkey was suggested as host for the next symposium in 2005.
Forfattere
A. Bleie Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for forsøk med dupping av eple i kalsiumløysing etter hausting. Resultata viste klåre kvalitetsforbetringar hjå eple etter slik kalsiumtilførsle; det vert peika på at slik handsaming av epla kan redusera svinn og kvalitetstap både under lagring og i omsetjinga.
Forfattere
Lars Sekse Eivind Vangdal A. BleieSammendrag
I 1998-sesongen vart tre av eplesorten `Aroma" sprøytte med kalsiumsalt 2-3 gonger i vekstsesongen hjå ulike dyrkarar. Epla vart hausta ved normal haustetid og kjølelagra. Prøvar vart tekne ut for kvalitetstesting, både direkte og etter lagring i romtemperatur i 1, 2 og 3 veker, ved kvart månadsskifte utetter hausten. Kvaliteten vart målt som tørrstoff- og syreinnhald, trykkfastleik og vekttap. Frukt frå tre sprøytte med kalsium hadde lågare vekttap enn prøvar frå kontroll-trea, elles fann ein ikkje sikre skilnader mellom frukt frå sprøytte og usprøytte tre. I konklusjonen vert det peika på at det i utlandet no er utvikla måleteknikkar der ein kan måla om frukta har ubalanse i mineralinnhald alt tidleg i vekstsesongen. Desse målingane kan nyttast til å justera mineralinnhaldet gjennom bladgjødsling. Slike målingar danna ikkje grunnlag for sprøytingane i dette forsøket. Det er truleg årsaka til små utslag i forsøket.