Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Få, om noen, trær er blitt så mye omtalt i litteraturen som hegg. Den har alltid vært forbundet med vår og sommer. Den intense duften av blomstrende hegg er både elsket og hatet, og man har tidligere funnet anvendelse for hegg både til pryd og nytte

Sammendrag

Når det dreier seg om tilplanting av offentlige arealer, har det vært vanlig å holde seg til gamle, prøvde arter som hestekastanje, rhododendron,lind, hagtorn, osv. Trygge og velprøvde arter gjennom adskillige år, flere av dem dessuten `innvandrere`. Visst er det vakkert når de står i full blomst, men hadde det ikke vært spennende å forsøke noe nytt? Ikke et eksotisk treslag som man ikke har erfaring med, men et treslag som vokser og trives overalt i landet, nemlig hegg med sine hvite, velluktende blomsterklaser!

Sammendrag

«Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)» er ei oppsummering av egen og andres forskning på disse artshybridenes biologi og samtidig ei rettleiing for hvordan en best dyrker dem i regulert klima under norske forhold. I del 1 har vi referert og diskutert de forskningsresultatene som er grunnlaget for de tilrådingene vi kommer med. I del 2 kommer en kort versjon av de praktiske rådene og skisser av dyrkingsopplegg uten henvisning til litteratur. Det mangeårige forskningsarbeidet på alstromeria på Planteforsk Kvithamar er både bakgrunn og grunnlag for at vi har kunnet skrive disse heftene. Arbeidet har vært finansiert av Planteforsk og av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster».

Sammendrag

Denne praktiske rettleiinga for dyrking av alstromeria i Norge utgjør del 2 av «Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)», ei oppsummering og en diskusjon av 5-års forskning og studier av kulturen på Planteforsk Kvithamar. Vi har også basert råd og konklusjoner på norske alstromeriagartneres egne ideer og erfaringer og på arbeid som er utført i andre deler av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster». Mye av dokumentasjonen og begrunnelsene for det som kan leses i rettleiinga, finnes i del 1, «Artshybridenes biologi og deres reaksjoner ved dyrking i regulert klima». Siden vi ennå har forsøk i gang og på langt nær har vært innom alle sider av produksjonen av alstromeria i veksthus, må en rekne med at dette er den første, men slett ikke den siste utgaven av rettleiinga. Fleire revisjoner og tillegg vil nok komme i nær framtid