Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Dette forsøket inngår som en del av prosjektet ”Bedre tørkekvalitet” ved Moelven Soknabruket. Hensikten var å undersøke om det er mulig å redusere spredningen i sluttfuktighet hos trelast ved å iverksette tiltak under tømmersortering og/eller skur, og bestemme hvilken råstoffkvalitet det skal arbeides videre med når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsråstoff av gran. Forsøket ble gjennomført ved at 30 rotstokker og 30 midtstokker av en bestemt diameterklasse av gran ble valg tilfeldig ut på tømmertomta til Soknabruket. Disse ble delt opp i et 4x log mønster, og i de ulike registreringene inngikk det en innerplanke og en ytterplanke fra hver stokk. Forsøksmaterialet ble videre høvlet ved Bjertnæs Sag AS, og kvaliteten til høvellasten ble registrert. Det foreslås ulike modeller for sortering av virket før tørking. En av disse er å skille ytter- og innerplanker. Ved å gjøre dette, er det forventet en klar gevinst når det gjelder å tilpasse tørkeprosessen til fuktighetsinnhold i trelasten før og etter tørking, og optimalisere tørkeprosessen ut fra de kravene som blir stilt til de ulike trelastproduktene. I denne forbindelsen kan det også kan være aktuelt å ta inn stokktype i grupperingen. En annen tenkelig angrepsvinkel er å sortere direkte etter plankens fuktighet i fersk tilstand. Problemet er at det ikke foreligger noen kjent teknologi som kan måle denne med tilfredsstillende nøyaktighet. Derfor må den estimeres ut fra en kombinasjon av målte verdier og erfaringsverdier. Videre utvikling av instrumenter som kan detektere andel kjerneved automatisk i trelasten vil være av stor interesse i denne sammenhengen. Samlet sett viser forsøket at det beste kvalitetsutfallet for høvellast er å finne i innerplanker av midtstokk. I det videre arbeidet når det gjelder å undersøke muligheten for å redusere sprekk i kvist ved tørking av høvlingsvirke av gran, er det denne råstoffkvaliteten som hovedsakelig vil inngå i undersøkelsene.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Kunnskapen om hvordan gjensatte trær og busker utvikler seg over tid er liten. Likeledes vet vi lite om hvordan disse gjensatte elementer påvirker gjenveksten - planting og naturlig gjenvekst. Det er presentert et forsøksopplegg for å øke kunnskapen om disse forhold.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Virkningen av tørket og avvannet slam på vekst og utvikling av raigras og bygg er undersøkt i dyrkingsforsøk i veksthus. Gjødselvirkningen ble sammenlignet med stigende mengder Fullgjødsel 11-5-17. Avvannet slam hadde en svært god nitrogenvirkning. Stigende mengder slamtørrstoff 2, 4 og 6 tonn/daa med avvannet slam ga lineær avlingsøkning for raigras. I disse potteforsøkene tilsvarte 2 tonn slamtørrstoff/daa en nitrogenvirkning på 12-15 kg N/daa i Fullgjødsel 11-5-17. Ved bruk av tørket slam oppsto næringsmangel raskt etter spiring både for bygg og raigras og aksutviklingen hos bygg ble forsinket. Skadene på bladmassen indikerte nitrogenmangel. Avlingene som ble oppnådd med tørket slam utgjorde bare om lag 40 % av avlingsnivået med bruk av avvannet slam. Forskjellen i avlingsnivå samsvarte med innholdet av ammonium-N i slammet ved vekststart. Før tørket slam trygt kan anbefales brukt, bør en gjennomføre forsøk med startgjødsling og oppfukting av jord blandet med tørket slam i god til før vekststart. Hvis slike tiltak løser problemene med misvekst og næringsmangel, er tørket slam godt egnet til grasarealer og grøntanlegg. Til korndyrking er avvannet slam overlegent i nitrogenvirkning i forhold til tørket slam. Avvannet slam har i dette forsøket gitt klart best vekst og plantene viste ingen symptomer på næringsmangel. Bruk av umoden kompost blandet med slam ga ingen positive effekter på veksten hos raigras, men førte til avlingsreduksjon hos bygg . Slik kompost anbefales derfor ikke brukt sammen med slam.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn Høberg K. Nesjan Å. KarlsenSammendrag
Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og 2000. I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronærings-stoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra jord- og planteanalysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor og manganmangel heller ikke kan utelukkes. I vekstsesongen 2001 følges nærings-forsyningen til plantene opp spesielt ved å ta ut prøver av plantemateriale tidlig i vekstsesongen. Med bakgrunn i planteanalysene legges det opp til utprøving av bladgjødsling med mikronæringsstoffer.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2001. I 2001 var det tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom hele vekstsesongen. Åkeren sto godt fram til 16. august da det kom sterk vind og nedbør. Det oppsto da stråknekk og byggavlingene ble redusert av dette. Havreavlingene var imidlertid store og lite redusert av aksknekk. Ved kombinasjon av visuelle symptomer, planteanalyser og jordanalyser, ble det påvist områder med sikre mangler av et eller flere av næringsstoffene: fosfor, kalium, magnesium, kalsium og sink. Det ble dessuten konstatert generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Mangler på ett eller flere næringsstoffer kan langt på vei forklare avlingsforskjellene som er registrert på Øksna. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Flere virus gjør skade på økonomisk viktige kulturer i Norge. Følgende ble spesielt omtalt. Agurk: melonnekroseflekkvirus, Kalanchoe: kalanchoemosaikkvirus, Julestjerne: pointsettiamosaikkvirus og fytoplasma.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag