Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Utviklinga i landbruket er som i andre næringer sterkt prega av at informasjonsteknologi blir tatt mer i bruk
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Styrkar Foss fra Rennebu fikk nylig en påskjønnelse fra Arild Larsen, Planteforsk, for sitt arbeid med å dyrke fram den nye engrapp-sorten "Knut". "Knut" vil fra 2004 være en aktuell sort for hele Trøndelag.
Forfattere
Lise Hatten Ann NorderhaugSammendrag
På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.
Forfattere
Lise Hatten Ann NorderhaugSammendrag
På grunn av en lang bosetningshistorie, ekstensiv drift og kalkrik berggrunn er det mange viktige kulturhistoriske og biologiske verdier i Vega-øygarden. Eksempler er dunvær, kalkrike enger og betydning som beite-, hekke- og myteområde for en rekke fuglearter. I dag er mange av disse verdiene truet på grunn av fraflytting og brakklegging. Å finne måter å utnytte i hvert fall en del av øygardens gamle kulturlandskap på vil være positivt sett fra flere synsvinkler og forvaltningsmessige utfordringer. Gjennom lønnsom bruk av øygarden kan man sikre distriktsbosetting og bevare viktige verdier. Fremtidige muligheter ligger også utvikling av opplevelsesturisme.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk om betydningen av kulturlandskapet for norsk jordbruk
Sammendrag
Det har dei siste åra vore auka satsing på produksjon av klyppegrønt og juletre her til lands. Etter kvart har det dukka opp ein del problem med sjukdomar og skadedyr. Lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana), krussypress (C. pisifera "Squarrosa") og kristtorn (Ilex aquifolium) er store klyppegrøntkulturar. Desse klyppegrøntkulturane og juletre er utsette for sjukdom. Dette er bakgrunnen for at kartleggingsprosjektet vart sett i gang. Kartlegginga tok til i april i 2000. Nokre prøvar vart òg tekne ut ved ei synfaring i klyppegrøntfelt i Nord Rogaland og Sunnhordland i november 1999. Totalt vart 19 klyppegrøntfelt vitja. Det vart tatt ut både plante- og jordprøvar. I tillegg til planteprøvane som vart tatt ut ved synfaringane, vart det også sendt inn mange prøvar. I alt vart 189 planteprøvar undersøkte for sopp og andre skadegjerarar, medan 14 jordprøvar vart undersøkte for nematodar. På lawsonsypress var det to dominerande skadebilete. Det eine var at baret vert blast og seinare brunt. På slike prøvar vart det funne Phytophthora spp. Desse algesoppane førte ofte til at plantene gjekk heilt ut på grunn av at rotsystemet var øydelagt. Skadeomfanget vart mellom anna i eit felt i Rogaland vurdert til 51 % daude eller skadde planter. Det andre skadebiletet på lawsonsypress var klorose og seinare nekrose i fjorårsveksten. Her viste analysar av bar magnesiummangel. Ved sterk mangel vart også årsveksten ramma. På krussypress fann ein òg ofte bar som vart gråleg og seinare brunt. I dette materialet vart det mellom anna funne einerkvistdød (Phomopsis juniperovora). Frå mellom anna USA, er det kjent at denne soppen kan føra til at planter vert sterkt skada og til og med daudar. I felt som har vore med i dette kartleggingsprosjektet, har ein sett at 100 % av krussypressplantene er meir eller mindre skadde av einerkvistdød. Det vart funne mange ulike soppar på prøvane. Dei aller fleste av desse vert ikkje rekna som patogene, men nokre av dei kan gjera skade dersom vekstane er svekte av frost, nematodar eller anna. I jordprøvane frå klyppegrøntfelta vart det funne til dels høg tettleik av nematodar. Dei fleste slektene som vart funne vert rekna som skadelege for planter, enten direkte eller i interaksjon med til dømes sopp og bakteriar.
Forfattere
Eliann Egaas Agnethe Christiansen Ole Martin Eklo Olav Lode Torsten KällqvistSammendrag
Virkning av et soppmiddel på glutation transferase i gjellene til brun ørret (Salmo trutta)
Forfattere
Kari Margrethe Munthe Hege Merete ØrpenSammendrag
Boka inneholder en liste over godkjente plantevernmidler per 09.februar 2001. Det finnes også en egen liste over hobbypreparater. Det er en egen omtale av de nytteorganismene som er i handelen. Det finnes oversikter over aktuelle midler til bekjemping av ugras, skadedyr og sjukdommer i ulike kulturer innen jordbruk, gartneri og skogbruk.
Sammendrag
Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl / l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.
Sammendrag
Gulrøtter høstet for hånd eller med maskin og utsatt for tilleggststress i form av risting i en transportsimulator ble analysert for smak, aroma og innhold av sukker, terpener, 6-methoxymellein og etanol. I tillegg ble etylenproduksjon og respirasjon målt. Gulrøtter som var stresset ved risting hadde høyere etylenproduksjon og respirasjon, høyere innhold av etanol, sukker og flere terpentyper. Dette var i samsvar med enn høyere sensorisk popengsum for smak og lukt av etanol, bittersmak, terpensmak, jordsmak, ettersmak, emmensmak og lavere poeng for syrlig smak og søtsmak etter analyse av profesjonelt smakspanel. Etanolinnhold var sterkt korrelert til etanolsmak og -lukt og til emmensmak. Av de fire sortene som ble testet viste sortene "Bolero", "Panter" og "Yucon" seg å være mest følsomme overfor mekanisk stress, mens "Napa" og "Newburg" var mest resistente. Håndhøstede gulrøtter var ikke signifikant forskjellige fra maskinhøstede med hensyn på kjemiske og sensoriske variabler. Prinsipal komponent analyse viste lite forskjeller i plasseringer for disse to behandlingene i score plottet. En digital gulrot kunne måle graden av meksnisk stress som gulrøttene ble utsatt for.