Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det vil bli orientering om disse treslagene: Gran, serbergran, engelmannsgran, fjelledelgran og sibiredelgran. Foredraget går generelt inn på klimaraser, vekstfaktorer, sankeområder for skogsfrø og slektene gran og edelgran. Hvert treslags utbredelse, utseende, krav til voksested, valg av dyrkingsområde og proveniens, samt verdien som juletre blir gått gjennom. Valg av dyrkingsområde og proveniens vil bli prioritert
Forfattere
Stig LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. Westby Carl-Einar Amundsen A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigbjørn Strand Helge Sines Jon DietrichsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Rapporten er skrevet med utgangspunkt i en prøveforelesning for dr. scient graden 21. mars 1997. I innledningen finnes et kort historisk tilbakeblikk, herunder belyses metoder for overføring av gen og hvilke egenskaper som har vært mål for modifisering. Rapporten omfatter i utgangspunktet ikke kulturplanter som har blitt gjort herbicidresistente gjennom vanlig foredling, selv om deler av vurderingen forsåvidt vil omfatte herbicidresistente kulturplanter generelt. Konsekvensanalysen er oppdelt i direkte og indirekte effekter. Av direkte effekter blir det konkludert at det ikke er stor fare for at transgene planter blir ugras eller innvaderer naturlige habitater. På den annen side synes faren for potensiell spredning av det overførte genet v.h.a. pollenpredning til andre arter/populasjoner betydelig større. Andre direkte effekter som diskuteres er ikke-seksuell spredning av transgener («horisontal genspredning»), potensiell produksjon av toksiner, allergener o.l., bruken av markørgener og genmodifikasjoner og forutsigbarhet. Av indirekte effekter diskuteres bl.a. hvorvidt bruken av herbicidresistente kulturvekster kan være verktøy for å takle de problemene som nå finnes med herbicidresistente ugras og om bruken av transgene sorter som er resistente mot «miljøvennlige herbicider» vil føre til mindre forbruk av herbicider som er mindre ønskelig ut fra et miljøsynspunkt. Videre belyses konskvenser m.h.t. totalforbruk av herbicider, restmengder i matvarer, biologisk mangfold og faren for at bønder vil komme i et avhengighetsforhold til noen få store multinasjonale selskaper. I rapporten finnes også en etisk vurdering hvor det bl.a. blir slått fast at svært mange føler at det går en grense ved det å manipulere med genmaterialet til en organisme, og at dette er å «tukle med skaperverket» og at mange spør seg om genmanipulering er forenlig med respekt for individenes integritet og egenverdi. I relasjon til «vanlig» foredling slås det fast at artsbarriærer lettere brytes ved genmodifisering og at det ikke finnes gode verktøy for å undersøke økologiske/miljømessige konsekvenser ved utsetting av genmodifiserte organismer. Når det gjelder herbicidresistente kulturvekster, imotsetning til f.eks. insektresistente kulkturvekster, er det allikevel en hovedoppfatning at disse har gener som er såkalt «nøytrale» når planten ikke eksponeres for det gitte herbicidet.
Forfattere
Ronald Bjøru Å KarlsenSammendrag
Ull har gjennom tidene hatt svært stor betydning for folk i Norge. Men I de seinere åra er ulla mindre og mindre verdsatt, og dette har også gtt seg utslag i en jevn reduksjon av offentlige tilskudd til ull. Når det så i tillegg er innført et klassefiseringssystem på kjøtt som ganske sikkert vil styre saueavlen mot dyr med større kjøttfylde og midre vekt på ullkavalitet, har vi følt det hele som en reell trussel mot norsk ullproduksjon. Kanskje gjelder dette særlig spælsau ull, fordi hele rasen jo står i fare dersom EUROP-klassefiseringa får virke til fulle. I dag utgjør spælsau-ull ca. 800 tonn, eller en snau fjerdedel av all norskprodusert ull. Spælsau-ulla er imidlertid spesiell med sin todeling av fibrene i bunnull og dekkull, og gir større muligheter for videreforedling mot spesifikke produkter. I dag blir det aller meste (ca. 90 %) ekspotert ut av landet til en verdensmarkedspris som ligger på 6 - 11 kr. pr. kg. Etter foredlingsprosessen kan vi imidlertid kjøpe igjen spælsau-ullgarn i butikkene for flere hundre kr. pr. kg. Dette skjer samtidig som bygdene skriker etter alternative arbeidsplasser på hel- og deltid, og at det nettopp er norske produkter basert på norsk tradisjon som skal være grunnlaget for en av landets største industrier, turismen. Med bakgrunn i de overfor nevnte problemstillingene har vi prøvd å få til en blanding mellom kurs og seminar som har som mål å få folk interessert i emnet, og samtidig lære en del om teknikker og muligheter som ligger i norsk ullfordeling. De emner som er tatt opp i denne kurs/seminarpakken er derfor å regne som innførende, og vi håper å kunne komme tilbake med flere spesifikke opplegg for å forfølge tankene som vi har gjort oss om småskala foredling av norsk ull
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag