Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Marc H. SchneiderSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J Ystaas Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Stortinget vedtok i 1994 å slå sammen Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk til Norsk institutt for planteforsking, Planteforsk, fra 01.01.95. Styret for Planteforsk utarbeidet i 1994 en strategisk plan for den nye organisasjonen. Plantevernet ble ett av 6 forskingssentra i Planteforsk. Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Særheim og Ullensvang ble de fem andre forskingssentra, Løken og Vågønes ble forskingsstasjoner, og Furuneset, Svanhovd, Sæter og Vågønes ble til fagsentra. Forskningen i Planteforsk er organisert i åtte innsatsområder. Fem innsatsområder arbeider med vekstgrupper: grovfôr, korn og oljevekster, grønnsaker og potet, frukt og bær, veksthuskulturer og grøntarealer. Plantevern, planteforedling og frøavlsforskning og landbruk i de nordligste områder er tre innsatsområder som arbeider med forskningsoppgaver på tvers av vekstgrupper. Årsmeldingene fra Statens plantevern ble tidligere trykket i Landbruksdirektørens årsmelding. Siden 1971 har det annethvert år kommet ut årsmeldinger fra Statens plantevern med informasjoner om forekomst av skadegjørere, forskning, publikasjoner, forvaltning, formidling og undervisning gjennom de siste to år. Opplysningene i disse årsmeldingene utgjør et verdifullt kildemateriale. Derfor ønsker resultatenheten Plantevernet i Planteforsk å fortsette tradisjonen med å publisere sammendrag av aktiviteten gjennom de to siste år.
Forfattere
A KåleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T. Vrålstad T. SchumacherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Repstad Ragnar EltunSammendrag
Apelsvoll forskingssenter startet i 1989 et systemforsøksprosjekt der målet var å studere «Driftsmåten sin betydning for miljø, produktkvalitet og økonomi». Første forsøksperiode gikk fra 1990 til og med 1993, andre periode fra 1994 til og med 1996. Det ble bare gjennomført mindre endringer i opplegget ved overgang til ny forsøksperiode. Ved hjelp av dyrkingssystemforskning skulle det utvikles dyrkingsmåter som: -«gir minst mogeleg tap av jord, plantenæringsstoff og plantevernmiddel -vedlikeheld og helst forbetrar jorda si produksjonsevne -gir produkt med god næringsverdi til mat og fôr, og med akseptabel lågt -innhald av plantevernmiddel og tungmetall -gir best mogeleg økonomisk resultat» NILF har hatt ansvar for beregningene som følge av siste punkt i måloppstillingen.[...]
Sammendrag
Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]
1996
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
A high trapping efficiency was found both for window traps and trunk-window traps, while the efficiency of extraction cylinders was low. Trunk-window traps are suitable for comparison of different substrates within the same forest environment, while comparative studies of different forest environments are more difficult, due to baiting effects. Window trap captures are more suitable for comparing different forest environments, but are related to ecological conditions over wide areas, and are almost unaffected by substrate conditions in the near surroundings of the traps