Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sammendrag for forsøkene i 2000 og sammendrag over år for sortsforsøk i vårhvete, bygg og havre på Østlandet og i Midt-Norge
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Sammendrag for 8 forsøk på Østlandet i 2000, og sammendrag for 32 forsøk over år for perioden 1997-2000
Sammendrag
Heftet er en grundig gjennomgåelse av oljevekstdyrking, herunder oljevekstenes plass i det norske jordbruket, kjemisk sammensetning, bruksområder, arter og sorter, krav til voksplass, såing, gjødsling, plantevern, høsting, innstilling av tresker og økonomi
Forfattere
T Årstad S Abrahamsen Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet
Sammendrag
Resultatene fra de to første åra i prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" (1998-2000) viste at dårlig spireevne på grunn av angrep av sopper som fører til erteflekk og ertefotsjuke (Ascochyta spp.) er det største hinder for å få til frøavl av "Aslaug" brytsukkerert på friland. Av denne grunn prøvde en i 2000 å finne fram til fungicider for å kontrollere Ascochyta i felt. Innledende in-vitro forsøk ved Planteforsk Plantevernet viste at fludoxinil + cyprodinil (Switch) og pyrimetanil (Scala) var de mest effektive fungicidene, men at også iprodion (Rovral 75 WG), prokloraz (Sportak 45 HF) og tebuconazol (Folicur 25 WG) hadde brukbar virkning mot Aschochyta spp.På dette grunnlag ble de tre handelspreparatene Rovral 75 WG, Switch og Sportak 45 HF valgt ut til feltforsøk på Landvik. Feltet ble anlagt 3.mai 2000, og soppsprøytinga ble utført med 10 dagers mellomrom i perioden 22.juni - 18.august, totalt sju ganger. Sammenlikna med usprøyta kontroll førte regelmessig sprøyting med Rovral, Switch og Sportak til en ikke-signifikant auke i frøavlinga av erter på henholdsvis 18, 14 og 8%. Til tross for en relativt kjølig og fuktig vekstsesong var det lite synlig angrep av Ascochyta i feltet, og spireevnen til ertene var like høy på usprøyta kontrollruter (89%) som på ruter med soppsprøyting (84-90%). En sjukdomsanalyse (felles for alle sprøyteledd) viste at smitte av Ascochyta var til stede på 21% av frøa, men soppen altså ikke fått utvikle seg i skadelig omfang. Parallelt med feltforsøket på friland ble det også gjennomført prebasisavl av erter i plasthus på Landvik. På et effektivt areal på 65 m2 (54 m enkeltrad) ble det her oppnådd ei frøavling på 12 kg, og spireevnen var 97%. Etter tre års arbeid med prosjektet "Frøavl av brytsukkerert" må vi dessverre konstatere at lønnsomheten er for dårlig, og risikoen for stor, til at frøavl av "Aslaug" kan anbefales på friland i Aust-Agder. Forsøka har vist at spireevnen kan bedres ved å velge riktig høsteteknikk, og særlig ved å kutte erteplantene ved rota allerede ved 60-70% vanninnhold i frøa. Nedbørsforholda i august synes likevel å være for ustabile til at frilandsproduksjon kan anbefales. Det meste realistiske alternativet synes nå å at prebasisfrøavlen fortsetter i plasthus på Landvik, mens frøavlen av sertifisert frø (bruksfrø) flyttes til varmere himmelstrøk med mindre nedbør i vekstssesongen
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen tar utgangspunkt i avlingsutviklinga ved frøavl av timotei, engsvingel, rødkløver og rødsvingel i Norge og Danmark i perioden 1981-2000. For flere av disse artene er det klare tendenser til at den positive avlingsutviklinga på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet nå er i ferd med å flate ut. Årsakene til dette blir drøftet, og det blir redegjort for frøavlsegenskapene til nåværende og framtidige sorter som frøavles i Norge. For å bedre norske sorters og norsk frøavls konkurranseevne, nasjonalt og internasjonalt, er det nødvendig å legge økt vekt på frøavlsegenskapene i foredlingsarbeidet, samt å opprettholde eller intensivere den dyrkingstekniske frøavlsforskinga i åra som kommer
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
Trygve S. Aamlid J Rønningen Rolf SkuterudSammendrag
Markrapp i engkveinfrøeng kan bekjempes ved påstrykning av Roundup med en spesialbygd bom ("weed-wiper") når høydeforskjellen mellom engkvein og markrapp er størst mulig. I begynnelsen av juni er høydeforskjellen vanligvis 10-15 cm, og bommen kan da kjøres så høyt at den bare berører markrappen. Seinere påstrykning kan gi betydelig skade på engkveinen
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tredjeårs frøeng av engsvingel bør både brennes like før vekststart og sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. Vi vet ikke hvilke insekter som gjør størst skade i engsvingelfrøenga
Forfattere
Trygve S. Aamlid E Torskenæs J ØverlandSammendrag
Tre forsøk i 1999 og 2000 viser entydig at frøeng av Ryss engrapp bør avpusses til 5 cm innen 10.september. Høstgjødsling med 5-6 kg N/daa utføres i første uke av oktober