Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Artikkelen gir et kort sammendrag av resultater fra forsøk med bruk av undervarme og nyttesopp som tiltak mot råtesopper i jordbær. Råtesoppene trenger fuktighet for infeksjon og sjukdomsutvikling. Varmerør under plantene har redusert luftfuktigheten og med det betydelig redusert faren for angrep av råtesopper. Ved å bruke nyttesoppen Trichoderma harzianum mot gråskimmelsoppen (Botrytis cinerea), er antallet råtne bær blitt ytterligere redusert

Sammendrag

Det vert rapportert frå felt- og laboratorieforsøk med bekjemping av gråskimmel (Botrytis cinerea) i jordbær ved hjelp av nyttesoppane Trichoderma harzianum og Gliocladium roseum. Jamt over var det for dårleg verknad av nyttesoppane til at dei kan tilrådast i kommersiell bruk i dag. Det var lovande effekt av forbehandling av soppsporer frå T. harzianum. Dette vil verta vidare prøvd ut i forsøk.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over arealbruken og avlingsutviklingen i korn og oljevekster og ser på mulighetene framover. Det er viktig å opprettholde arealene av hvete. Det forventes en stor og relativ rask økning av oljevekstarealene, og det vil være aktuelt å starte produksjon av erter

Sammendrag

EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) ble stiftet i 1951. I forbindelse med 50-års jubileet i 2001 ble det arrangert en konferanse hvor sentrale deler av organisasjonens virksomhet ble presentert. EPPO opprettet i 1987 et panel som fikk i oppdrag å vurdere betydningen av, og å komme med anbefalinger om bekjempelsen av farlige plantepatogene bakterier som var oppført på organisisasjonens A1 og A2-liste over karanteneskadegjørere. Panelet har vært sammensatt av bakteriologer fra 12 av EPPOs medlemsland. De har hatt årlige møter, og har vurdert og gitt anbefalinger om fytosanitær status og særskilte karantenetiltak for 23 plantepatogene bakterier til EPPOs styrende organer. Panelet har gitt et vesentlig bidrag til forståelsen av betydningen av bakterier som karanteneskadegjørere på planter, og hvordan de kan bli bekjempet og utryddet. Panelt har også vært et viktig forum for diskusjon og utveksling av erfaring om slike bakterier mellom eksperter fra forskjellige deler av Europa. Det er blitt bygget nettverk mellom forskere, som også har resultert i felles forskningsprosjekter

Sammendrag

In a series of studies (Papers I-IV), insect pathogenic fungi from Norway were collected and mapped to evaluate their importance as natural control factors and their potential as microbial control agents against pest insects in Brassica vegetables. An overview of known pathogens of arthropods in Norway is also provided (Paper V).By quantifying the seasonal infection levels of Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans in a population of adult Delia radicum and Delia floralis it was revealed that S. castrans and particularly E. muscae cause high levels of mortality. Conservation and enhancement of these fungi have a potential in the control of the flies. Traps modified during the study and used to collect live adults of D. radicum and D. floralis were highly effective and selective and might be used to spread insect pathogens to control the flies.In a survey conducted in northern Norway to isolate insect pathogenic fungi from soil, more insect pathogenic fungi were found in arable fields of organically farmed soil compared to arable fields of conventionally farmed soil. Tolypocladium cylindrosporum was found more frequently when using D. floralis larvae as the bait insect than when using Galleria mellonella.In vitro studies show that 2"phenylethyl isothiocyanate inhibits the growth of both Metarhizium anisopliae and T. cylindrosporum. The effect was more pronounced for T. cylindrosporum. M. anisopliae treated G. mellonella larvae exposed to grated rutabaga resulted in lower infection by M. anisopliae. The effect of plants in the Brassicaceae was also studied in a fungi/plant/soil experiment, but roots of Beta vulgaris and Eruca vesicaria sativa do not seem to have a negative effect on the M. anisopliae and T. cylindrosporum isolates applied to the soil at the bases of the plants. Results obtained on the virulence of Norwegian hyphomycetous isolates to immature stages of D. radicum and D. floralis did not result in a selection of an isolate for further development. Promising results were, however, obtained for Norwegian Beauveria bassiana isolates tested against second instar larvae of Mamestra brassica resulting in mortality up to 70%. Several isolates should be further evaluated as potential microbial control agents

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.

Sammendrag

Planteforsk Ullensvang forskingssenter starta i 1992 prosjektet "Registrering og bekjemping av kirsebærfluge". Målet var mellom anna å samle informasjon om livssyklus og sverme-aktivitet til kirsebærfluga (Rhagoletis cerasi) for å utvikle metodar for effektiv bekjemping av dette insektet. Det vart utført registreringar av fangstar i limfeller i søtkirsebærhagar på Sørlandet i fire sesongar. Prosjektet vart finansiert av Planteforsk. Plantevernet. Klekkinga av kirsebærfluga frå pupper i jorda startar når summen av døgnmiddel av jordtemperatur i 10 cm, over 5 oC,  kjem opp mot  400 døgngrader (Baker & Miller 1978). Tal nye fluger som vert klekte på ein dag vil variere og nå eit maksimum etter om lag 14 dagar. Levetida for ei fluge er om lag 25 dagar og teoretisk vil derfor ein svermeperiode vera på om lag 55 dagar. Registreringane tyder på at det i år med mykje regn og låge temperaturar vil vera avvik frå dette, og at klekking og sverming både blir redusert og kan strekkja seg over ein lengre periode i slike år. Modellen som er utvikla for sverming av kirsebærfluga er ein matematisk/empirisk modell tilpassa ved hjelp av  klimadata og felle-registreringar. På grunnlag av vêrprognosar vil ein ved bruk av modellen kunna få varsel om svermeaktivitet.