Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Abstract
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Authors
Tor Lunnan Anne Falk Øgaard Tore KrogstadAbstract
Eit nytt opplegg for kalium (K) ved gjødslingsplanlegging i eng er presentert med bakgrunn i ein stor forsøksserie med kaliumgjødsling. Modellen er todelt med ein kortsiktig del basert på jordanalyse for K-AL og framskriving av denne, og ein langsiktig del basert på syreløyseleg kalium (K-HNO3). Målet med arbeidet er å få betre tilpassa K-gjødsling i eng med utgangspunkt i jordanalysar, slik at uheldige effektar av overdosering blir unngått samtidig med at ein ikkje gjødslar for svakt og får avlingsnedgang. Modellen er lagt inn i gjødslingsprogrammet PlantePlan.
Authors
Nina HeibergAbstract
Effekt av vegetasjonskontroll mellom rader og ekstra nitrogen tilførsel ble undersøkt i et feltforsøk med sorten "Veten". Fjerning av vegetasjon mellom radene økte N og K konsentrasjonen i bladene og førte til økt avling. Økning av N- gjødsling utover 11,9 kg N/1000 m rad, hadde liten effekt på avling og vegetativ vekst.
Abstract
Nålefall er eit stort problem i nokre juletrefelt. Både nyplanta og hausteferdige tre kan verta skadde. Det er fleire årsakar til nålefall, mellom anna insekt, midd, Mg-mangel og soppangrep. Rustsoppar, gråskimmel, Phomopsis sp. og andre soppar som drep nåler, fører til at dei daude nålene fell av, men soppen Rhizosphaera sp. er spesielt kjent for å føra til nålefall.
Abstract
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Abstract
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle juletreartane våre er utsette. Særleg kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørsrike vekstsesongar.
Authors
Nina Heiberg Rigmor Standal Finn MågeAbstract
I et sortsforsøk ved Planteforsk Njøs ble 20 sorter og seleksjoner vurdert på grunnlag av avling, bærkvalitet og flere vegetative karakterer i tre avlingsår. Sortene "Glen Ample", "Glen Moy", "Hitra", "Stiora" og "Tambar" anbefales for dyrking for friskkonsum i Norge.
Authors
Nina Heiberg Roald LundeAbstract
Glen Ample er den beste sorten i et pågående sortsforsøk i bringebær: I hageblåbær har flere sorter brukbart resultat, men de nye australske sortene Birgitta Blue og Blue Rose modner for seint, og blir ike modne hvert år på friland. Artikkelen omtaler også teknikker for å dyrke bringebær, bjørnebær og hageblåbær dyrket i kar under klimaregulerte forhold
Abstract
Magnesiummangel fører til store skadar på forskjellege bartreartar som vert bruka til klyppegrønt. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. I beste fall krev det mykje ekstra arbeid å fjerna skadde parti. Våren 2001 vart det også meldt om mangelsymptom på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i juletrefelt. I artikkelen vert det vist symptom og diskutert kvifor det kan oppstå mangel og kva tiltak som er aktuelle.
Authors
May-Guri Saethre Trond HofsvangAbstract
Effekten av temperatur på eggleggingsoppførsel, levetid for voksne og fekunditet hos to norske popualsjoner av eplevikler, Cydia pomonella (L.), ble undersøkt i området 12,3-25oC. I tillegg ble nedre temperaturgrense (T0) og døgngrad (DD) behovet for 3 utviklingsstadier av eggene undersøkt. Resultatene viser at de norske populasjonene av eplevikler la egg ved lavere temperaturer enn tidligere rapportert fra andre land.