Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Trond Hofsvang Hege Merete ØrpenSammendrag
Som en del av den norske "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)", er det utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern for ni kulturer. Den generelle bakgrunnen for disse retningslinjene diskuteres, og retningslinjene for gulrot blir presentert i sin helhet. Ved bruk av plantevernmidler er foreslått at midlene først evalueres etter en risikoindikatormodell.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN). Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara", var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper, tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.
Forfattere
M. Abbasi Gh.A. Hedjaroude H.B. Gjærum M. SchollerSammendrag
This article lists one new Puccinia species and six otherwise noteworthy Iranian rusts fungi (Uredinales) on Poaceae. New to science is Puccinia ariorum sp. nov., a species with verrucose teliospores on Bromus danthoniae. Puccinia australis on Cleistogenes serotina, P. fragosoana on Imperata cylindrica, Uromyces ferganensis on Stipa caucasica and S. holosericea, and U. setariae-italicae on Panicum sp. and Setaria glaluca are reported for the first time for Iran. Puccinia stipae var. stipina was found for the first time on telial host (S. pennata subsp. zalesskii and S. holosericea) in Iran. Finally, a very rare species, P. schoenanthi, was found on Cymbopogon olivieri in southern Iran. All specimens are described in detail and some are documented with microphotographs.
Forfattere
H.B. GjærumSammendrag
Nineteen rust species from the following countries Australia, Canada, Etiopia, Iran, Kenya, Malaysia, Turkmenistan, U.S.A., Venezuela, Virgin Island, Zambia and Zimbabwe are reported. A new form species, Aecidium discopodii on Discopodium eremanthum, is described from Kenya. Rust species new to the cuntries, new hosts for the rust species or new to the rust species in the countries are pointed out.
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Gordon McL. Dryden Svein MathisenSammendrag
våren 1996 og 1997 beitet tre grupper med reindsyr på uhøstet innmark i 3,5 uke. Reinen hadde ulik kropssammensetning ved beitestart (avmagret eller velfødd). Beitene hadde høyt innhold av protein og reinen som var avmagret hadde en signifikant økning av kroppsmassen. gjennomsnittlig slakteprosent økte fra 48 til 51% i alle dyregruppene. Vomvekta som prosent av kroppsvekta ble redusert i løpet av beiteperioden i alle gruppene, mest hos de avmagrede reinsdyra. Nyre- og margfett avtok i dyra gjennom beiteperiodene, mens muskelmassen og slaktevekta økte. Energien i beiteplantene og fettlagrene i reinsdyra ser ut til å ha bidratt til muskelveksten.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.
Forfattere
H.A. Denmark Torgeir EdlandSammendrag
28 arter av midd i underfamilien Amblyseiinae ble innsamlet av Edland i perioden 1984-1996 i en omfattende undersøkelse av rovmidd i Norge. Fire nye arter er beskrevet og illustrert. Bestemmelsesnøkler finnes for hver slekt som har mer enn en art. Frekvensen av hver art på vertplantene de er funnet på er angitt i tabellform.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot er en vanlig plante i Norge, men det er lite kjent at denne planten kan være et alternativ til ginseng. Planten vokser godt i kjølig klima med høg luftfuktighet, og synes ikke å trives i land med høge sommertemperaturer. Formeringen kan foregå med frø eller med stiklinger. Ved Planteforsk Kise er det samlet rosenrot fra 90 steder i Norge. Enkeltplantene er formert ved kloning, og utplantet for vekst på friland i tre år. De skal da analyseres, og de beste klonene vil da bli utvalgt og formert for produksjon.